Fredriks alternative bimmerstråd

[Fredrik]

Biler skaper minner. Gode og dårlige, men ganske sikkert flest gode. For de av oss med noen år på baken hjelper bilminnene å holde orden på tiden. Jeg har det slik at jeg husker bilen først og deretter hva som skjedde mens vi hadde den. Da vet jeg tiåret og kan som regel resonnere meg frem til det eksakte året når minnene ble skapt. Det er egentlig litt merkelig at bilbransjen ikke bruker dette fenomenet mer i markedsføringen.

@sveigis En fin historie og jeg kjenner meg igjen. Det er både artig og litt følelsesladet å se de gamle bilene igjen. Spesielt hvis de fremstår litt presentable. Det å kjøpe en ny E28 520i ny i 1983 var et økonomisk løft. Bilen var ikke billig. Den kostet standard ca. 175000 kroner i 1983 og inflasjonsjuster svarer dette til ca. 625000 kroner i dag. Dette var ca. 2 ganger årlig gjennomsnitlig inntekt i 1983. Få hadde råd til slike prioriteringer den gangen.

Selv om vi i dag er vant til at mange har veldig dyre biler var det ikke slik før i tiden. Den store endringen kom først på midten av 90-tallet. Før dette var det stort sett bare folk fra finansbransjen, advokater og shipping som hadde råd til toppmodeller som f.eks E28 535i, som forøvrig i 1984 kostet ca. 375000 kroner eller inflasjonsjustert til ca. 1,3 millioner kroner i dag.       

Endret Juni 7 av Fredrik

[sveigis]

10 timer siden, Fredrik skrev:

Biler skaper minner. Gode og dårlige, men ganske sikkert flest gode. For de av oss med noen år på baken hjelper bilminnene å holde orden på tiden. Jeg har det slik at jeg husker bilen først og deretter hva som skjedde mens vi hadde den. Da vet jeg tiåret og kan som regel resonnere meg frem til det eksakte året når minnene ble skapt. Det er egentlig litt merkelig at bilbransjen ikke bruker dette fenomenet mer i markedsføringen.

@sveigis En fin historie og jeg kjenner meg igjen. Det er både artig og litt følelsesladet å se de gamle bilene igjen. Spesielt hvis de fremstår litt presentable. Det å kjøpe en ny E28 520i ny i 1983 var et økonomisk løft. Bilen var ikke billig. Den kostet standard ca. 175000 kroner i 1983 og inflasjonsjuster svarer dette til ca. 625000 kroner i dag. Dette var ca. 2 ganger årlig gjennomsnitlig inntekt i 1983. Få hadde råd til slike prioriteringer den gangen.

Selv om vi i dag er vant til at mange har veldig dyre biler var det ikke slik før i tiden. Den store endringen kom først på midten av 90-tallet. Før dette var det stort sett bare folk fra finansbransjen, advokater og shipping som hadde råd til toppmodeller som f.eks E28 535i, som forøvrig i 1984 kostet ca. 375000 kroner eller inflasjonsjustert til ca. 1,3 millioner kroner i dag.       

Alt er litt rart og når jeg skal finne ut ting ,må jeg tenke hvilke biler man hadde i familien osv i sin tid 😊

At det var dyre biler levner det ingen tvil om nei og jeg husker jo bare fetteren til min far som kjøpte ny fem serie i 1986 ,den kostet og den var helt ribbet for utstyr og i forhold til andre biler .

[Fredrik]

De såkale utstyrspakkene var ennå ikke funnet opp på 80-tallet. Når man den gangen skulle kjøpe en ny bil startet man i praksis med en helt ribbet bil og spesifiserte den opp etter ønske. Dette var hva man kan kalle den tyske måten å gjøre det på fordi ganske mange tyskere den gangen ønsket ikke å betale for hva de betraktet som unødvendig utstyr. 

Ergo kunne man ende opp med f.eks en Mercedes-Benz W126 S-klasse med f.eks soltak som eneste ekstrautstyr. En 300SE kunne kjøpes standard med manuelt gear, stoffinteriør og uten AC/klimaanlegg (noe som uansett var uvanlig på den tiden i Europa). Spesielt lavere motoriserte W123/W124 modeller gikk det veldig mange av helt ribbet for utstyr og hvite i lakken (standardfarge).

Japanerne var de første til å tilby hva som normalt ble betraktet som ekstrautyr som standard. Til og begynne med handlet dette primært om f.eks elektriske vinduer, en litt mer påkostet radio og kanskje et litt mer påkostet interiør (stoff). Langsomt ble tyskerne presset til å tilby mer utstyr som standard, men det tok sin tid. Først måtte vi igjennom en periode på første halvdel av 90-tallet der f.eks BMW solgte E34 518i/520i stort sett ribbet for utstyr til prisen av f.eks en Peugeot 605 3.0 med alt av utstyr.

Utrolig nok var det BMW (de tyske premium bilprodusentene) som vant den kampen og resten av historien kjenner vi. Med mer digital teknikk kom også utstyrspakkene som teknisk ofte var avhengige av hverandre. I dag må man som nybilkjøper nesten være ingeniør for å forstå hvordan utstyrspakkene henger sammen.

Endret Mandag kl. 14:12 av Fredrik

[Fredrik 90]

@sveigis

Artig opplevelse Sveigis! Jeg tenker at disse folkene du møtte på må ha vært bra oppi åra i dag hvis de hadde økonomi til å kjøpe en slik bil for 40 år siden. Den gjennomsnittlige BMW kjøper i Norge er 57 år, noe som sikkert var høyere på 80 tallet. Sett at de var i 40 årene i 1983, da må de være i 80 årene nå. 

Jeg har jo som du vet nerdet litt og loggført alle BMW med i hovedsak sekssylindret motor solgt nye i Arendal fra  og med 1975 til 2000. Auto Car i Arendal var gode og solgte mye BMW i jappetiden (1983-1988), selv om brorparten var 316, 318 og 518. Snakker vi sekssylindrede biler så ble det solgt mye 320i og forbausende mye 325i. Mens for 5-serie sin del så var det 520i som var den mest valgte sekserbilen, men innimellom så fant jeg en og annen 525i og 528i også. Også selvsagt en og annen 535i, men vi snakker tre til fire biler fra denne perioden så dette var hønsetenner. 

Når jeg grov i eierhistorikken blant de som kjøpte 520i og oppover så var det for det første mange kjente navn fra båtindustrien og eiendomsbransjen. Helt sikkert tatt ut som firmabiler eller representasjonsbiler. Men noe annet jeg fant ut er at svært få av privatpersonene som kjøpte 520i og oppover er i live i dag. Det sier meg at å gå til anskaffelse av en slik bil den gang krevde en såpass økonomi at de aller fleste naturligvis var godt oppi åra, og da selvsagt ikke i live den dag i dag. 

Når det gjelder kjøpere av nye 320i og 325i fra samme periode så var det lagt flere som var i live den dag i dag. Jeg fant ut at overraskende mange var i 20 årene når de kjøpte ny 320i eller 325i hos Auto Car på 80 tallet. Noe som gjør at de er i 60 årene i dag. Flere av dem vet jeg hvem er, og noen av de kjører fortsatt BMW men da dagens modeller. 

Endret Mandag kl. 16:44 av Fredrik 90

[sveigis]

1 time siden, Fredrik 90 skrev:

@sveigis

Artig opplevelse Sveigis! Jeg tenker at disse folkene du møtte på må ha vært bra oppi åra i dag hvis de hadde økonomi til å kjøpe en slik bil for 40 år siden. Den gjennomsnittlige BMW kjøper i Norge er 57 år, noe som sikkert var høyere på 80 tallet. Sett at de var i 40 årene i 1983, da må de være i 80 årene nå. 

Jeg har jo som du vet nerdet litt og loggført alle BMW med i hovedsak sekssylindret motor solgt nye i Arendal fra  og med 1975 til 2000. Auto Car i Arendal var gode og solgte mye BMW i jappetiden (1983-1988), selv om brorparten var 316, 318 og 518. Snakker vi sekssylindrede biler så ble det solgt mye 320i og forbausende mye 325i. Mens for 5-serie sin del så var det 520i som var den mest valgte sekserbilen, men innimellom så fant jeg en og annen 525i og 528i også. Også selvsagt en og annen 535i, men vi snakker tre til fire biler fra denne perioden så dette var hønsetenner. 

Når jeg grov i eierhistorikken blant de som kjøpte 520i og oppover så var det for det første mange kjente navn fra båtindustrien og eiendomsbransjen. Helt sikkert tatt ut som firmabiler eller representasjonsbiler. Men noe annet jeg fant ut er at svært få av privatpersonene som kjøpte 520i og oppover er i live i dag. Det sier meg at å gå til anskaffelse av en slik bil den gang krevde en såpass økonomi at de aller fleste naturligvis var godt oppi åra, og da selvsagt ikke i live den dag i dag. 

Når det gjelder kjøpere av nye 320i og 325i fra samme periode så var det lagt flere som var i live den dag i dag. Jeg fant ut at overraskende mange var i 20 årene når de kjøpte ny 320i eller 325i hos Auto Car på 80 tallet. Noe som gjør at de er i 60 årene i dag. Flere av dem vet jeg hvem er, og noen av de kjører fortsatt BMW men da dagens modeller. 

Dette var stas ja og veldig og veldig føy

Amgående alder så vil jeg tippe i midten av 70 årene ikke noe mer ,men igjen var nok unge da som nå som og kjøpte nye biler ,ikke minst så virker det jo som unge før hadde et mer fornuftig syn på penger .

Og ikke minst kanskje de hadde en ekstra inngangsbillett i form av god økonomi /arv?Hvem vet .

Stemmer det og det vet jeg du har ,noe som er kult 😊😊

Der var  jo mange pc regga BMW-er her ja både e30er med litt motor .osv .

Men etter 90 tallet så sklei jo alt ut med import osv osv .

Ikke så lett og holde kontroll da.

[Fredrik 90]

3 timer siden, sveigis skrev:

Dette var stas ja og veldig og veldig føy

Amgående alder så vil jeg tippe i midten av 70 årene ikke noe mer ,men igjen var nok unge da som nå som og kjøpte nye biler ,ikke minst så virker det jo som unge før hadde et mer fornuftig syn på penger .

Og ikke minst kanskje de hadde en ekstra inngangsbillett i form av god økonomi /arv?Hvem vet .

Stemmer det og det vet jeg du har ,noe som er kult 😊😊

Der var  jo mange pc regga BMW-er her ja både e30er med litt motor .osv .

Men etter 90 tallet så sklei jo alt ut med import osv osv .

Ikke så lett og holde kontroll da.

Ja det fantes helt klart unge folk med god økonomi før også, men likevel så har jeg ett bestemt inntrykk av at det er mer vanlig i våre dager at folk i 20-30 årene kjøper helt nye og relativt dyre biler. Mye av årsaken er nok at biler i dag er billigere sett i forhold til inntekt, samt at den generelle holdningen i samfunnet har endret seg. 

Folk var helt klart litt mer bevist på pengene før, og det førte til at folk som oftest prioriterte f eks bolig fremfor å kjøpe en fin bil. Jeg har alltid stusset på hvor unge folk var når de bygde seg ganske store og flotte hus. Hus som de bygde for å skape en familie i, la ungene vokse opp i og nyte sine eldre dager med barnebarn i. Dette er noe min generasjon i langt mindre grad driver med. Mine svigerforeldre bygde seg ett romslig 3 etasjers hus i ett populært nybygger felt (Nyskogen på Hisøy for de lokalkjente). Dette var i 1986 og de var begge 23 år gamle, han som lastebilsjåfør og hun som kontordame på sykehuset. Huset bor de i fortsatt. For å ta det i kontekst, svigerfar kjøpte ikke sin første helt nye bil før i 2001…da kjøpte han en Ford Focus 1,6 stasjonsvogn 😂 Mitt opphav kjøpte sin første nye bil i 1996, da var pappa 30 år gammel og valget ble en Audi A4 1,8T sedan. Men alt på 90 og 2000 tallet så føler jeg ting var litt i endring og de ble mer vanlig at også yngre folk kjøpte seg nyere og relativt dyre biler. 

Når det gjalt salg av nye BMW her lokalt så stoppa det ganske bara opp i 1988. Det ble f eks levert veldig lite E34 i årene fremover, det gikk fortsatt litt E30 320i og 325i men de E34 som fikk PC skilt var stort sett 518i. Det gikk ut en rød 1988 E30 M3 på PC64541, denne lever fortsatt med latterlig lav km og samme eier siden 1989. Assuranseselskapet Gard tok ut en 1988 E32 735i, står ikke som vraket hos SVV men heller ikke EU godkjent på lang tid. Også Baardsen hos Scand Boats unnet seg en E34 535i i 1988, den overlevde dessverre ikke 90 tallet og herjingene til tveitagjengen da den i dag står etterlyst av politet siden 1999. Ut over 90 tallet var det som du sier stort sett BMWer som kom inn som bruktimport som hadde stor motor. Ble litt mer fart på salget igjen mot slutten av 90 tallet, men veldig mye E36/E46 316i og 318i. E39 var stort sett 520i og noe 523i, ikke noe hvassere enn ett par 528i. (Hvor den ene lever i beste velgående på Vestlandet mens den andre ble vraket i 2022 etter bare en liten skade på høyre side foran. Eieren, som hadde eid den fra ny i 1998 ble påkjørt i sentrum og forsikringsselskapet kondemnerte bilen med 132 000 km på telleren. Helt forjævlig…en eiers manuell 528i med grått komfort interiør og så lav kjørelengde. At ingen kunne våkne og redde den, for skaden var ikke stor. Jeg så den når det var for sent, skulle på høggern for å lete etter en radio modul til Alpinaen og der sto den faen meg på lecablokker i ett hjørne uten dører og interiør. En fattig trøst er at den ble ribba ganske godt før den gikk i pressa, så mange fikk tak i fine deler her. Forrige eier så jeg sist i en LCI G30 545e forresten, det var litt kult da 👍

Lang avsporing dette men..

[Rune-K]

Jeg tror jeg har nevnt det før men jeg la merke til en litt spesiell ting i de årene jeg var høgger. Stort sett alle E28 med litt motor hadde et klistremerke som hadde noe med flyvning og piloter og gjøre. Om det var SAS simulatorsenter eller noe med jagerfly og F16 å gjøre. Når jeg kjørte E28 525 selv også så kjøpte jeg en delebil en gang. Vedkommende jeg kjøpte den av hadde vært pilot og hadde kjøpt den ny.

Skal også sies at når søskenbarnet mitt kom tilbake fra USA i 1988 som ferdig utdannet jagerpilot så var det første han gjorde og kjøpe en brukt 528I.

[Fredrik]

Vi har ganske mange ganger tidligere diskutert den såkalte "jappetiden" på 80-tallet der folk slo seg løs og bl.a kjøpte dyre biler og hus. Den begynte i 1984 og sluttet brått med det økonomiske krakket 19 oktober 1987 da Dow Jones indeksen på New York børsen styrtet nesten 23%. 

Ordet "japp" i f.eks jappetiden var forøvrig en norskifisering av det engelske akronymet "YAP" som sto for Young Aspiring Professional. Overordnet unge ambisiøse og individualistiske mennesker med holdninger som mer enn tidligere handlet om personlig gevinst. Som man forstår medførte tidsperioden 1984-1987 også sosiale og økonomiske endringer i befolkningen.

Men hva var det som i Norge lå til grunn for jappetiden der folk kunne slippe seg løs økonomisk? Først og fremst handlet det om at den borgerlige regjeringen Willoch (1981-1986) opphevet kredittrestriksjonene som regulerte bankenes utlån. Målet var et friere marked som siden krigen hadde vært strengt statlig regulert med bl.a store begrensninger på hvor mye penger bankene kunne låne ut. Staten dikterte også renter og betingelser.

Kort oppsummert avviklet regjeringen utlånsreguleringen, plasseringsplikten (bankene var tvunget til å kjøpe statsobligasjoner) og rentenormeringen. 

Konsekvensene av regjeringens beslutninger var en massiv og ukontrollert vekst i nordmenns låneopptak, kombinert med stigende boligpriser. Dette førte ultimativt til en bankrise godt hjulpet av børskraket i 1987, som vi skulle et godt stykke inn på 90-tallet før var over.

Før jappetiden var det ingen selvfølge at man fikk lån til hus og bil. De private bankene opererte ofte med at man måtte anbefales av andre respekterte kunder av banken eller samfunnet for å kunne låne penger. Dette førte naturligvis til forskjellsbehandling og liten økonomisk mobilisering i samfunnet. De sosioøkonomiske forskjellene på by og land var også mye større enn de er i dag.

Som man kan se korresponderer forholdene før, under og etter jappetiden ganske godt med de observasjonene bl.a Fredrik 90 har gjort med bilene i tidsperioden. De forklarer også hvorfor mange før 80-tallet måtte vise økonomisk måtehold på en helt annen måte enn hva vi er vant til i dag. 

Endret Tirsdag kl. 04:48 av Fredrik