Gå til innhold

Fredriks alternative bimmerstråd


Fredrik
 Share

Anbefalte innlegg

Jeg vil ha! Den nye Mazda MX-5 er genial i all sin enkelhet og 25 år etter at jeg kjøpte min MX-5 (som var en av de første i Norge) er jeg mer enn klar for en ny runde med fantastisk fahrfreude. Jeg liker også den kjekke og demonstrative måten Carlos Lago åpner taket på. Enklere og fortere kan det ikke gjøres... :)

 

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

BMW's nye motorserier følger alle en fast konfigurasjon på 0,5 liter slagvolum pr. sylinder enten det gjelder 3, 4, 6 eller 8 sylindrede motorer (diesel og bensin). Vi har drøftet dette fenomenet tidligere i tråden og i forumet ellers, men jeg kom tilfeldigvis over en artikkel i Car and Driver som forklarer hvorfor dette er så viktig for bilprodusentene (altså ikke kun BMW)... :)

 

http://blog.caranddriver.com/why-0-5-liter-cylinders-will-soon-dominate-automotive-engine-design/?src=spr_TWITTER&spr_id=219573282

 

Litt av et leketøy... og for de som ikke vet det var Messerschmitt Me 262 Schwalbe/Sturmvogel anno 1942 verdens første operative jetfly. Det finnes også et par restaurerte ekte varianter av flyet, men motorene er dessverre moderne (trolig av sikkerhetshensyn)... :)

 

 

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel ikke noen nyhet at 0,5 liter er omtrent optimalt. Husker jeg leste litt om dette i en artikkel og det må være snart 25 år siden. Konklusjonene var den samme der. 0,5 liter er den optimale størrelsen. Det må ha vært så lenge siden for de tok bl.a. opp Porsche 944 motoren og Volvo 230 motoren som litt for store til og ha kun 4 sylindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt at du har hatt serie III. Hadde en gul 88 i endel år, planen var å sette den istand på merkeverksted men det ble rett og slett for dyrt. Ønsker meg virkelig en LR igjen, tenker på en serie 1/2/3 som kombinert kosebil og brukis. Genialt at den kan brukes til å hente ved, sette ut båten og kjøre søppel med, det er det ikke så mange veteranbiler som kan skilte med. Har også hatt en Discovery II, det var virkelig min øyensten. Kjøpt ny av min far og jeg overtok den når han kjøpte ny bil.Gnikket og pusset på den hele tiden, vil tørre å påstå at den var så strøken en 14 år gammel bil kan være når jeg solgte den minus en dårlig lakkjobb over frontruten. Solgte den til en LR-entusiast og angret med en gang. Har tenkt på denne bilen hver dag siden. Hadde egentlig tenkt å kjøpe den tilbake, men nye eier har virkelig brukt den, for å si det sånn ;) Land Rover er min absolutte favorittbil- litt miljøskadet er jeg nok av min far som abonnerte på alt av LR-blader og virkelig brukte bilen.

 

Miljøet rundt bilene er også noe for seg selv noe som best kan beskrives med en opplevelse jeg hadde med min D2. Dynamoreimen røk et godt stykke hjemmefra og jeg la ut en post på LRforum. Etter 4 minutter var det to lokale helter som svarte og stilte opp med biltralle og trekkbil og fikk fraktet bilen til verksted. Til sammenligning kunne NAF slepe den til merkeverksted om 6 timer og skulle ha 1500 i egenandel for å slepe den 500 meter. Bilen ble fikset, og et år etterpå fikk jeg en henvendelse fra en av redningsmennene som beklaget at jeg måtte betale for leie av tilhenger og lovet gode priser om jeg trenger å leie henger igjen. Dette er en veldig god beskrivelse av miljøet rundt LR og absolutt ikke et engagstilfelle.

 

Mye vasing her som du selfølgelig må slette om det bare er forsøpling :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida... absolutt ikke! Jeg synes bare at det er morsomt å møte/høre fra andre som også er interessert i klassiske Land Rovere. Disse bilene er såpass spesielle at de langt fra passer for alle. Man skal være litt spesielt interessert i skikkelig oldschool 4x4 for å la seg imponere av spesielt de eldre Land Rover generasjonene som f.eks Series III. Jeg elsker disse bilene og jeg synes også at stilen de representerer er både befriende annerledes og kul... :)

 

Rune-K: Motorfabrikantene har helt sikkert i lang tid kjent til det optimale forholdet mellom slaglengde og boring, men det har i de senere årene kommet nye argumenter for en relativ økning av slaglenden for bedre utnyttelse av drivstoffet i forbindelse med spesielt drivstofføkonomi og utslippskrav. At man i tillegg kan harmonere slagvolumet med ulike skatteregler i forskjellige land og ikke minst redusere antall ulike deler i motorene på tvers av motorseriene er nok nesten like viktig. Nå er det nesten "one size fits all" hos BMW. Det er snart rekkefirere på to liter over hele linjen enten det er snakk om bensinmotorer eller dieselmotorer. 

 

Porsches gamle 944 rekkefirer på 2479 cm3 var faktisk basert på den ene sylinderbanken fra V8 motoren i 928S modellen (4664 cm3). Hvert enkelt stempel hadde dermed et slagvolum på knapt 620 cm3. I forbindelse med 944 S2 varianten ble motoren boret opp til 2990 cm3. Ergo fikk hvert stempel et slagvolum på intet mindre enn 747 cm3. Det er ganske radikalt i en sportsbil og da modellen ble presentert i 1988 var slagvolumet pr. sylinder verdens største for en personbil i serieproduksjon. Begge variantene hadde imidlertid bruk for balanseaksler som var patentert av Mitsubishi.

 

BMW hadde på sin side i mange år den lille M20B20 rekkesekseren på 1990 cm3. Hvert stempel hadde et slagvolum på knapt 332 cm3 og stort mer silkebløt motorgang kan man vanskelig oppleve med andre motorer selv om BMW også hadde andre motorer med nogenlunde tilsvarende lite slagvolum pr. sylinder. Den kortlivede M60B30 V8 motoren på 2997 cm3 hadde et slagvolum pr. sylinder på knapt 375 cm3.

 

Ferraris Tipo 168/62 V12 motor (250 Testa Rossa og GTO) på 2953 cm3 tror jeg har noe nær en rekord i denne sammenhengen. Slagvolumet pr. sylinder er bare 246 cm3 og med 12 sylindre er motorlyden helt fantastisk... :)

 

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Back in business... iallefall for et par dager. Her har det blitt postet flere interessante innlegg mens jeg har vært på ferie og veldig artig er det. Jeg vil svare på noen av disse, men begynner med det siste fordi det er mest relevant i forhold til hva jeg har opplevd den siste uken. Vi endret planene for denne delen av ferien flere ganger, men endte opp med å besøke Hamburg, Amsterdam, Freiburg, Cotignac og Heidelberg (+ selvfølgelig flere andre byer som vi kort var innom på vår tur sydover). Totalt kjørte vi ca. 4500 km med en praktisk talt helt ny 2015 320d xDrive Touring (Sport).

 

Det var sannelig en blandet opplevelse... noe veldig bra og positivt, men dessverre mest negativt. Bilen gjennomførte turen 100% uten problemer (selvfølgelig), men jeg ble langt fra imponert over hva slags kjøreopplevelse bilen totalt sett leverer. B47D20 motoren som yter 190 HK ved 4000 rpm og 400 Nm mellom 1750 og 2500 rpm er en fin konstruksjon som spesielt imponerer med gode spurtegenskaper over 3000 rpm. At den er sterk på lavt turtall er en selvfølge, men at den også leverer skikkelig over 3000 rpm er mer overraskende. Akselerasjonen denne motoren gir i 5. gear fra rundt 120 Km/t er intet annet enn imponerende og man kjører fra biler med langt større og sterkere motorer. 

 

Apropos gearkasse så var den i vårt tilfelle manuell og med 6 gear. Dette var også et krav fra min side da jeg undersøkte muligheten for å leie en F31 320d av Sixt i Flensburg. At den i tillegg hadde xDrive var av mindre betydning, men allikevel litt artig. I tillegg hadde bilen panoramatak, stoffseter (et stort + i min bok), stor navi (nok et stort + i min bok) og var en Sportline med dobbelteker 397 18" felger (jeg er mindre imponert over akkurat dette, men det kommer jeg tilbake til). BiXenon, sportseter, sportsratt og ulike kjøreprogrammer er andre trivialiteter som bilen også hadde, men dette hører til standardutstyret i forbindelse med Sportline (iallefall i Tyskland... tror jeg).

 

Anyway... gearkassen var tung i skiftene og langt fra like smoot og slick som jeg husker fra da vår tidligere 2003 E46 318d Touring var like ny. Man merker at gearkassen er bygget for et stort dreiemoment og dette er ingen fordel når man skal kjøre fort på trange og svingete sydfranske veier. Bilens størrelse og vekt er heller ingen fordel på disse veiene og det krever endel selvtillit å utnytte bilens potensiale fullt ut. Enormt stor er forskjellen ikke rent konkret (F31 320d xDrive er 75 Kg tyngre og 7,2 cm bredere enn E46 318d Touring), men den føles mye, mye tyngre og langt bredere enn de faktiske tallene tilsier. Årsaken til dette er sammensatt, men det er ingen tvil om at dagens 320d kan kjøres svært hurtig selv på trange og små landeveier. Utfordringen er manglende feedback fra styringen og understelet... stort sett alt av tilbakemeldinger filtreres bort og det er vanskelig å akseptere. Iallefall for meg som har lang erfaring med litt eldre 3-serier (E30, E36 og E46) og den langt mer ufiltrerte kjøreopplevelsen disse bilene gir.

 

Jeg irriterte meg også over hvor satt og tung bilen er med 18" felger (225/45-18 runflat dekk). Dynamisk er bilen suveren i sportprogrammet... det går som på skinner, men feedback fra styring og understel... nada. Det slår imidlertid tilbake over større ujevnheter, men på en heller utrivelig måte og det hjelper heller ikke å stille kjøreprogrammet inn på comfort. Et skikkelig kalibrert oldschool understel (uten alt for store dekk) gjør dette med langt større finesse, men det går nok heller ikke så fort. Dette er et tankekors som er verdt å filosofere litt over synes jeg... høy hastighet og massiv progresjon kontra ordentlig feedback fra styring og understel.

 

Styringen er også temmelig "død" rundt midtpunktet. Det går rett frem, men man merker det ikke i rattet. Man merker heller ikke i rattet at man svinger og det er virkelig trist med tanke på hvor geniale tidligere BMW modeller var på dette området. Igjen... når dette er sagt er det ingen tvil om at styringen er presis og utrolig bra vektet i spesielt sportprogrammet. Man må derfor ha erfaring med eldre BMW'er for å forstå hva min kritikk går ut på i forhold til manglende klassisk BMW fahrfreude. Den er ikke eksisterende når det gjelder styring og understel på E31 (iallefall med xDrive) og det er litt trist.

 

Designet (eksteriøret og interiøret) er imidlertid suverent. Jeg elsker fronten på F30/31 LCI (spesielt med BiXenon/LED) og som Touring er resten av bilen også svært harmonisk og nydelig designet. Føreropplevelsen bak instrumentpanelet og midtkonsollen samt den store navigasjonen er fantastisk og helt klart noe av det beste BMW har prestert frem til nå. Apropos den store navigasjonen så hadde vår bil BMW ConnectedDrive i full skala og tilbakemeldingene man får enten det gjelder alternative veier for å spare tid, mulige steder for en varm kopp kaffe eller enkel tilkobling til Spotify er helt... og da mener jeg helt suverent. Dette systemet tok oss igjennom et ferieplaget Europa uten at vi brukte mer enn 10 minutter i kø. Det gikk på kryss og tvers på motorveiene nedover Frankrike før og etter Lyon, men totalt uten antydning til skikkelige køer (og de var garantert der). Tilsvarende også hele veien tilbake fra Cannes til Flensburg... fantastisk!

 

Jeg skal ikke ta dinside.no for å være et sannhetsvitne når det gjelder min oppfatning av F30/31, men litt interessant er det at deres opplevelse av bilen (dog en 2016 340i) et par uker senere langt på vei korresponderer med min erfaring. Kort oppsummert:... det går fort, presist og effektivt, men styrefølelsen er fraværende og bilen er mer Autobahncruiser enn sportslig anlagt. De fremhever også hvor bra de ulike delene av BMW Connected Drive har blitt... :)

 

http://www.dinside.no/934329/test-fornyet-bmw-3-serie-ved-340i

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropos Messerschmitt Me 262 (jeg blir jo litt inspirert) så hadde de allierte ikke et tilsvarende fly under den andre verdenskrigen (hvis vi ser bort fra britiske Gloster Meteor og de Havilland Vampire som begge kom for sent til å få avgjørende betydning for krigen). Det nærmeste var derfor North American Aviation P-51 Mustang B/C (eller versjon II/III) som hadde en britisk Rolls-Royce Merlin motor istedenfor en amerikansk Allison V-1710 motor til og begynne med. Med Merlin motoren klarte P-51 en topphastighet på ca. 700 Km/t mot Me 262'ens 900 Km/t. Det at P-51 også fikk en Rolls-Royce Merlin motor (dog bygget på lisens av Packard i USA) er interessant fordi alle de tre mest suksessrike britiske jager og angrepsflyene også brukte denne motoren. Hawker Hurricane (som var britenes reelle arbeidshest når det gjaldt jagerfly) hadde denne motoren, Supermarine Spitfire hadde denne motoren og det hadde også de Havilland Mosquito (sogar to stk.) samt en hel rekke andre fly som bl.a Avro Lancaster, Bristol Beaufighter og Vickers Wellington.

 

Britene forsøkte å standardisere antall motorer i motsetning til tyskerne som hadde temmelig mange forskjellige motorer (inkl. BMW's 801 14 sylindrede sjernemotor på 42 liter i bl.a Focke-Wulf Fw 190). Rolls-Royce Merlin V12 motoren på 27 liter gjennomgikk flere moderniseringer fra den først ble tatt i bruk i 1933 til den ble faset ut i 1950. Den mest signifikante utviklingen var da "Griffon" varianten på 37 liter kom i 1938 (les: et slagvolum på over tre liter pr. sylinder er alltid interessant i bensinmotorer). I praksis var det snakk om to parallelle utviklingslinjer av motoren. Rolls-Royce produserte "Griffon" frem tom. 1955 da jetalderen for alvor kom med de Havilland Vampire og ikke minst North American F-86 Sabre og sovjettiske Mikoyan-Gurevich MiG 9, 15 og 17. Britene hadde en selvstendig utvikling av deres jetfly og jetmotorer, mens amerikanerne, franskmennene (Dassault Mirage III) og russerne bygget direkte videre på tyske konsepter (altså fly og tegninger som krigsbytte) som f.eks Me 262 og ikke minst BMW 003 jetmotoren.

 

Det jeg liker best med disse gamle flyene er at teknikken, lyder og lukter er så nærværende. Alt er manuelt og man merker direkte at motoren og mekanikken arbeider... ikke ulikt f.eks en klassisk Land Rover eller eldre BMW. Det går ikke så fort og er ikke like effektivt som moderne pendanter, men du verden så artig, sjarmerende og ikke minst involverende... :)

 

 

 

 

 

 

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg har vært inne på et par ganger tidligere i tråden er det om noen få måneder slutt for produksjonen av den klassiske Land Rover Defender (dagens navn på et gammelt konsept). Dette markeres naturligvis av mange i bilpressen på forskjellige måter. Jeg har litt sansen for måten britiske Autocar gjør dette ved å kjøre en Defender til de Ytre Hebridene i Skottland... :)

 

http://www.autocar.co.uk/car-news/anything-goes/land-rover-defender-special-crossing-atlantic-plus-video

 

 

Apropos BMW innflytelse så finnes den også i Defender. M52B28 bensinrekkesekseren ble originalt levert til Defender på det sydafrikanske markedet... :)

 

gallery_38233_76_54016.jpg

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den autofile delen av sommeren har for min del hatt tre hendelser hvorav den ene inneholder et aldri så lite dilemma. Jeg tillater meg å lufte dette her for å høre hva dere ville ha gjort. Si til hvis det ikke passer i tråden – jeg vil da slette innlegget og ta det et annet sted.

 

Først gjorde jeg noe jeg egentlig hadde lovet meg selv ikke å gjøre: fikk en prøvetur i en Tesla P85D. Jeg kan bare tilslutte meg det som allerede har blitt skrevet om bil 2.0. En meget positiv opplevelse og helt ubegripelig akselerasjon. Det er første gang noen sinne jeg har blitt uvel i bil når jeg selv har sittet bak rattet! Jeg syns også at bygge- og materialkvaliteten var helt glimrende. Alt-i alt en fantastisk bil, men det burde den også være med tanke på at en fully loaded Tesla nå har passert millionen – uten avgifter og MVA.

 

Likevel er det underlige at ”må ha” følelsen har uteblitt etterpå. Jeg er usikker på hvorfor. Er det den manglende motorlyden, eller er det fordi prisen uansett er uten for rekkevidde for min del? Vet ikke, men objektivt sett hadde det vært en kongebil for meg.

 

Neste hendelse var et hyggelig bilkjøp til min bedre halvdel. Hun har en stund gnålt litt over at den Audi A2 hun vanligvis ratter er for liten og for lite tøff. Ved et tilfelle kom jeg over en særdeles velholdt 2006-modell BMW X3 som hadde kjørt under 80k som ekstrabil til et voksent par. 2.5 liters rekkesekser på ferdig raffinert drivstoff gjør den til et særdeles hyggelig bekjentskap for både konen og meg.

 

post-69487-0-20978100-1439644287_thumb.j

post-69487-0-70894200-1439644301_thumb.j

post-69487-0-61209700-1439644311_thumb.j

post-69487-0-25003800-1439644322_thumb.j

 

Og så til dilemmaet: Som tidligere beskrevet så kjøpte jeg for snart 5 måneder siden en Citroën C6. En i utgangspunktet fantastisk bil og veldig annerledes enn noen BMW. Problemet med min C6 er at det har vært en tilsynelatende uendelig rekke med feil og på intet tidspunkt i mitt eie har den vært feilfri. Jeg kjøpte den heldigvis av en seriøs forhandler med garanti. Jeg har ikke noe å utsette på deres håndtering av saken – har kopi av internregningene de har på bilen og det er gått med nærmere 150k i utgifter. I løpet av de 5 måneder har den sikkert vært på verksted i nærmere 2 måneder da det ofte er leveringstid på deler. Det har vært elektriske problemer som fx cruise control, navigasjon (som kostede rundt 40k å bytte) og alarm. Det har vært avfjæringsproblemer med hydraulikklekkasje, hjullager og bærekugler. Det har vært motorproblemer med ulyder og en kjølevannlekkasje som ødela sommerferien og gjorde at bilen måtte hentes av Falck i Kragerø (regningen på 9k tok forhandleren). I tillegg har det vært en masse småting og sikkert også ting jeg har fortrengt akkurat nå. Jo forresten – bremseskiver og klosser hele veien rundt er også byttet i tillegg til noen stag.

 

I onsdags hentet jeg bilen på verkstedet og da skulle alle feil være rettet. Det passet fint da jeg denne helgen skulle kjøre fra Oslo til København gjennom Sverige – 55 mil på motorvei som burde passe glimrende for C6’en.

 

Vel – raskt kom det en ny hastighetsavhengig ulyd i bilen som sikkert er et hjullager foran eller noe tilsvarende. Samtidig har cruise controllen funnet det for godt å streike hvilket er noe dritt på en motorveisetappe hvor det er greit å ligge rett under førerkortgrensen. Jeg ble med én gang veldig irritert og tenkte at nå var grensen nået – C6’en må bort!

 

Jeg har kjørt Oslo – København 100 ganger og da jeg nærmet meg slutten på turen så slo det meg at jeg var veldig lite sliten på tross av problemene. C6’en er rett og slett et unikum i komfort når det handler om å cruise i 140-150 på motorvei. Jeg har kjørt over 10.000 km i BMW 7-serie på Autobahn i Tyskland og det er også en fantastisk opplevelse men når det gjelder komfort så blir den grundig slått av C6’en.

 

Dilemmaet er at jeg må velge mellom to alternativer:

 

1) Levere bilen på verksted for n’te gang. De er veldig imøtekommende og vil helt sikkert fikse problemet uten kostnad for meg. Problemet er at garantien ikke varer evig og om kort tid er deg meg selv som må betale for alle fremtidige utgifter.

 

2) På grunn av alle problemene har forhandleren tilbudt seg å kjøpe bilen tilbake. Prisen er noe lavere enn det jeg selv ga men jeg syns det er et fair tilbud og tapet klarer jeg fint å leve med. Objektivt sett trenger jeg ikke bilen – spesielt etter at vi kjøpte X3’en.

 

All fornuft tilsier at jeg skal levere bilen tilbake, se på bilkjøpet som en feiltakelse og vite at når jeg en gang sitter på gamlehjemmet så er jeg én av de få som har eid en hydropneumatisk stor Citroën.

 

På den annen side så er bilen fantastisk flott å se på og har uovertruffen komfort når den bare virker. Med alt det som er skiftet (og ganske mye av tingene må regnes som slitedeler) så er bilen egentlig bedre nå enn da jeg kjøpte den. Hvor mye mer kan gå i stykker? Sikkert uendelig mye, men når jeg leser på diverse C6-fora så får jeg inntrykk av at jeg må ha vært veldig uheldig og at det er mange andre som nyter sin C6 uten de store problemene.

 

Hva hadde dere gjort?

Endret av RNJ
Lenke til kommentar
Del på andre sider

C6 er en kul bil, ingen tvil. Jeg vet at hadde det vært meg ville jeg levert tilbake, da jeg faktisk ikke orker å kjøre rundt å vite at noe kan streike når som helst. Samtidig at mye tid går på verksted. Men du kjenner vel på magefølelsen selv hva du burde.
Ellers gratulerer med X3, den så ut til å være i fin stand :)
Jeg har lagt hele bilprosjektet mitt på hylla, vurderte alt fra 508 rxh og DS5 hybrid til A4 Quattro og F31. Min Hyundai Veloster skal få slite i noen år til, etter en skikkelig grundig vask idag, ble jeg minnet på hvor herlig den egentlig er. Den skiller seg ut og at den er asymetrisk(dørene) er igrunn bare skikkelig kult, selv om det ikke alltid er like praktisk. :)

post-43083-0-42603900-1439647665_thumb.j

Endret av Marius2002
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et fint innlegg i tråden RNJ med en interessant problemstilling og gratulerer med X3'en. Jeg tror jeg ville ha solgt C6'en, men ikke nødvendigvis oppfattet bilen som et feilkjøp. Den er en opplevelse som er verdt å få med seg hvis man bare er litt mer enn normalt interessert i biler. Det at du er en av de få som kan selge en slik bil uten et alt for stort tap er dermed bare å notere som et stort + i margen. Historien du forteller om problemene med C6'en er dessverre mer regelen enn unntaket når det gjelder de store og komplekse Citroën modellene. Det er ikke uten grunn at folk sier at de har et hat-kjærlighetsforhold til disse bilene. Når du om kort tid er helt på egenhånd med regningene tror jeg at hatet hurtig vil ta overhånd og det ville være dumt mhp. at bilen ellers er en stor opplevelse (når det meste virker på den)... :)

 

Din erfaring med den aktuelle bilforhandleren er også en temmelig stor opplevelse. De burde absolutt berømmes for å gi kundene en flott service... :)

 

Vi har forøvrig kjørt nærmere 30000 Km med vår C4 Cactus. Totalt uten problemer av noe slag, men så er det også en temmelig enkel bil uten avansert teknikk som på C6'en. Som alminnelig bruksbil er den genial og jeg har lagt merke til at det etterhvert er temmelig mange Cactuser her i DK. Det er ikke overraskende når man ser hva man får for pengene og hvor populært Citroën som bilmerke er. Akkurat på dette området er Norge og Danmark to helt forskjellige verdener på godt og vondt. I en perfekt verden ville jeg imidlertid ha kjøpt en Tesla Model S. Den er på mange måter som en moderne Citroën DS... like revolusjonerende og like fantastisk... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Artig at dere liker TMS P85D, og gir den gode skussmål ift at det er et stort steg i riktig retning hva biler fremover angår.
Jeg har nå hatt min P85D i snart to måneder, og er SVÆRT fornøyd. Et utrolig godt produkt.
God plass, fantastisk akselerasjon, gode kjøreegenskaper, komfortabel, økonomisk...
Det eneste ankepunktet er at jeg opplever den litt uengasjerende. Litt kjønnsløs - og kanskje _for_ perfekt på et vis.
LItt samme følelsen man kan få om man kjører en F31 M3 og savner E30 M3 liksom. Alt er jo "bedre" i den nye, men likevel... Det strider mot fornuften, men fascinasjonen for lyd, lukt og vibrasjoner sitter i ennå.
Har jo M5en ennå også - får ta den en runde en dag. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...