Fredriks alternative bimmerstråd

[Fredrik]

Min bedre halvdel og jeg har ofte tenkt på at vi er den siste generasjonen som har hatt foreldre som selv opplevde krigen (altså den andre verdenskrigen). Mine foreldre i Norge (Oslo) og min kjærestes foreldre på Jylland i Danmark. De var alle 7-10 år gamle da krigen brøt ut og var derfor gamle nok til å klart huske krigen. Situasjonen var helt forskjellig i Norge og Danmark, men allikevel var mye likt og preget våre foreldre på godt og vondt også senere i livet. Vi ble bl.a begge oppdratt til relativt nøysomhet/nøkternhet selv om begge familiene var ganske velstående. Sløsing og fråtsing var utelukket og man tok generelt vare på tingene så lenge som mulig.

En annen ting som var viktig var evnen til å klare seg selv (helt lavpraktisk). Man skulle ikke gjøre seg avhengig av andre og man skulle alltid ha en nødløsning. Dette gjaldt alt fra mat på bordet til å reparere et par sko, men også hvordan man forholder seg til samfunnet og andre mennesker. Man skal ikke legge så mye vekt på hva folk sier, men hva de rent faktisk gjør og man skal alltid tenke på hva motivet kan være for hva folk sier og gjør. Det var med andre ord et poeng å være realist og ikke naiv. Slikt kunne være livsviktig under krigen og var noe vi barna selv relativt mange år senere fikk inn med morsmelken.

Jeg vet derfor ikke helt hva jeg skal mene når vi nå har fått en generasjon av mennesker som tror at problemer i samfunnet og/eller historiske ting man ikke liker bare blir borte hvis man feier de under teppet (cancel/woke/fortielse etc.). Dette er i min verden veldig naivt og korttenkt, men kanskje mest et uttrykk for hvordan moderne kommunikasjon har blitt. Flyktige meldinger på sosiale medier er lite forpliktende og i motsatt fall har aldri trusler vært en god strategi i lengden (noe ikke minst en viss mektig mann i øst helt ser ut til å ha glemt).      

[flobben]

Nei og det siste der er vel grunnen til at man kaller noen snowflakes generasjonen og at at noen nå har skjønt at snowflaks melt when it's hot.

Ellers er jeg helt enig i hva du sier her, og spesielt det med å ikke legge vekt på hva som blir sagt, men hva folk gjør, og kanskje også intensjonen med hva som blir sagt. Sist nå var det runde rundt Kjersti Grinis kommentar negerku. Uten å reflektere over at neger ikke var assosiert med noen negativt når Kjersti tok det inn i sitt vokabular. 

[Fredrik]

@flobben Dette har jeg ikke fått med meg og når jeg googlet ordet kom først låten "Negeriku" (av en eller annen indonesisk artist) frem. Jeg ser imidlertid at Kjersti Grini er 50 år gammel så umiddelbart tenker jeg at dette er et klassisk generasjonsproblem og at hun bare ikke tenkte seg om.

Jeg forstår selvfølgelig bakgrunnen og hvorfor disse bevegelsene (cancel, woke etc.) har vokst frem og da spesielt i USA, men jeg tror at de gjør seg selv en bjørnetjeneste hvis de tror at f.eks historien eller rasismen bare blir borte hvis man feier den under teppet. De bør etter min mening heller ta tak i roten til problemene og igjen spesielt i USA ved først og fremst løse de massive sosioøkonomiske utfordringene de har der.

Uansett så betyr ikke ord mye i de delene av verden som har større problemer å stri med som f.eks fattigdom, sult, overbefolkning og selvfølgelig krig. Det er stort sett bare i den rike delen av verden at vi krangler om ordbruk - fordi vi har (for mye) tid og ressurser til dette.   

Endret Januar 19, 2022 av Fredrik

[Fredrik 90]

9 minutter siden, flobben skrev:

Sist nå var det runde rundt Kjersti Grinis kommentar negerku. Uten å reflektere over at neger ikke var assosiert med noen negativt når Kjersti tok det inn i sitt vokabular. 

Og det der er ett veldig godt eksempel på at vi, på tross av pandemien har alt for lite problemer og utfordringer i samfunnet vårt. Det er en gjeng fra min generasjon (de såkalte Millennials) som har funnet ut at ordet neger er noe som er feil og kan bli krenket av. Man skal ikke lenger tilbake enn til 70 tallet hvor det var vanlig å beskrive en sort mann fra Afrika som neger. Dette har ingenting med rasisme å gjøre, men det er da en generasjon som sitter å leter etter ting vi kan krenkes over.

[Fredrik]

Jeg så for en tid tilbake en youtube video som handlet om landet Montenegro på Balkan. Der hisset folk seg opp over navnet på landet i kommentarfeltet og mente at man ikke burde omtale/skrive slikt på nettet i dag (altså navnet på en selvstendig stat i Europa, medlem av NATO og står til å bli medlem av EU). Landet virket de likeglade med selv om videoen faktisk var ganske interessant og bra laget. På bakgrunn av kommentarenes ordlyd og form vil jeg tro at de fleste kom fra USA. Historieløsheten og ikke minst mangelen på etymologisk kjennskap (ordenes opprinnelse) kjenner åpenbart ingen grenser blandt mange unge i dag.

Monte og negro betyr hhv. fjell og sort på latin, så Montenegro betyr ganske enkelt sort fjell i et ord - noe som passer ganske bra med tanke på landets topografi og natur.

Ordet negro (altså sort på latin) ble forøvrig først brukt om sorte mennesker av portugiserne (portugisisk stammer fra latin, jmf. romerriket) da de begynte å utforske vestkysten av Afrika på 1300-1400 tallet. Ordet negro (sannsynligvis via den middelfranske varianten negre) ble etterhvert kjent på tysk der ordet ble lett omskrevet til neger (åpenbart fordi dette var lettere å uttale på tysk). Tyskerne kunne selvfølgelig ha valgt å omtale en sort person som schwarz (sort/svart), men valgte av uvisse årsaker heller det samme ordet på latin. Når den engelsktalende delen av verden sier black om de samme menneskene sier de egentlig det samme, så det er faktisk kun den latinske varianten av ordet som er svartelistet i noen land der de ikke har et språk som har en latinsk opprinnelse (altså italiensk, spansk, portugisisk, fransk og rumensk).

Det er først i moderne tid at selve ordet negro/neger har blitt negativt ladet i vår del av verden (og spesielt i den engelsktalende delen av verden via USA). På portugisisk omtales stadig sorte mennesker som enten negros (sorte) eller povo negros (sorte mennesker). Tilsvarende også på spansk med negro samt det litt mer formelle de etnia subsahariana (av etnisitet sør for Sahara). 

Varianter av ordet negro som f.eks niger og négresse (begge fra middelfransk og som hhv. betyr mørk og sort kvinne) oppfattes ikke som negativt ladet. På cajun fransk i f.eks staten Louisiana er négresse likestilt med honey, baby, girlfriend etc. Ordet niger er bl.a navnet på et ganske stort land i Afrika og tilsvarende med Nigeria.

Det engelske ordet black er forøvrig også litt interessant. Det stammer fra gammelengelsk blæc som hadde en gammelnorsk pendant i form av blakkr. Begge ordene betyr mørk. Ordet blekk (dansk blæk og svensk bläck) har samme opprinnelse. Gammeltysk hadde to former for ordet sort - blach (samme opprinnelse som blæc og blakkr) og swartz, der det siste ordet har blitt hengende igjen som schwarz (sort) på tysk i dag og som varianten svart på norsk og svensk (merkelig nok ikke på dansk).

Selvfølgelig respekterer jeg at sorte mennesker vil omtales som sorte/blacks, men spesielt logisk er dette ikke hvis man kjenner litt til bakgrunnen for ordene. Det meste handler imidlertid om følelser og slikt kan være vanskelig nok med tanke på historien. Jeg tror imidlertid også at noe handler om et forsøk på å ta eierskap til ordet/narrativet, men dette er ganske sikkert dømt til å mislykkes så lenge den latinskspråklige delen av verden er såpass stor som den er (ca. 1 milliard mennesker har varianter av latin som deres morsmål mot ca. 500 millioner mennesker som har engelsk som morsmål). USA er kanskje stort, men ikke så stort og hverken russerne, kineserne eller den jevne afrikaner bryr seg (de har annet å bruke tiden på). Dermed er vi tilbake til at flyktige meldinger på sosiale medier er lite forpliktende og i motsatt fall har aldri trusler vært en god strategi i lengden (les: meningstyrrani).

Endret Januar 21, 2022 av Fredrik

[Fredrik]

Som sikkert de fleste som leser i tråden har oppdaget er jeg en stor fan av oldschool Land Rovere og da spesielt Serie III. Dette var forgjengeren til den første Defender modellen (hvis vi er bort fra 90 og 110 modellen). Disse tallene står for akselavstanden målt i tommer for hhv. kort og lang versjon. Serie III hadde 88" og 109" akselavstand.

Bilen jeg egentlig ville ha på den tiden da jeg hadde disse bilene (totalt tre stk. på 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet) var imidlertid modellen som man i dag kaller Range Rover Classic, men den var for dyr så jeg holdt meg til Land Rover. Jeg prøvekjørte Range Rover flere ganger og at jeg var fristet er helt sikkert. Bilen var fantastisk og på slutten av 80-tallet hadde V8 motoren vokst til 3,9 liter (182 HK og 308 Nm) og bilen var ikke lenger en sinke i trafikken. Motorlyden fra det som opprinnelig var en small block Buick V8 har alltid vært fin og i tillegg til en fantastisk fin commanding driving position var komforten eksemplarisk i forhold til de fleste av datidens biler (selv Mercedes-Benz Geländewagen som føltes temmelig trang innvendig).

Det som imidlertid er litt interessant er gearkassen som hadde fire gear og var av tradisjonell lamel type. Gearutvekslingen var 68/114/169/232 Km/t. 4-gearet var et rent overgear iom. at bilen hadde en topphastighet på 176 Km/t.

Til sammenligning hadde min 1980 Porsche 928S med en V8 motor på 4,7 liter en tilsvarende tretrinns automatisk gearkasse der gearutvekslingen var 118/187/273 Km/t. 3-gearet var rent teknisk et overgear iom. at bilens topphastighet var 265 Km/t. Det man ser er at 2-gearet og 3-gearet på Range Roveren er nogenlunde identisk med Porschens 1-gear og 2-gear, så det er 1-gearet som som var det nye gearet for å gjøre Range Roveren hurtigere i avsatsen. 

Porschens V8 motor var imidlertid mye sterkere med 300 HK og 385 Nm så tiltross for et 1-gear som gikk til hele 118 Km/t klarte den 0-100 Km/t på 6,6 sekunder, mens Range Roveren som veide 300 Kg mer samt hadde et ekstra gear som 1-gear klarte 0-100 Km/t på 11 sekunder. Med 4-trinns automatgear, et motorvolum på 5,0 liter, 40 ekstra hestekrefter og 45 Nm mer klarte 928 S4 0-100 Km/t på 5,6 sekunder og en topphastighet på 270 Km/t og dette tiltross for at vektforskjellen i forhold til Range Roveren nå var redusert til 120 Kg (på den samme tiden).

V8 motoren i Range Rover på slutten av 80-tallet var uten tvil for svak rent objektivt, men tiltross for dette følte man faktisk ikke at den var for svak på veien. Bilen la ikke opp til hurtig kjøring og lå man bare å cruiset var motoren helt fin til oppgaven og lydbildet var som sagt ganske inspirerende. Range Rover Classic er en fin bil som jeg stadig godt kan tenke meg

           

Endret Januar 26, 2022 av Fredrik

[N.E.W.]

Range Rover Classic. Jeg var nær ved å få kjøpt en norsksolgt Bahama Gold 1971 modell for noen år siden som hadde levd hele sitt liv i Lillehammer, på usaltede veier. Gremmes den dag i dag at den glapp. En av de 10 første venstrestyrte såvidt jeg husker. Dessverre var jeg bittelitt forsent ute, selvom jeg bød endel over forlangende og lovnader om at bilen skulke forbli i Norge. Dessverre gikk bilen til en som visstnok lovte det samme, men solgte videre til utlandet etter kort tid, med god fortjeneste. Kort fortalt, bilen ble solgt for 50’ i Norge, så til utlandet for rundt 180’, så videre til en samler i utlandet for rundt 500’. I dag sikkert verdt over 1 mill, uten at dette har noe å si, jeg ville ha bilen for å beholde/ta vare på den. Denne hadde orginale usprukne skaiseter (ekstremt sjeldent - et skaisetetrekk (kun sitteputen) ble solgt for over 20’ på eBay for noen år siden såvidt jeg kan erindre) og var heeeelt fantastisk på alle mulige måter. Heldigvis har jeg en kompis som skal restaurere en Tuscan Blue Range Rover Classic, også dette en -71 modell, så ser frem til å få noen turer i denne etterhvert. Vi kjørte den bla over til UK ifbm RRC’s 40-års jubileum i Gaydon for (gulp) 12 år siden - herlig tur.

[papertiger]

Godt ikke alt nytt trenger å være elektrisk om dagen. Møte Ford Bronco Raptor: 

Jeg får tårer i øyekroken av slike bilder:

Over 400hk fra en 3 liters EcoBoost V6 bensin med twin turbo, 25cm bredere enn standardutgaven, 37" hjul, Fox-dempere med eksterne oljereservoar, 33cm/36cm fjæringsvei foran/bak, bakkeklaring på 33cm. Dette smaker!

[Fredrik 90]

Utrolig kult at Ford utvider sitt Raptor brand, og jeg må jo si at nye Ford Bronco er en skikkelig tøff og gjennomført offroader. Men jeg undres på når de skal slutte med de V6 motorene, de låter utrolig dårlig og er i det hele veldig ukarismatiske motorer. I dette segmentet så kjører konkurrentene med V8 motorer, og nå er også Jeep Wrangler lansert med V8 motor igjen...første siden 80 tallet. F150 Raptor vil få en V8er igjen på sikt, i form av en spesialmodell som skal hete Raptor R mens vanlig Raptor har den etterhvert så kjente 3,5 liters Ecoboost V6ern. 

[flobben]

om det karismatiske eller ei er det nok forskjellige meninger om, hvorfor valget havnet på V6 kontra V8 forstår man når man begynne å se litt på forbruk. Sjekk F-150 raptor mot Ram TRX i forbruk. 

TRX https://www.fueleconomy.gov/feg/noframes/43416.shtml , 1,4 liter per mil

Raptor https://www.fueleconomy.gov/feg/noframes/42178.shtml

irl er forskjellen mye større 2.0liter per mil, og da snakker vi kombinert kjøring, med økende bensinpriser i USA også så begynner bensinforbruk å bety noe der borte også. Selv om TRX er helt vilt rått. 

[Fredrik]

Det at Ford utvider Raptor repertoaret er kult og helt sikkert ganske smart i forhold til å markedsføre Ford som en seriøs produsent av slike biler. Dette er stort i USA og en trend som vokser nesten like sterkt som elektriske biler og bobiler. De ulike konseptene er klare motsetninger, men dette ser ikke ut til å bekymre amerikanerne nevnverdig.

Det jeg først og fremst tenker om Ford Bronco Raptor er at den er over 20 cm bredere enn G05 X5. Bilen er enormt bred og må i USA ha ekstra markeringslys på alle sidene på linje med f.eks vogntog. Jeg er derfor litt usikker på hvor kapabel bilen egentlig er off-road, men i USA forstår de fleste begrepet som om man kjører i ørkenen eller tilsvarende åpne steder og der spiller den enorme bredden liten rolle. De fleste andre steder ønsker man nok mer oversikt enn en Bronco Raptor kan tilby. 

Endret Januar 26, 2022 av Fredrik

[Fredrik 90]

34 minutter siden, flobben skrev:

om det karismatiske eller ei er det nok forskjellige meninger om, hvorfor valget havnet på V6 kontra V8 forstår man når man begynne å se litt på forbruk. Sjekk F-150 raptor mot Ram TRX i forbruk. 

TRX https://www.fueleconomy.gov/feg/noframes/43416.shtml , 1,4 liter per mil

Raptor https://www.fueleconomy.gov/feg/noframes/42178.shtml

irl er forskjellen mye større 2.0liter per mil, og da snakker vi kombinert kjøring, med økende bensinpriser i USA også så begynner bensinforbruk å bety noe der borte også. Selv om TRX er helt vilt rått. 

Kanskje vi skal sammenlikne epler med epler, Raptor har en V6 på 450 hk mens TRX har en V8 på 702 hk. Jeg følger en del med på TFL på YouTube og de gjør en del forbrukstester av biler som er mer sammenliknbare. Og det som er tilfelle er at Ecoboost motorene i de forskjellige Ford modellene stort sett ikke er nevneverdig mer økonomiske å kjøre med. F eks Expedition med 3,5 V6 mot Tahoe 5,3 V8, det at en TRX bruker mer drivstoff enn en Raptor kan jo ha noe med at den har 250 hk mer? Ford er også flinke til å bygge karosserier i alu på sine store biler, dette hjelper nevneverdig på forbruk. Men en overstressa turbo matet V6er er ikke nødvendigvis så utrolig mye mer drivstoff gjerrig enn en suge V8er med sylinder deaktivering. 

Det er jo bare å se på forbruket på F10 525d med N57 og F10 525d med N47, det er marginalt lavere på N47 motoren. 

[Fredrik]

@Fredrik 90 Thomas Majchrzak i Youtube kanalen Autogefühl har i mange år hatt en kjepphest når det gjelder downsizing av motorer. Dette er stort sett ikke effektivt forbruksmessig så lenge bilen er den samme. (altså f.eks F10 med de to motoralternativene du refererer til). Han har gang på gang påvist at det reelle drivstofforbruket på de minste motorene er langt høyere enn bilprodusentene opplyser.

På mindre og lette biler gir imidlertid downsizing god mening hvis poenget er å redusere drivstofforbruket. 

[flobben]

1 time siden, Fredrik 90 skrev:

Kanskje vi skal sammenlikne epler med epler, Raptor har en V6 på 450 hk mens TRX har en V8 på 702 hk. Jeg følger en del med på TFL på YouTube og de gjør en del forbrukstester av biler som er mer sammenliknbare. Og det som er tilfelle er at Ecoboost motorene i de forskjellige Ford modellene stort sett ikke er nevneverdig mer økonomiske å kjøre med. F eks Expedition med 3,5 V6 mot Tahoe 5,3 V8, det at en TRX bruker mer drivstoff enn en Raptor kan jo ha noe med at den har 250 hk mer? Ford er også flinke til å bygge karosserier i alu på sine store biler, dette hjelper nevneverdig på forbruk. Men en overstressa turbo matet V6er er ikke nødvendigvis så utrolig mye mer drivstoff gjerrig enn en suge V8er med sylinder deaktivering. 

Det er jo bare å se på forbruket på F10 525d med N57 og F10 525d med N47, det er marginalt lavere på N47 motoren. 

Kundegruppen de retter seg mot er den samme, så jo det er sammenliknbare. Det DU klagde på var at Ford leverer v6 i  stedet for v8, og jeg ga deg grunnen til hvorfor. 

Ser du også litt på de som eier disse bilene så er det ikke enig i at forbruk er sammenliknbare. TRX bruker enormt mye mer hester, ja jeg forstår at den har 250hk mer og at den går betydelig bedre. 

 

[Fredrik 90]

58 minutter siden, Fredrik skrev:

@Fredrik 90 Thomas Majchrzak i Youtube kanalen Autogefühl har i mange år hatt en kjepphest når det gjelder downsizing av motorer. Dette er stort sett ikke effektivt forbruksmessig så lenge bilen er den samme. (altså f.eks F10 med de to motoralternativene du refererer til). Han har gang på gang påvist at det reelle drivstofforbruket på de minste motorene er langt høyere enn bilprodusentene opplyser.

På mindre og lette biler gir imidlertid downsizing god mening hvis poenget er å redusere drivstofforbruket. 

Ja det er dette jeg også mener, og har observert rundt forbi. På store biler, særlig full size biler som jo en USA pickup er så er downsizing egentlig litt som å pisse i motvind. Man ender også opp med "dårligere" motorer da en turbomatet mindre motor jobber hardere enn en ustresset større motor. Ellers så er jeg helt enig i at downsizing gir mening på mindre biler, er jo derfor Ford har stor suksess med sine 1,0 liters Ecoboost motorer i Fiesta og Focus. Disse har jo bort i mot ett forbruk som kan sammenliknes med en tilsvarende diesel. 

14 minutter siden, flobben skrev:

Kundegruppen de retter seg mot er den samme, så jo det er sammenliknbare. Det DU klagde på var at Ford leverer v6 i  stedet for v8, og jeg ga deg grunnen til hvorfor. 

Ser du også litt på de som eier disse bilene så er det ikke enig i at forbruk er sammenliknbare. TRX bruker enormt mye mer hester, ja jeg forstår at den har 250hk mer og at den går betydelig bedre. 

 

Det argumentet der er syltynt for å begrunne sammenlikning. TRX koster mer, har større motor og plaserer seg egentlig i en klasse over vanlig F150 Raptor, er vel nettopp derfor Ford har varslet at det kommer en Raptor R versjon som vil få en V8. Det er denne som blir Ford sitt svar på TRX, en ekstrem pickup som foreløpig er litt i sin egen klasse.