Jeg hadde en litt annen tilnærming da jeg handlet min for ca ett år siden. Med årlig kjørelengde på ca 20 000 km og en motor/drivverkforsikring som gjelder frem til 8 bilen er år/ 200 000 km, kikket jeg etter en så ny bil som mulig med opptil 120 000 km på klokka. Det dukket etterhvert opp en 14-modell kjørt ca så langt, som var innenfor mitt budsjett. Ettersom bilen var svært godt utstyr og hadde ryddig historikk var det bare å slå til.
Bilen hadde alt det utstyret den måtte ha for å møte mitt behov (Navi pro, adaptive drive, komfortseter, adaptive cruise, hengerfeste, panoramatak, LED-lykter) + en masse annet som er mer "kjekt å ha" men ikke avgjørende.
Når denne bilen er 8 år og da kjørt ca 200 000 km får man jo bare se om den selges rimelig eller om den beholdes. Kommer litt ann på om den innen da har fått byttet dyre ting i motor eller drivverk (på forsikring) eller om slikt fortsatt står på ventelista.
Uansett vil jeg en gang i fremtiden, når vi kun får lov å være passasjerer i egen bil, kunne tenke tilbake på at jeg faktisk kjørte det råeste som noengang ble bygget basert på dieselteknologi. Og man lever jo bare en gang eller hva?
PS: Bilen har nå gått 140 000 km. Fortsatt originale drivaksler, turbo, dempere, aktive stabilisatorstag og lignende. Luftbelgene byttet jeg for et par uker siden. Bilen virker i uforskammet god stand.