Fredriks alternative bimmerstråd

[papertiger]

@Marius2002 jeg har helt siden jeg var liten vært oppslukt av bilblader. Pappa var medlem av KNA og fikk dermed bladet Bil helt siden tidlig på 90-tallet, så jeg kan bare anta at det var noe av det første jeg lærte å lese, da jeg samlet på Bil fra 94-95 og oppover i en årrekke - og jeg er selv 89-modell. Husker det var stor stas da jeg flere ganger fikk publisert biltegninger i bladet som jeg hadde sendt inn. For noen år siden tok jeg en tur ned memory lane i de før jeg sendte de på bålet, og det var mye interessant lesning fra den tiden.

For noen år siden begynte jeg å reise en del til Korea i jobbsammenheng, og da ble det fast rituale å kjøpe det siste CAR Magazine på flyplassen før avreise til Amsterdam, så hadde jeg lesestoff til jeg kom hjem igjen. Jeg oppdaget at disse britiske magasinene tilbød det lille ekstra kontra de fleste norske blader, der Autofil ble fylt med alt for mye «vas» etter min mening og det var litt for lite eksotisk bilstoff. Av de norske magasinene har bladet Bil for meg alltid stått støtt på toppen som leverandør av biljournalistikk på et høyt faglig nivå, med Kjell Magne Aalbergsjø, Trygve Bæra, Øivind Skar og ikke minst min favoritt Jon Winding-Sørensen som viktige bautaer i Bilforlaget opp gjennom årene. Å lese utgreiingene, artiklene og innimellom raljeringen til Jon om og rundt bilindustrien, fasjonable billanseringer og biltester er underholdning nok i seg selv da han har være i gamet lenge nok til å drite i politisk korrekthet og ordbøyning. Av den grunn er BilNorge mitt faste go-to-motornettsted på daglig basis. At Blåhvitblogger Lidvar Berge skal begynne å skrive for Bladet Bil gjør det bare bedre  

[laffe]

Enig i det du skriver om bladet Bil @papertiger Synes også Vimenn sine egne bilblad som en periode var å få kjøpt som separate blad var et kvalitetsblad med mye interessant biljournalistikk av god kvalitet. Lenge siden jeg har sett noe til det i butikkene. Det var vel en periode også en slags norsk versjon av topgear magazine. 

Endret Februar 2, 2019 av laffe

[Marius2002]

@papertiger det er noe eget å lese i blad, men jeg kjøper kun slikt når jeg reiser med fly. Det har gått i Fri Flyt, Thrasher Skateboarding Magazine, BMW Performance Magazine og Car. Nå hadde ikke Fri Flyt noe innhold som skrek til meg og de hadde heller ikke Thrasher eller BMW P Mag inne, så da ble det Car. Kul lesing om G20, M850i og M3. Står litt om noen Porscher også som var knall! +++ Gled deg!

[Daniel.]

22 timer siden, Fredrik 90 skrev:

Fy søren for en drømme samling, alt der er jo helt urolig 😀 Ser ut som jeg og Chris Harris deler helt samme lidenskap for eldre biler, youngtimere fra 80 og 90 tallet. Denne perioden var virkelig ett høydepunkt i bilens historie, iallfall hva angår europeiske biler. Men samtidig, fra 2000 tallet var det også mye bra. E60 M5 er jo helt vanvittig rå, den ser jo ut som en ny bil i dag.

Ja, var utrolig mye tøft der! Så og si alt av det Tyske og Japanske falt godt i smak hos meg Men likte alt det andre også.

Litt tøft å se at valget hans var E38

[Fredrik]

@Marius2002 Takk for et artig innslag med CAR Magazine - virkelig kjekk lesing. Jeg begynte å lese dette britiske bilmagasinet allerede på 80-tallet da skribenter som bl.a George Bishop, Russel Bulgin, LJK Setright, Gavin Greene og faktisk James May bidro til å gjøre bilmagasinet til noe helt spesielt. Artiklene og ikke minst bildene var svært gjennomførte og dannet skole for hvordan bilmagasiner kom til å bli mange år senere. Jeg abonnerte på CAR frem til begynnelsen av 2000 tallet da internettet etterhvert (for min del) ble en mer naturlig kilde til nyheter og data om biler.

Jeg er imidlertid helt enig i at noe gikk tapt på veien over til digitale medier. Som @Fredrik 90 påpeker er det ikke helt det samme foran en PC eller et nettbrett som det var å sette seg i godstolen med et ferskt bilmagasin av høy kvalitet. En liten digresjon i denne sammenhengen er forskjellen på papirkvaliteten som CAR og AMS (altså tyske "Auto, Motor und Sport") hadde på denne tiden. CAR hadde et slags høyglanset papir som var tykt og luktet godt, mens AMS var en betydelig billigere produksjon. Innholdsmessig var magasinene også ganske forskjellige ved at AMS hadde relativt enkle og blasse bilder i kombinasjon med mange skjematiske datamatriser og relativt enkel tekst, mens CAR hadde store og flotte bilder i kombinasjon med lange og svært velskrevne artikler. CAR brukte man god tid på, mens AMS mest var et oppslagsverk...

Takk til deg også @Daniel. for innslaget om Chris Harris. He is my Man og har vært dette siden jeg oppdaget ham for ca. 10 år siden da han holdt på med Drivers Republic. Han gikk senere solo i samarbeide med The Drive og produserte en hel rekke fantastiske YouTube videoer (før han ble headhuntet til Top Gear) der denne videoen er en av favorittene (når vi nå fokuserer på de fantastiske 80-talls bilene)...

 

  

Endret Februar 4, 2019 av Fredrik

[Fredrik]

Tja... hvis man leter etter én veldig god årsak til ikke å kjøpe en elektrisk bil bør man lese denne artikkelen grundig og samtidig forstå hvordan helt basic markedsmekanismer fungerer. Her i Danmark har vi nå en strømpris på ca. 60 øre pr. kWh før avgifter - omtrent 70% mer enn gjennomsnittprisen i Norge.

Rundt 60% av strømmen i Danmark kommer fra vindkraft, mens resten kommer fra kullkraftverk. I Polen kommer ca. 80% av strømmen fra kullkraft og i Tyskland er andelen nå 60% (altså tilsammen 121 millioner innbyggere av EU's 512 millioner innbyggere - ca. 24%). Tyskland har begynt å utfase atomkraft og vil utfase kullkraft innen 2038. Polen vil helt sikkert bli tvunget til å erstatte kullkraft med renere energi i løpet av den samme perioden. Erstatningen vil primært være (i alle fall i en overgangsperiode) strøm fra Norge og Sverige samt gass fra Russland og Norge (bare for å ta et eksempel). Dette vil naturligvis drive både fornybar strøm fra det nordlige Europa og gassprisene kraftig oppover, men slik fungerer EU. Samlet sett vil miljøeffekten i hele unionen være betydelig, men det er alminnelige husholdninger i bl.a Norge som kommer til å betale regningen med mindre den norske staten og/eller EU på en eller annen måte innvilger økonomiske kompensasjoner.

Apropos Chris Harris så liker jeg også denne todelte (sort of) episoden med Ferrari 288 GTO (forgjengeren til F40) og Porsche 959. Alle generasjoner med bilentusaster har deres favoritter på bilder/postere på gutterommet. Jeg er så gammel at jeg hadde Ferrari 288 GTO på veggen som min drømmebil og jeg har faktisk sett bilmodellen flere ganger live senere.

En veldig minnerik episode er da jeg i min Porsche 928 S kjørte sammen med en venn i en Porsche 931 over Massif Central i Frankrike i 1985. Det var natt og det var landeveier (motorveien sydover fra Clermont-Ferrand var ennå ikke bygget). Plutselig ble vi innhentet av en engelsk 288 GTO og holdt følge med denne helt ned til litt syd for Millau (også mange år før broen ble bygget) - ca. 200 Km på smale smale og bratte landeveier. Vi kjørte aktivt og fort i forhold til veienes standard, men ikke fort i forhold til hva disse bilene kunne klare (Porschene kunne klare rundt 255-260 Km/t, mens 288 GTO har en topphastighet på 290 Km/t). Dette var på et tidspunkt da f.eks BMW E28 535i hadde en topphastighet på 220 Km/t bare for å sette tingene i et perspektiv. Det var en fantastisk opplevelse som jeg aldri har glemt og 288 GTO'en var så sexy som noen bil kan bli. 

Bare for å ta et eksempel: F80 M3 er 142,4 cm høy. Ferrari 288 GTO er 112 cm høy. 288 GTO er med andre ord over 30 cm lavere enn dagens M3 samtidig som den er mer eller mindre like bred (eller mer korrekt 3,3 cm bredere). Vi snakker om en virkelig lav supersportsbil på nivå med LaFerrari og Lamborghini Aventador som er hhv. 0,4 cm lavere og 1,6 cm høyere enn 288 GTO.

Det ble kun bygget 272 stk. 288 GTO og kun et mindre antall ble solgt til Storbritania. Man kan jo lure litt på hvem som var den heldige og velstående sjåføren/eieren - en fantastisk supersportsbil som nesten er mest elegant og interessant rett bakfra...  

 

Endret Februar 5, 2019 av Fredrik

[Fredrik 90]

Så om jeg har forstått det med strømmen riktig, så skal vi altså betale dyrere strøm for at Tyskland og Polen skal bli mer miljøvennlige?

Dette miljøhysteriet kommer til å ta knekken på oss, handelen i byer kommer til å dø ut fordi folk nektes å kjøre bil. Vanlige folk kommer til å strupes til ett stusselig liv fordi det er galt å reise til syden med fly og spise rødt kjøtt. Distriktene vil lide pga transportkostnader på varer blir høye pga miljøavgifter og bommer langs veiene. Jeg må bare si at det blir mer og mer fristene å ta med seg kona og E34 å flytte til USA. De har i det minste en leder som setter innbyggerenes interesser foran miljøet...det er ganske unikt..

[Fredrik]

Ja og nei. EU etterspør mer strøm og dette fører til dyrere strøm for norske forbrukere fordi Norge eksporterer strøm til EU. Slik fungerer en åpen markedsøkonomi, men jeg er usikker på om nordmenn liker dette når de vet årsaken til at EU etterspør mer ren strøm. Tyskland og Polen (blandt flere land i EU) har naturligvis siden tidenes morgen satset på brunkull siden dette bare kan graves frem og derfor er billig. Det er først nå at de er tvunget til å finne andre energikilder fordi befolkningen krever dette av hensyn til miljøet. Det tragiske for de norske forbrukerne er dermed at strømprisene øker kraftig pga. den nye etterspørselen fra EU og et åpent marked for strøm. Det værste er at norske myndigheter også har godkjent at norske kraftverk kan selges til utenlandske virksomheter. Dermed kan man ende opp i en situasjon hvor det er billigere for tyske energiselskaper å kjøoe norske kraftverk (for å eksportere billig strøm til EU) enn å bygge moderne energikilder i Tyskland. Norske forbrukere risikerer å havne i en limbo der de betaler høy markedspris for strøm samtidig som billig strøm (for de tyske energiselskapene) eksporteres til Tyskland.

Vi ser dette allerede i dag ved at store selskaper som f.eks Google og Facebook (de har kjempestore strømkrevende IT-server parker) har etablert seg i Danmark. Her kjøper de billig norsk strøm (opprinnelig) på langsiktige avtaler uten eller med få avgifter av danske energiselskaper (en slags dansk variant av distriktsutbygging). Hvorfor disse IT-serverparkene ikke ble etablert i Norge er et åpent spørsmål, men jeg antar at det handler om (i denne sammenhengen) såkalt fornybar energi (fint ord å bruke i markedsføringen for Google og Facebook) i kombinasjon med leveransesikkerhet og infrastruktur. Her er det viktig å påpeke at strøm er strøm og den blandes selvfølgelig med bl.a dansk og tyskprodusert strøm som også er kullkraftbasert. Danskene har med andre ord pyntet seg med lånte fjær på bekostning av norske forbrukere (indirekte). Jeg er faktisk litt enig med Spetalen i at norske forbrukere i denne sammenhengen på en måte blir plyndret - og med norske myndigheters velsignelse.    

Endret Februar 5, 2019 av Fredrik

[papertiger]

Det som har skjedd i forbindelse med Acer er en skandale. Jeg er selv fra en av norges største kraftkommuner (les: Ulla Førre) som også er startpunktet for det vi omtaler som "Englandskabelen" (North Sea Link). Både derfra og fra nabokommunen (og alle andre kraftproduserende kommuner i Norge), der vannkraftsproduksjon er en årsak til at hjørnesteinsbedriften i bygda fortsatt lever i beste velgående over 100 år etter etableringen (smelteverk), har det vært en intens lobbyvirksomhet helt opp til Stortinget for å prøve å få regjeringen til å stemme nei til medlemskap i Acer. At de stemte for medlemskap ble sett på som et gedigent nederlag og hån mot vasskraftproduserende kommuner og norsk industris fremtid - dette kom ettertrykkelig fram uke etter uke i lokalavisene både i form av artikler og leserbrev. At de ikke ble hørt, og at alarmbjellene i regjeringen ikke begynte å ringe, er for meg uforståelig. Acer har myndighet til å fatte vedtak dersom det det oppstår uenigheter mellom medlemsland, bl.a. ved spørsmål om eierskap til virksomhetene. Det betyr i essens at vi gir fra oss suvereniteten og råderett over det som er et norsk varemerke - ren og fornybar kraftproduksjon. For de som lurer på hva Acer er; les denne: https://www.tu.no/artikler/faktisk-no-11-ting-du-ma-vite-om-acer-og-eus-tredje-energimarkedspakke/432893.

Endret Februar 5, 2019 av papertiger

[Fredrik]

Jeg tenkte at jeg bør følge opp innlegget med de bilene jeg har hatt med de bilene jeg angrer på at jeg ikke kjøpte på det tidspunktet de var til salgs som nye. Dette handler ikke om drømmebiler som f.eks Ferrari 288 GTO og BMW M5, men om biler som var økonomisk oppnåelige for meg og som jeg hadde lyst på i relasjon til at de var interessante som konsept og i forhold til at de bl.a var artige å kjøre. Årsaken til at jeg ikke kjøpte bilene er sammensatt, men primært handlet det om at jeg allerede hadde andre interessante biler samt at selv om bilene var spennende var de ikke spennende nok i forhold til de bilene jeg allerede hadde eller hadde hatt. (konseptene var ikke så forskjellig når alt kom til alt).

Selvfølgelig kan jeg kjøpe disse bilene i dag, men dette er ikke poenget i denne sammenhengen. La oss se på hva slags biler jeg angrer på at jeg ikke kjøpte da de var i salg som nye...

Først ut er Mini Mrk. IV (1976-2000). Alec Issigonis's konsept samt måte å utnytte interiørplassen på var fantastisk. Som en stor bonus er bilen virkelig morsom å kjøre - nesten som en gocart. Jeg elsker det overordnede designet på bilen (som BMW faktisk har vært veldig tro mot), men i min verden er VW Boble like revolusjonerende teknisk (om enn helt forskjellig) og minst like ikonisk designmessig og stilmessig. Jeg hadde allerede en Boble og dette var god nok grunn til ikke å kjøpe en Mini (i alle fall på 80-tallet da jeg vurderte å kjøpe en engelsk Mini).

Range Rover Mrk.I (1970-1996). Jeg hadde på slutten av 80-tallet opparbeidet meg relativt stor erfaring med Land Rover Serie III 88" (SWB) og som de aller fleste som hadde denne bilen var Range Rover på en måte det neste naturlige steget oppover. Jeg testet i 1988 en Range Rover V8 Vogue SE med automatgear og elsket bilen i løpet av de 2-3 dagene jeg hadde bilen. Så behagelig, kraftfull og kompromissløs. Ikke ulik en X5 med V8 motor i dag, men SUV konseptet var ennå ikke oppfunnet og en enda mer kompromissløs 4x4 bil var derfor vesentlig mer attraktiv i min verden. Jeg kjøpte derfor en Land Rover Serie III 109" (LWB) med en 2,6 liter rekkesekser istedenfor. Den var en mer ekte offroader og passet min livsstil bedre på 80-tallet. I ettertid angrer jeg imidlertid på at jeg ikke kjøpte en Range Rover med V8 motor. Det hadde definitivt vært både interessant og morsomt å ha hatt den opplevelsen.

Porsche 931 (924 Turbo - 1979-1982). Denne modellen er relativt ukjent for de aller fleste (selv for folk som har litt erfaring med eldre Porscher), men dette var en seriøs sportsbil på begynnelsen/midten av 80-tallet. Bilen var basert på den regulære 924 modellen, men hadde en kraftig oppgradert motor (en ekte Porsche motor bortsett fra motorblokken som var fra VW/Audi) samt bl.a bremser og gearkasse fra 928 modellen. Motoren ytet offisielt 170/177 HK (Mrk.I og Mrk.II), men reelt ytet den 210-230 HK. Dette var på nivå med 911 Carrera 3.2 og ytelsene var deretter. Jmf. Porsche skulle bilen ha en topphastighet på 230 Km/t, men den hadde ingen problemer med å kjøre fra den nevnte 911'en som hadde en topphastighet på 245 Km/t. Den hadde heller ingen problemer med å nogenlunde holde følge med 928S som på en god dag klarte 260 Km/t. Jeg hadde virkelig lyst på en 931, men valgte å kjøpe en nyere 944/B (facelift). Sannsynligvis fordi jeg allerde hadde hatt en 928S, 924 og en 911 Carrera 3.2 (ergo var ikke ytelsene det viktigste, men derimot selve 944 modellen).    

BMW E28 med M30 motoren (528i/535i i perioden 1981-1987). BMW's M30 "storsekser" på 80-tallet var en fantastisk motor - så kraftig og karismatisk (spesielt lydbildet). Jeg hadde en E30 320i og drømte selvfølgelig om en E28 med M30 motoren. På den annen side var den lille M20 rekksekseren alt hva M30 var bare i et litt mindre format og hadde man fokus på dette var det egentlig ikke nødvendig å "oppgradere" til en E28 med M30 motor. Mer effekt og ytelser så absolutt, men ikke nødvendigvis mer klassisk BMW (altså med rekkesekser) og mer kjøreglede. Det skulle gå litt over 10 år før jeg kjøpte en ny BMW og denne gangen en E36 323i med den om mulig enda mer fantastiske M52 rekkesekseren på 2,5 liter. I ettertid angrer jeg imidlertid litt på at jeg aldri tok skrittet fullt ut og kjøpte en E28 528i/535i med manuelt gear.

Peugeot 405 Mi16 (1987-1992). På slutten av 80-tallet hadde Peugeot omtrent den samme statusen som Audi har i dag (relativt) og toppmodeller som f.eks 205/309 GTi og 405 Mi16 var fantastiske bilmodeller i relasjon til f.eks Golf GTI og BMW E30 318is/325i. Så lett og kjøreglad selv om den generelle kvaliteten ikke var på nivå med de tyske bilene. 0-100 Km/t på 8 sekunder og en topphastighet på 220 Km/t var imidlertid mer enn respektabelt på slutten av 80-tallet og fullt på høyde med f.eks BMW E28 535i. Peugeot klarte imidlertid dette med en selvpustende rekkefirer på 158 HK og en vekt på kun 1180 Kg. Det helt store med 405 Mi16 var imidlertid kjøreegenskapene som mest minnet om en lett forstørret 205 GTi - altså svært inspirerende og morsom. Jeg valgte imidlertid å kjøpe en 405 GTX som hadde den samme motoren som 205 GTi 1,9 - ikke fullt så kraftig som 405 Mi16, men essensielt like morsom når det gjaldt turtallsvillighet og reell utnyttelse av motoren på norske 90-talls veier. Allikevel angrer jeg litt i ettertid på at jeg ikke kjøpte en 405 Mi16. Det hadde vært morsomt å ha hatt den opplevelsen også...

Det er selvfølgelig mange andre biler jeg gjerne også skulle hatt, men dette er de bilene jeg realistisk ønsket å ha da de var til salgs som nye, men som jeg dessverre ikke kjøpte. Dette er naturligvis ingen stor greie i dag, men når man tenker tilbake 20-30 år hadde det allikevel vært litt kult å ha prioritert annerledes.

Endret Februar 6, 2019 av Fredrik

[Fredrik]

Hva er så konklusjonen eller poenget med de bilene jeg har vært og er interessert i? Jeg mener at de kan deles opp i tre primære kategorier/grupper. Den mest interessante gruppen er de lette bilene som inkluderer alt fra Fiesta Mrk.II til Porsche 911 Carrera 3.2. Alle under 1200 Kg... vel 1210 Kg for 911'en - noe som er virkelig lette biler etter dagens standard. Den andre gruppen er den direkte kontrasten i form av oldschool Land Rovere (de var oldschool på slutten av 80-tallet også). Motorsvake, relativt tunge (for sin tid) og langsomme, men virkelig artige off-roadere og ikke uten en betydelig sjarme. Den tredje gruppen er alminnelige biler, men samtidig noe av det beste 80 og 90-tallet hadde å by på når det gjaldt basic kjøreglede.

Det er et par outsidere som f.eks Porsche 928 S, VW Boble 1302, VW Up og Citroën C4 Cactus, men mon ikke disse også representerer ytterpunkter i relasjon til de tre første litt større gruppene av biler og nettopp derfor var de interessante for meg...

Vel... som en oppsummering liker jeg relativt lette biler (veldig lette etter dagens standard) og med bra kjøreegenskaper. Harry Metcalfe forklarer dette ganske bra i denne videoen der han ratter sin egen Renault Clio 182 Trophy (under 1200 Kg og en fantastisk GTI). Jeg var 10-15 år tidligere ute så mine tilsvarende biler hadde ikke like kraftige motorer, men konseptet var det samme. Et par av Porschene hadde imidlertid bakhjulstrekk og 50/50 vektfordeling (og var ikke reelle GTI'er), men dette er detaljer og "fingerspitzgefühl" i denne sammenhengen. Konseptet var langt på vei det samme og de hadde nesten like mye effekt, men samtidig mye, mye bedre kjøreegenskaper. Porsche burde uten tvil ta opp igjen denne tradisjonen - lette biler med frontmotor, bakhjulstrekk og perfekt vektfordeling - et fantastisk konsept...

 

Endret Februar 19, 2019 av Fredrik

[pervik]

Om du ønsker en Bmw sedan fra 2010-2014  som har ett godt rykte for lite feil, hva burde jeg velge? Bmw og lite feil hører stort sett ikke sammen, men noen som har ett forslag til hva jeg burde velge?

[Fredrik]

E90 325i og 330i (2005-2013) eller hva med F20 125i eller M135i (fom 2012)? Personlig ville jeg uten tvil ha satset på en pent brukt og velholdt E46 330i/Ci med manuelt gear fra 2005-2006...

Endret Februar 9, 2019 av Fredrik

[pervik]

7 minutter siden, Fredrik skrev:

E90 325i og 330i (2005-2013) eller hva med F20 125i eller M135i (fom 2012)? Personlig ville jeg uten tvil ha satset på en pent brukt og velholdt E46 330i med manuelt gear fra 2004-2005...

Er ingen stor fan av E90, og 1 serien blir i minste laget etter min smak  Noen som har erfaring med 525d 3L eller 530d F10? Er vel single turboer på disse? Har veldig dårlig erfaring med nyere Bmw`er og twin turbo, så det blir det ikke igjen med det første!

[Marius2002]

Husk at det er forskjell på twinturbo og twin power turbo  mange som går i fella der.