Fredriks alternative bimmerstråd

[Fredrik]

@Fredrik 90Du har et veldig godt poeng når det gjelder selve opplevelsen når man kjører en gammel kontra en ny bil. Som du påpeker handler opplevelsen definitivt også mye om lyder og vibrasjoner/bevegelser. Jeg kan huske at jeg registrerte dette også i gamle dager. Et eksempel var E30 320i kontra E36 323i (jeg har hatt begge da de var på markedet). Den overgangen var som natt og dag nettopp på de områdene du påpeker.

Et annet litt mer moderne eksempel er hvor utrolig klinisk og effektiv Porsche Taycan Turbo er på Autobahn. Kjører man den bilen i 260 Km/t føles det som om man kjører 160 Km/t i en mer ordinær bil. Taycanen er 100% stabil, ingen vibrasjoner, nesten ingen vindstøy... alt er helt dempet. Man kan spille normalt høyt på stereoanlegget og føre en normal samtale. Det er nesten ingen sensasjon/eufori bortsett fra at man legger merke til hvor lite man stresser selv i 260 Km/t. Jeg ble virkelig overrasket over hvor komfortabel og rolig bilen er, men kanskje var dette også litt skuffende midt i det hele.

For 38 år siden kjørte vi (altså de to samme gamle vennene) min Porsche 928 S på Autobahn i nogenlunde den samme hastigheten. Det var en sensasjon og bilen var definitivt ikke uten en stor grad av eufori. Sett bort fra at vi var 38 år yngre med alt hva dette innebærer av ungdommelig overmot og frihetsfølelse var selve bilen et monster på Autobahn. V8 motoren på 4,7 liter og 300 HK gjorde seg bemerket hele tiden og fartsressursene var enorme for tiden. Bilen var også enormt stabil for tiden, men ikke noe i nærheten av hvordan Taycan oppleves i dag.

Jeg har tenkt litt på om fraværet av nettopp en inspirerende motorlyd kan være årsaken til manglende sensasjon/eufori, men det tror jeg faktisk ikke. Det er mer at alt er så dempet. Man suser bare igjennom landskapet uten å egentlig merke at man kjører veldig fort. Selvfølgelig ville en motorlyd ha gjort en forskjell, men jeg vil tro at f.eks dagens M5 også er temmelig dempet når det gjelder lyder og vibrasjoner/bevegelser når man kjører i konstant høy hastighet på Autobahn.    

Endret Desember 6, 2022 av Fredrik

[sveigis]

Da kan jeg skrive litt her med mine opplevelser da jeg eide en calibra t 4x4 i fem år ,men først må jeg sitere litt fra @Fredrik og @Evopower her .

Alt du nevner her angående Fredrik når det kommer til Calibra fra den spede begynnelse stemmer godt her .

Når Calibra turbo kom var dette en revolusjon og kunne ta opp kampen med med escort Cossie osv .

Disse fikk du med 4x4 på alle foruten v6eren .

En fun fact var at v6 utgaven ble produsert i Finland .

Motromessig var både c20 ne,x20xe og c20 let meget gode motorer .

c20 let motoren som stod i calibra turbo er vel kanskje en av de beste motorene som er laget på 90 tallet ,foruten et turbo havari som kunne skje var disse uslitelige og blir brukt den dag idag på mange andre biler da helst eldre Opler .

Noen putter disse i e30 og isteden for m40 motorer osv .

Jeg kunne skrevet et helt kapittel om disse men tar det i korthet her 😊

Evopower :

Det du skriver her angående bruk i rallye osv er interresant samtidig og veldig sant om de fremdeles brukte det meste av original understell .

For allerede da disse var nye (4x4 utgave ) gikk det ikke lang tid før fordelingskassene på disse gikk i stykker og var allerede en garantisak fra Opel da .

Dette gjaldt spesielt turbo utgavene .

De tålte ikke momentet og selve huset sprakk på kassene og lameller som brant opp på no time .

Dette fikk de forbedret til det bedre ,men ikke godt nok desverre så det å eie en sånn bil kunne bli en kostbart affære allerede da .

En annen ting er jo drivakslene her på disse .

Disse røk jo for et godt ord til og med originale og da tør jeg jo ikke tenke på hvordan det var når de ble brukt i løp .

Er klart når man kan bruke drivknuter fra en 8 v på en 2 liter turbo ,så sier det seg selv at det varer ikke lenge på en løpsbil😊(Jeg vet for kjøpte drivknuter til 2.0 Vectra på huggeren i reservere til min ).

Så stiller meg underlig til at de som drev med disse løpsmessig ikke brukte skikkelig understell på disse .
Men så over til det koslige her .

Det ble etterhvert en løsning på dette med understell og knuste fordelingskasser og mannen het Walther Hurlimann !!🙏

Han lagde skikkelige fordelingskasser der alt var forsterket og de gikk aldri i stykker .

Det beste her var at kunden valgte selv om han ville ha 50 x50 fordeling eller mer trekk på bakhjulene eller standardoppsett .

Disse kassene kostet flesk og litt til ,men til gjengjeld varte de og null kødd om du byttet olje på de i ny og ne samt tilhørende akkumulator .

Kjøre 350 på disse og herje de ut på tørr asfalt var null stress .

Martin Schanche var selger for disse kassene i sin tid og hadde alle servicedeler som man trengte evnt ,en mann jeg snakket mye med noe jeg skal komme tilbake til her .(Artig men rar skrue ).

Ja @Fredrik 90 som du nevner så eide jeg en sånn i fem år .

Dette var en av reprentasjonsbilene i OL i Lillehammer i 1994 .

Eid av Ole Kristian Furuset .

Han eide den fra bil var ny til 96 .

To eiere etter det frem til 2006 da jeg kjøpte den på et dødsbo .(Eier før meg hang seg ).

Hvordan var det å eie en sånn bil da ?

For det første var min bil helt original uten trim men med forsterket kasse nettopp fra Hurlimann med mer trekk på bakhjulene .Kvittering fra kjøp i 2002 på 35000 av kasse lå i hanskerom.

Og for en bil dette var ,jeg gjentar FOR en bil dette var !

Som tatt ut fra fabrikk innvendig uten skrangling fra typiske billige opelplastdeler .

Denne hadde jeg aldri et problem med en gang den gikk og gikk bestandig .

Dvs måtte bytte eksoshuset på turboen ellers aldri noe tull .

Da byttet jeg til et forsterket fra tiger speedparts og gikk som juling .

Jeg var jo selvsagt overnøye med denne og ,kanskje derfor den var så bra som den var i den tiden .

Summen av alt er at det er synd det er få igjen av disse bilene for pene var de ,men desverre så var det altfor for mange feil eiere på disse .

Og ble solgt i deler da motorer gikk til Ascona eller Mantaer og andre deler til calibraer som skulle fikses opp ,som igjen endte på skroten da det aldri ble noe av .

Avslutningsvis så var det ikke vanskelig å spise e36er med denne Calibraen jeg hadde .

Halvparten av min gjeng kjørte enten e36 325 /28 eller andre Bmwer ,men var jo bare hyggelig å møte de til kamp 😊

Ps den jeg hadde lever i beste velgående og er urørt den dag idag ,men måtte jo ofre den for den grønne som jeg nå eier .

 

[sveigis]

Er såpass frekk og freidig og legger ut bilder av den jeg hadde :

Denne var utstyrt med Irmscher understell fra fabrikk dvs lavere fjører og tykkere stabstag ,så den satt som en klegg på veien .

Av og til angrer jeg på at jeg lot denne forsvinne ja..

[Fredrik]

@sveigisEn fin bil med en artig historie. OL på Lillehammer i 1994 var et fenomen som det er vanskelig å fatte i dag hvor stort var for Norge. Vi vant jo stort sett alt av betydning og været var fantastisk. Det var en helt utrolig reklame for landet og som i OL sammenheng ikke har blitt gjentatt og mest trolig heller aldri vil bli gjentatt. Dessverre for Ole Kristian Furuseth ble OL på Lillehammer ikke en suksess, men han var med og bygget opp folk som Kjetil André Aamodt og Lasse Kjus som var 3-4 år yngre. Ole Kristian var også den første alpinisten med verdenscupseire i tre ulike tiår.

Jeg tenker at det egentlig er ganske tilfeldig hva slags bilmerke man ender opp med. Som regel blir man i ung alder påvirket av familie og venner. Jeg tror også at det er ganske vanlig å ha en gammel flamme fra da man var ung voksen som man aldri glemmer. Jeg hadde f.eks mine 80-talls Porscher og du hadde din Calibra Turbo.

Det som imidlertid er litt interessant er at det faktisk var den billigste og mest enkle Porschen som påvirket meg mest. 924 står for meg som en påle i historien når det gjelder helt enkel kjøreglede og veldig mye morro for pengene. Det viktigste var at den var lett med kun 1080 Kg. Den hadde ikke servostyring, ikke ABS bremser og ingen andre moderne hjelpemidler. Man var helt overlatt til seg selv og man lærte å kjøre fort og sikkert på gamlemåten (altså gradvis og med erfaring). Bilen var helt utrolig inspirerende på vinterføre med bakhjulstrekk, 48-52 vektfordeling og smale 185/70-14 dekk/felger.

Endret Desember 6, 2022 av Fredrik

[*MrB*]

On 12/6/2022 at 6:59 AM, sveigis said:

Motromessig var både c20 ne,x20xe og c20 let meget gode motorer .

Den het C20XE, for å flisespikke litt. Jeg hadde en slik rundt år 2000, og selv om den var belemret med rust, var det en veldig fin bil. Helt fantastisk hva de fikk ut av Vectra A-chassiset mtp stil, design og forsåvidt ytelser og kjøreegenskaper. Har alltid vært glad i BMW, og de siste 20 årene har det kun vært det, men det startet med Opel. Vokste opp med det merket. Min far eide en Commodore B frem til jeg nådde barnehagealder.

 

Videre er fraværet av motorlyd helt klart noe jeg føler er med på å kvele entusiasmen i moderne biler, og da spesielt EV'er. I totalbildet der alle inntrykk dempes, er nok dette det viktigste savnet. Selvsagt marker man forskjellen fra f.eks. en E30 til en E46, og en E30 vil være morsommere å kjøre sånn sett (den gir i hvertfall mer gøy i lavere hastigheter), men det er først nå i de seneste årene jeg føler at bilene rett og slett er blitt FOR kliniske og "innpakket". En i4 veier tross alt mer enn en 7 serie gjorde for ikke veldig mange år siden.....

[sveigis]

3 minutter siden, *MrB* skrev:

Den het C20XE

Det er helt korrekt Mr B ,satt litt i x30xe verden når jeg skrev pga mv6en jeg og hadde 😊.

 

4 minutter siden, *MrB* skrev:

Commodore B

Fantastisk bil den dag idag spesielt Gse coupe.

Samme her ,startet bilverden med Opel selv om det var Bmw jeg ville ha .

Etter det så har det jo kun gått i Bmw stortsett .

Huff ja ,er ikke mye lyd i de nyere hverdagsbilene lengre som det var før .

Samtidig har jeg fullt og helt akseptert at sånn bilene er nå ,det er sånn det vil bli i all fremtid .

Så får vi som har eldre fossile biler nyte de så lenge vi kan 😊

[Fredrik]

Jeg vokste opp med flere forskjellige bilmerker og dette har vel egentlig preget mine valg av biler også. Frem til jeg selv kunne kjøre bil hadde vi Audi, Volvo, VW og Peugeot. Jeg husker best den siste bilen som min far hadde og det var en Peugeot 505 og jeg elsket bilen. Såpass mye at jeg selv har hatt mange forskjellige Peugeot modeller + 3 stk Citroën. Det er litt merkelig hvordan noen biler påvirker deg mer enn andre.

Porschene (924, 944, 911 og 928) var naturligvis også veldig artige, men det er liten tvil om at det er E30 320i og Land Rover Serie III som virkelig har preget meg som voksen. BMW'en var fantastisk for sin tid og også enestående som den eneste relativt kompakte bilen med rekkesekser. Jeg kjøpte bilen i 1988 da den var et år gammel (ergo var bilen en pre facelift).

Vi har drøftet hvordan BMW på den tiden lå langt foran alle andre vedr. designløsninger, ergonomi og opplevd kvalitet. Det var imidlertid kjøremessig og opplevelsesmessig at 320i'en virkelig var stor i relasjon til tilsvarende biler på den tiden. Jeg elsket også lydbildet i bilen. Man kunne virkelig høre motoren synge og ved rundt 3000 rpm med litt belastning kunne man også høre en ganske distinkt turbinlyd. Veldig artig og det ga i min verden definitivt bilen/motoren sjel. Alt teknisk/mekanisk på bilen var forøvrig helt originalt, men den hadde originale sportsseter, M-Tech I ratt/gearspake og BMW/BBS felger.

Noen år senere kjøpte jeg en E36 323i, men selv om M52B25 motoren var fantastisk og mye sterkere enn M20B20 motoren manglet bilen sjel i forhold til E30. Igjen var bilen original (bortsett fra ettermontert originalt M-Tech senkesett) og derfor ganske dempet vedr. eksoslyd (slik jeg vil ha det). Den distinkte turbinlyden var borte (jeg kunne ihvertfall ikke høre den) og den generelle lydisoleringen var mye bedre. E36 var i motsetning til E30 bygget for høye hastigheter på Autobahn, men med dette forsvant også mye av det som var så artig med E30. Den nye Z-bakakselen medførte langt bedre stabiltet på veien, men også selve drivverket var forsterket på en måte som gjorde at den lette og direkte følelsen i gearspaken på E30 var borte. E36 minnet på dette området mer om den litt for tunge og solide følelsen man fikk i Porsche 944.

Et par år senere kjøpte jeg en E46 318d Touring, men den bilen var egentlig bare mer av det samme (type E36 versjon 2.0) sett bort fra en evolusjon av designet på bilen og selvfølgelig M47B20 dieselmotoren. Jeg ble etter relativt kort tid en stor fan av denne motoren så savnet av en rekkesekser var ikke altfor stort. Tankene gikk istedenfor tilbake til E30 og hvor bra og involverende den modellen var i forhold til E36 og E46. På mange måter kunne dette minne litt om overgangen fra 924 til 944 når det gjaldt Porsche. 924 var i likhet med E30 fra en annen tid da alt var lettere og mindre kraftig bygget fordi hastigheten var lavere og fokuset dermed et annet. E36 og E46 var objektivt mye bedre biler, men som med alt annet var noe vunnet på bekostning av noe annet som var tapt med utviklingen. Hvordan man vektlegger dette avhenger av preferansene man har. Jeg fikk min innføring i biler på 80-tallet så for meg vil disse bilene alltid være litt spesielle.

E90 som kom etter E46 er i en helt annen liga og en mye mer moderne konstruksjon. Ikke bare var bilen vesentlig større enn E46, men BMW's fokus med modellen var også endret (type mer mini/semi 5-serie). Borte var den lette følelsen som tross alt også E46 langt på vei hadde og spesielt hvis man begrenset seg til 15"/16" felger. På den annen side kjører E90 som på skinner og har en langt bedre sporsikkerhet og ro enn E46 hadde og spesielt når det går fort på Autobahn.                 

Endret Desember 8, 2022 av Fredrik

[Werther]

On 12/6/2022 at 3:22 PM, Fredrik said:

Jeg tenker at det egentlig er ganske tilfeldig hva slags bilmerke man ender opp med. Som regel blir man i ung alder påvirket av familie og venner. Jeg tror også at det er ganske vanlig å ha en gammel flamme fra da man var ung voksen som man aldri glemmer. Jeg hadde f.eks mine 80-talls Porscher og du hadde din Calibra Turbo.

Det som imidlertid er litt interessant er at det faktisk var den billigste og mest enkle Porschen som påvirket meg mest. 924 står for meg som en påle i historien når det gjelder helt enkel kjøreglede og veldig mye morro for pengene. Det viktigste var at den var lett med kun 1080 Kg. Den hadde ikke servostyring, ikke ABS bremser og ingen andre moderne hjelpemidler. Man var helt overlatt til seg selv og man lærte å kjøre fort og sikkert på gamlemåten (altså gradvis og med erfaring). Bilen var helt utrolig inspirerende på vinterføre med bakhjulstrekk, 48-52 vektfordeling og smale 185/70-14 dekk/felger.

@Fredrik

Jeg ble glad i BMW allerede som guttunge, og det må ha vært fordi jeg synes bilene var ekstremt tøffe og attraktive. 70/80- og 90-talls BMW sto virkelig ut i mengden og hadde en X-faktor som ingen andre var i nærheten av, i hvert fall i mine øyne.  

Ingen i familien eller venner av familien kjørte BMW. I nabolaget gikk det bare kjipe biler som Ascona, Volvo 360, Saab 900, Lada (!), Toyota Carina etc. Alt var et eneste stort gjesp med unntak av en gul W123 230E med brunt interiør og aluminiumsfelger.  Faren min kjørte bare "gammal drit". Dog kjøpte onkelen min seg en ny Ford Sierra 2.0is 2-dørs i 86-87, den var ganske fin å se på. Helt til den ble stjålet, slaktet og brukt til å bygge opp en annen Sierra Cosworth som også var stjålet.....

Det tok litt tid før jeg omsider kjøpte meg min første BMW, E34en i profilbildet. Senere har det blitt 6 stykk til.  Dog er jeg som deg glad i små og enkle biler, de tilbyr ofte en lett tilgjengelig og billig kjøreglede. Har jo hatt 3 stykk MX-5, og de er helt suverene.  Har også eid et par eldre Ford Fiesta, og de er også utrolig morsomme å kjøre. Man kan kjøre det remmer og tøy holder på snø og is med lett overstyring og fortsatt føle at man har kontroll takket være lav vekt og bra styrefølelse. 

Det du nevner mtp evolusjonen E30-E36-E46-E90 og hvordan noe ble vunnet på bekostning av noe annet som var tapt med utviklingen....Jeg føler litt det samme med min E60 530d. Det er en utmerket bruksbil, men personlig synes jeg den er litt for stor - litt lang, bred og med for lang akselavstand. Akkurat nok til at den blir litt krevende i parkeringshus. Vognkortvekt sier 1610kg (mindre enn en E46 330d touring dog...), men på vekt med halv tank uten meg viser den 1760kg. 

E60en har meget gode kjøreegenskaper, skarp styring, lett å sladde med, herlig motor og er udramatisk i 250km/t.  Men jeg kjenner litt på savnet av en mer kompakt bil, type E39 eller E46.  E39 veier ikke nødvendigvis noe mindre enn en E60, men den føles mindre, mer kompakt, litt mer old school. Ulempen med å gå tilbake til E39 eller E46 som helårsbil er dog rust. Hadde vært kjipt å kjøpt et bra eksemplar til 50-80k for så å dra den ut i salt, kaldstarter, 25000km i året etc og se rusta spise seg oppover hver eneste uke.  Hadde blitt et kappløp med tiden for å holde den unna høggern...

[Fredrik]

@WertherMin interesse for BMW og litt mer spennende biler begynte på en lignende måte. Vi hadde en nabo (som ble venner av familien via deres sønn og min bror) som hadde en E9 3.0 CSi. Dette var helt på begynnelsen av 80-tallet da jeg var 14-15 år gammel. På den samme tiden hadde min onkel en ny Rover 3500 Vanden Plas (SD1) og denne bilen hadde som kjent en V8 motor. Begge bilene var usedvanlige og temmelig eksklusive på den tiden i Norge. Jeg satt på med bilene mange ganger og dette påvirket meg såpass mye at da jeg selv fikk mulighten noen få år senere ble det etterhvert flere ganske fine biler, men også litt mer spesielle biler som f.eks Land Rover.

Vedr. E46 i relasjon til E30 og E36 var poenget egentlig styrefølelsen og hvor lett og agil den var, men også hvordan BMW langsomt endret fokuset på 3-serien. Årsaken var hvor fort bilene kunne kjøre og alt som hører til av sikkerhet og komfort. Den store endringen på dette området kom med E36, men overgangen til E90 var nesten like signifikant. Ergo fremstår E46 egentlig som en slags mellom modell der ikke så veldig mye skjedde fra E36 (bortsett fra muligheten for firehjulstrekk igjen).

Apropos E46 330d (alle varianter) så kan jeg huske at enkelte biljournalister påpekte at bilen var temmelig tung og at dette påvirket hvordan man opplevde bilen som en 3-serie. Det var et temmelig stort sprang fra den letteste E46'en som veide rundt 1285 Kg til den tyngste som veide rundt 1785 Kg. Når vi kom frem til E90 veide den letteste ca. 1425 Kg og den tyngste ca. 1825 Kg. Selv den tyngste E39 Touring modellen med V8 motor og det hele veide ikke mye mer med ca. 1845 Kg. For å sette dette i perspektiv veide den letteste E30 modellen kun 1080 Kg og den tyngste ca. 1260 Kg.

E60 er en ganske stor bil og den var i relativ forstand enda større da den kom på markedet i 2003. Jeg kan huske at jeg et par år senere kikket på en pent brukt E39 523i hos BMW her i Danmark. E60 virket substansielt større enn E39, men jeg tror at designet på bilen kanskje gjorde at den virket større enn den i realiteten var. Mest trolig fordi E60 var hele 3,5 cm høyere enn E39. Bilens sideflater virket derfor massive i forhold til E39.

Rust er jo alltid en utfordring med eldre biler. Reelt har man derfor valget mellom å mer eller mindre begrense kjøring med bilen (ihvertfall på vinterstid) eller å ha en ren bruks/slengbil der man konstant vurderer kost-nytte verdien.    

   

Endret Desember 10, 2022 av Fredrik

[Fredrik 90]

@Werther @Fredrik

Jeg ser dere prater litt om størrelse og E60 her. Jeg har alltid ansett E60 som den første "store" 5-serien, litt på samme måte som man føler med E46 vs E90. Men etter å har kjørt F10 og så G30 de senere årene så slo det meg veldig hvor liten E60 føltes på veien da jeg kjøpte meg en E60 545i høsten 2020. Jeg har kjørt mye E60 opp igjennom, men aldri eid en, likevel så slo det meg hvor liten og nett ned føltes i forhold til F10 og G30. Det vil si, det er disse to sistnevnte som føles overraskede "grandiose" å kjøre…heller mer mot 7-serie enn den typiske 5-serie. 

Ellers så må jeg legge til at jeg synes E60 har gått fra gråstein til gull, sjelden har jeg sett en bilmodell blomstre og tåle tidens tann så bra som E60 generasjonen. Denne bilen ser moderne ut selv den dag i dag og jeg betegner denne som en av de mest tidløse bilene der ute. Kvalitetsmessig var den en skuffelse, men nå i ettertid så er mye utbedret og en velholdt E60 kan være en veldig bra bruktbil som gir mye valuta for pengene. Også er komfortsetene bilhistoriens beste seter 👍

[Netlandet]

På 5.12.2022 den 22.50, Fredrik 90 skrev:

@sveigis er Opel mann og han hadde en sånn Calibra tror jeg 👍 

Ellers så er det noe eget med måten biler leverte akselerasjonen på i gamle dager. Ta f eks E36 325i da, 7,5 sek i denne føles like raskt som 5,5 sek i dagens 330i. Man er så mye mer involvert i kjøringen i en eldre bil, det er mer fartsfølelse, du kjenner den spinner litt, det bråker mer og turtallet hyler. Dette blir mer og mer dempet jo nyere bilene blir, og forsvinner helt i elbilene. Det finnes unntak, nyere M biler har klart å beholde litt av dette bortsett fra at de er for raske. Ford Focus RS er en villstyring, og faktisk så vil jeg trekke frem M140i som ganske unik og oldschool. Jeg føler også at min 2011 Camaro 6,2 med manuell er litt last of its kind når vi snakker analog. Den er tungkjørt og ikke særlig tilgivende å kjøre til daglig, men chassiet og styringen er utrolig bra til å være en yankeebil (multilink). Men når du tømmer gira ut på E18 og gir faen i fartsgrensa på 110, det føles som du har 800 hester og kjører i 300 km/t. Det bråker og river avgårde, fronten løfter seg og du er ansvarlig for at girskiftene blir bra..du er fører av denne galskapen og ingen andre. På en elbil, eller ny fossilbil for den saks skyld så er det bare å plante pedalen i teppet og holde seg fast. Gøy det også for all del, men mestringsfølelsen uteblir. Beste kompromisset her som jeg har kjørt er F80 M3, en lunefull jævel i starten…men når du får den litt under huden og blir kjent med den så er det som å ta på seg en hanske. Den ligger perfekt i hånda di og du mester bilen på en måte som er litt vanskelig å forklare til de som ikke har prøvd og blitt kjent med den. Dette kan jeg ikke si om min Camaro, den er litt mer "all over the place"…men når rettstrekka kommer og jeg pisker LS3 motorens 432 feite amerikanske hester…det er så sykt morro 😎 Men det sagt, ser man på speedometeret så tror jeg ikke min 347 hesters Alpina B10 er noe treigere..tyske hester er litt sprekere😅 Men de leverer akselerasjon på to helt forskjellige måter, den ene rått og brutalt og den andre med raffinert verdighet 👍

Sier meg enig i oppfatningen av F80 M3. Det er en perfekt evolusjon av alle de klassiske modellene dere omtaler med brutal effekt og sylskarpt chassis. Alle ingrediensene en klassisk BMW skal ha, og med litt oppgradert motor er den et monster med manuelt gir 😂😃

[Fredrik]

@Fredrik 90Jeg er helt enig og dette var også mitt poeng. E90 var den første relativt store 3-serien, men den kjørte som på skinner. Det samme gjaldt for E60 og forøvrig også 1-serien (E87) som det ble plass til i BMW's modellportefølje fordi 3-serien var blitt signifikant større.

Man kan også argumentere for at E90, E60 og E87 var de første moderne modellene slik vi ser det i dag. Rent kjøredynamisk var E90 og E60 langt mer moderne enn forgjengerne. Tyngden og størrelsen påvirket bilene i langt mindre grad enn tidligere.

Jeg kan allikevel godt forstå de som mener at f.eks E46 M3 var den siste og beste av de såkalte analoge og små M-modellene. Selvfølgelig merker man på alle måter at bilen er relativt kompakt og fokusert. Man merker også bak rattet på E46 at oppsettet er annerledes enn på E90. Overgangen til elektrisk styring istedenfor hydraulisk styring var en viktig del av dette, men det var også måten bilen oppførte seg på veien. E90 virket betydelig mer "satt" på veien - mer tung og solid i følelsen uten å kjøre dårligere. Mye handler derfor om følelsen man får bak rattet og i mindre grad om tekniske spesifikasjoner.      

[*MrB*]

E39 er i dag en relativt liten bil. Klart mindre enn E60, som er nærmere F10. (Selv om F10 ser ut som en større bil pga form og flater). G30 er enda et hakk større enn disse igjen. Den er jo egentlig langt på vei en fullverdig 7-serie. Jeg har nå 3 biler på gårdsplassen. E39, E60 og F30. E39 føles faktisk minst av de, og når jeg setter den ved siden av F30’en og måler, bekreftes det inntrykket. Tror faktisk F30 er ørlite større mellom akslingene. 
 

Ellers er E90 den første 3-serien som har 5-serie hjuloppheng foran. Sammen med større mål og vekt enn tidligere 3-serier er det ikke så rart at den kjører annerledes. 
 

Forøvrig er jeg glad i min «simple» 2009 E60 523i med manuell kasse, som jeg har hatt siden 2014. Den er relativt lett (ca 1500kg) og enkel, og gir faktisk et lite hint av klassisk BMW-følelse i en relativt moderne pakke. Har ikke lyst å selge den, men før eller siden blir den nok for gammel til å være bruksbil med krav til høy «oppetid».

Endret Desember 10, 2022 av *MrB*

[Fredrik]

At dagens G20 er en ganske stor bil til å være en 3-serie bekreftes tydelig når man sammenligner dimensjonene og vekten med E39. G20 er 6,6 cm kortere enn E39, men E39 har 2,1 cm kortere akselavstand. G20 er 2,7 cm bredere enn E39 og 0,7 cm høyere.

Den letteste G20 veier ca. 20 Kg mindre enn den letteste E39 modellen gjorde, men på den annen side veier den tyngste G20 ca. 120 Kg mer enn den tyngste E39 modellen gjorde.

Overordnet vil jeg mene at disse modellene egentlig er ganske like når det gjelder vekt og dimensjoner. Hvorvidt man kan trekke konklusjonen om at E39 dermed er en ganske liten bil i dag er jeg usikker på. Man kan etter min mening like gjerne mene at G20 er en ganske stor bil og en like stor bil som 5-serien for 20 år siden. Det som imidlertid er helt sikkert er at E46 i dag er en relativt liten bil.    

[*MrB*]

Beskrivelsen av E39 som relativt liten var på bakgrunn av den klassen den opprinnelig hørte til. Det var jo en fullblods storbil etter den tidens standard. Etter dagens målestokk må den sies å være nærmere moderat mellomklasse. Nå begynner mellomklassesedaner å bli sjelden etterhvert, men sammenlignet med f.eks. En Mondeo eller Passat av siste gen er jo heller ikke G20 spesielt stor. Med andre ord er ikke E39 liten generelt sett, men jeg vil si den blir liten i forhold til dagens biler i samme klasse. (Og tildels klassen under). 

E46 var en kompakt mellomklassesedan på sent 90-tall (også etter den tidens standard), og er nærmest som småbil å regne i dag. Hele BMWs klassiske line-up (3-5-7) ligger jo én str over i dag sammenlignet med for 20 år siden, og 1 serien ble sånn sett den «nye» 3-serien.

 

Se min E39 M5 ved siden av en 2006 Mustang GT, som heller ikke er en spesielt stor bil:

Endret Desember 10, 2022 av *MrB*