Fredriks alternative bimmerstråd

[FredrikE24]

Har som tidligere nevnt hatt en E39 520 med M52TU siden 2016 er det vel. Den har kun fått det nødvendigste, og det er ikke mye. Dessverre kan man vel si, så har denne gått fra å være rustfri i kanaler blitt svært angrepet av rust her etter 3 Oslo-vintre til tross for moderat bruk(motorsykkel har vært primærkjøretøyet også vinterstid). Nå har også en eksosmanifold/katalysator sprukket. Koster nesten mer for ny del enn hva jeg gav for bilen, så det er ikke aktuelt. De jeg har funnet brukt har vært dårlig/sprukne de også. Så med mindre man finner noe bra, så blir det høggern til sommeren.

Ettersom vinterkjøring på to hjul ikke er spesielt bra for kroppen har jeg fått merke blir det bil denne vinteren. Første jobbtur med bil på 5 år faktisk idag. Den er utrolig god å kjøre, og sett bortifra rust og eksoslekkasjen kjører den som ny.. Er veldig synd.

Min erfaring med E39 er vel at de ikke er noe problem å drifte med mindre man skrur det i filler og ikke skifter olje. De er enkle å skru på, og med lite tull sånn generelt.

Mine foreldre har hatt en 97 520 i en 15 års tid. Den har det aldri vært noe tull med utover noen slitedeler. Jeg har 99 modellen, og det er overraskende mange forskjeller mellom disse to. Interiørkvalitet, motor og drivverk.

Endret Oktober 20, 2020 av FredrikE24

[papertiger]

Et minne som har brent seg fast i hukommelsen min er fra når vi deltok på Color Line Cup på Flekkerøya utenfor Kristiansand når jeg gikk på barneskolen rundt 1998, husker ikke helt eksakt årstall. Første året var det en av de lokale familiene som hadde en PC-registert mørkeblå E39 530d stasjonsvogn med krembeige skinninteriør og hvite blinklysglass - dette var før LCI ble lansert. Den så jeg rundt på idrettsanlegget hver dag, og jeg beundret både den og de som hadde råd til en slik bil. For oss som kom fra bygda der vi kjørte Pajero, andre hadde Land Cruiser, Hilux eller «vanlige» biler som Subaru og Passat var BMW 5-serie noe fjernt, noe uoppnåelig. 
Og den var der året etter når vi kom tilbake. Like fin, og like lekker å se til, og jeg siklet like mye som året før. For en bil. 

Endret Oktober 20, 2020 av papertiger

[Werther]

20 minutes ago, papertiger said:

Første året var det en av de lokale familiene som hadde en PC-registert mørkeblå E39 530d stasjonsvogn med krembeige skinninteriør og hvite blinklysglass - dette var før LCI ble lansert. Den så jeg rundt på idrettsanlegget hver dag, og jeg beundret både den og de som hadde råd til en slik bil. 

 

En lokal helt i bygda kjørte først en 528ia varebil, før han oppraderte til en blå 540ia varebil. 

Utrolig grom bil. Husker fortsatt når han ga kickdown med 540en på første og annet ut fra nærbutikken. 

E39, og da spesielt touring - var utrolig gromt på slutten av 90-tallet her i Norge siden man hadde en del grom-motoriserte utgaver med varebil-veggen. Norge hadde en "kjekk" arv der vi tok i mot alt av halvgamle stasjonsvogner registrert som 2-seters varebil. 

Vi fikk inn hundrevis, kanskje tusenvis, av motorsterke stasjonsvogner på grønne skilter.  En periode var grønne skilter ensbetydende med "mye motor". Bruktmarkedet var full av varebil-registrerte Audi, BMW og MB til 150-200k.....

Mulig det bare er meg og nostalgien som preker høyt her, men jeg synes E39 fortsatt er like sheriff selv nå i 2020. 

[Fredrik]

@Werther Jeg er helt enig og tenk hvis man f.eks ikke hadde hørt hele The Dark Side of The Moon eller The Wall med Pink Floyd. Da ville man gått glipp av perler som "Us and Them" og "Mother" (fantastisk versjon og nyinnspilt av Roger Waters i år) - eller f.eks "Lucky Man" på Urban Hymnes platen med The Verve. Jeg kan forøvrig stadig huske at da Billy Idol i 1983 kom med platen Rebel Yell (som forøvrig er hentet fra og navnet på en Kentucky bourbon whiskey) var det uten tvil slagere som "Rebel Yell" og "Flesh for Fantasy" som satt først, men etter noen gjennomganger med platen var det låter som "Eyes without a Face" og "Catch my Fall" som ble de beste og som var kulest å høre på i Porschene på Autobahn. Akkurat denne platen er litt signifikant rent historisk når det gjelder det moderne og åpne lydbildet. Såvidt jeg kan huske var dette den eneste platen (kanskje bortsett fra albumet Private Dancer med Tina Turner der låten Private Dancer var skrevet av Mark Knopler) som hadde et nogenlunde bra lydbilde på datidens temmelig crappy stereoanlegg i biler helt frem til albumet Brothers in Arms med Dire Straits (igjen Mark Knopler) kom i 1985.

Helt enig igjen. The Verve og ikke minst Richard Ashcroft er stadig utrolig å lytte til og holder seg meget bra tiltross for at f.eks platen Urban Hymnes nå snart er 24 år gammel. Videoen er jo bare legendarisk og står som en påle i historien når det gjelder såkalt Brit Rock.

BMW E39 modellen var et fenomen og som sådan ikke ulik Mercedes-Benz W123 og W124. Det som imidlertid er litt interessant er at E34 ikke var mye dårligere, men det var på en måte den gangen som om BMW måtte ha to forsøk før folk virkelig trodde på at BMW kunne bygge like bra biler som Mercedes-Benz. Når dette er nevnt er E39 en mye bedre bil enn W124 og langt på vei en av de aller beste modellene BMW har bygget.

Jeg angrer stadig litt på at jeg ikke kjøpte en E39 523i da jeg hadde muligheten (altså da E39 modellen stadig var på markedet). Jeg hadde min tidligere 2003 E46 318d Touring på service og benyttet tiden til å prøvekjøre et par andre BMW modeller. En av disse var en veldig pen og fornuftig 2000 E39 523i med rundt 60000 Km på telleren. M52B25 rekkesekseren kjente jeg fra før iom. at jeg noen år tidligere hadde hatt en 1997 E36 323i med den samme motoren (dog uten de siste tekniske oppgraderingene). Denne motoren var og er fantastisk fin og uten tvil en av de aller beste og mest harmoniske selvpustende rekkesekserne BMW har bygget. Den er med sine 170 HK (offisielt, men den reelle effekten var 185-190 HK) ikke spesielt sterk etter dagens standard, men måten effekten ble levert på var helt suveren. Så harmonisk, silkebløt og ikke minst veldig artig med en distinkt hylende snert på toppen. Den var bensinrekkeseksere på deres aller beste og i god BMW tradisjon når det gjaldt selvpustende bensinrekkeseksere slik de engang var. 

Jeg opplevde den aktuelle E39 523i'en som en veldig fin bil, men besinnet meg. E46'en var ikke så mye dårligere og når vi kjørte 35-40000 Km årlig var det også litt viktig å tenke på økonomien. Min tidligere E36 323i var ikke spesielt økonomisk og dette satt selvfølgelig i bakhodet. På den annen side hadde E39'en 15" felger (standard) og dette førte til at jeg fant frem 15" felgene igjen også for E46'en (standard). De ble værende på bilen så lenge vi hadde den de neste 9 årene og over 300000 Km...    

       

Endret Oktober 21, 2020 av Fredrik

[Evopower]

Enig med deg fredrik om e39 og hva den er i bmw historien. E38 likedan. Rent designmessig er det jo smak og behag, men jeg selv liker best e36, E38 og e39 av de tre seriene. 

Bortsett fra design så er det som du sier rent teknisk solide og velbyggede biler, litt overengineered a la mercedes på midten av 80 tallet, bmw gjorde det samme bare 10 år senere. 

Jeg har som 5 seriemann hatt flere e28, og har nå en e61 og e39. E39 er den jeg vender til hver dag. Designet sitter som et skudd, den er lett på tå, mekanisk uten å være gammaldags, like støy isolert som dagens biler og den er myk! Myk i understell og stoppen i setene. ja egentlig super på mange måter. 15 toms er alfa omega for komfortopplevelsen i e39. Har 17" nå og de skal jeg selge for å kjøre 16" hele året.

Men det jeg la merke til på e39 under restaureringen var hvor solid bygget de er. Å rive opp gulvteppet er som å rive opp et baderomsgulv, med x antall lag med isolasjon, diffusjons sperrer, lyddemping, ekstra klaring, ekstra av alt. Da jeg ribbet e28 var det opp med teppe og ferdig. Ikke at det er noe galt i det, men det viser fremgangen. På e61 tar den med seg mye av det som ble oppfunnet i e39 tiden og finpusse på det istedenfor å finne opp kruttet på nytt.

E61 var bare en mekanisk evolusjon av e39, selv om den var en revolusjon innen elektronikk og multimedia. E39 var en revolusjon innen mekanikken og byggemetoder i 5 serien og den står for meg som den største. Pulsen øker bare av tanken på å eie en e39 m5....

Jeg nevnte tidligere hvordan ting har blitt stivere i biler med årene. Man ser bare på e39 mot e61 min. E39 er som nevnt myk uten å være amerikansk. Mens e61 har stive seter og så stiv understell at det er som å kjøre coilover. Nye dempere hjalp men jeg er stort sett veldig skuffet over at en e61 i non msport utgave kan være så hard. Dette ble faktisk bedre mot det mykere igjen i f10. 

E39 523i er ingen dum bil nei jeg hadde en 520ia som delebil på tunet og jeg hadde glemt hvor fint M52 går når de går korrekt og uten eksos lekkasjer. Denne hørte man nesten ikke gå og null vibrasjoner. Synd å sende den på huggeren. Min e39 er traktormotoren m47 med mekanisk sprut. Men den går billig og en god del kjappere enn 520ia. 

E61 er også diesel men savnet etter god gammal suge bensinsekser eller åtter er jo der når man fikk vekket følelsen for bensin i den delebilen

 

 

Endret Oktober 21, 2020 av Evopower

[Fredrik]

Jeg hadde faktisk virkelig stor sans for M47D20 motoren. Man skal huske på at dieselteknologien utviklet seg temmelig hurtig rundt 2000 tallet, men da M47 motoren kom på markedet i 1998 var den helt klart klasseledende. 136 HK og 280 Nm var imponerende den gangen fra en 1951 cm3 stor dieselrekkefirer. 

Vår E46 318d Touring hadde en effektredusert variant av denne motoren som ytet 116 HK og 265 Nm. Dette var mer on par med hva de fleste konkurrerende bilprodusentene som best kunne stille opp med den gangen. Jeg er imidlertid temmelig sikker på at denne motoren egentlig ytet 120-125 HK og dermed i realiteten ikke lå så langt etter f.eks E46 320d og E39 520d som hadde den sterkere varianten av motoren. Jeg merket i alle fall ikke at vår 318d Touring var signifikant langsommere enn 320d på Autobahn. Den holdt fint følge opp til 190-200 Km/t der 320d langsomt dro litt fra, men ikke mer enn at man stadig holdt nogenlunde følge. På vår siste langtur med bilen i Tyskland da den hadde passert 340000 Km registrerte jeg med GPS'en at den klarte en topphastighet på 208 Km/t. Dette er 6-8 Km/t mer enn BMW hevdet at 318d skulle klare og nogenlunde det samme som 320d med 136 HK skulle klare jmf. BMW.

M47D20 motoren ble imidlertid videreutviklet og i 2001 fikk den 1995 cm3 slagvolum, common rail direkte innsprøyting og 150 HK samt 330 Nm. 318d varianten fikk den samme oppgraderingen dog stadig 116 HK, men maksimalt 280 Nm. Senere varianter av motoren fikk bl.a 163 HK og 340 Nm.

M47 motoren var ganske grov og relativt ukultivert etter dagens standard, men den var sterk så lenge man holdt turtallet over ca. 1600 rpm, relativt turtallsvillig og ikke minst ganske inspirerende når det gjaldt. Jeg husker flere ganger over Alpene mellom Grenoble og Sisteron der det er relativt få forbikjøringsmuligheter (etter motorveien opp fra Grenoble) og vår 318d glimret med perfekt gearutveksling og spurtegenskaper (altså i forhold til motorkraften bilen faktisk hadde). Jeg tenkte flere ganger at BMW hadde gjort en fantastisk jobb med å få selv innstegsmodellene til å gi den helt rette BMW følelsen og dette tenker jeg stadig er en veldig fin BMW spesialitet...           

Endret Oktober 22, 2020 av Fredrik

[Werther]

 

On 10/21/2020 at 10:03 PM, Evopower said:

Jeg nevnte tidligere hvordan ting har blitt stivere i biler med årene. Man ser bare på e39 mot e61 min. E39 er som nevnt myk uten å være amerikansk. Mens e61 har stive seter og så stiv understell at det er som å kjøre coilover. Nye dempere hjalp men jeg er stort sett veldig skuffet over at en e61 i non msport utgave kan være så hard.

 

Har faktisk lest en del om dette emnet siste tiden på Pistonheads-forumet. Der er det mange oppegående mennesker med mye erfaring med Porsche og BMW (biler er generelt grisebillige i England...).

Og som mange av brukerne har skrevet - den teoretiske stivheten i karosseriet som noen bruker som fasit går ofte ikke overens med virkeligheten ute på veien. Biler som skal brukes på vei og ikke bane har egentlig ingen fordel av å være stive slik som du og TRF beskriver, da de ofte blir ukomfortable og mindre kjøreglade.  En del "myke" modeller vil oppleves betydelig morsommere å kjøre for mannen i gata. som f.eks. E36 M3, E46 M3. diverse Lotus og samtlige MX-5.  Flere personer som har eid begge eller fortsatt eier både Porsche 911/993 og 997/991 skriver at 993 definitivt er den artigste og mest kjøreglade bilen av modellene selv om den er "gammel og myk".  Saken er vel at eldre modeller har en kjøreglede som er mye lettere tilgjengelig enn en del av etterfølgerne som gjerne må pushes mye hardere og kjører altfor fort før man opplever samme gleden. 

 

@Fredrik 90

Jeg har tittet litt på Porsche 996 siste halvåret (har gjort det i 10 år, men nå mer seriøst), og i Sverige koster de fra i underkant av 200 000 SEK, mens man i Norge får de fra 230 000NOK og oppover. Mens i Tyskland ligger de gjerne fra 270 000 NOK og oppover. Og utvalget er som du sier ikke enormt på mobile, huker man av for 2wd manuell Coupe 911/996 er ikke utvalget noe større enn på Blocket. 

Her i Norge har veldig mange importert 911/996 cabriolet med automat i sølv fra US. Disse blir tungsolgte når alle spekulantene tenker likt - kjøp de minst attraktive modellene med US.spec og legg de ut for 300k. I dagens market hadde det vært enklere å selge en rød eller svart 996 C2 med manuell. 

Spesielt i tidsrommet 2005-2015 ble en det eksport en del "norske" 911er tilbake til Tyskland da prisene var på vei opp der mens de fortsatt var edruelig priset her hjemme. Mange 60/70-tallere forvant ut av landet dessverre.

Norge har jo et ekstremt godt utvalg av amerikanske biler. Som du selv har skrevet tidligere var jo Norge GM sitt største marked i Europa for 20 år tilbake. 

Jeg vet om en som solgte en 60-talls amcar tilbake til Sverige for noen år siden. Og en annen jeg vet om solgte en 60-talls amcar (som trengte full restaurering) til England. For en del europeere kan det nok være lettere og billigere å kjøpe bil herfra enn fra over dammen. 

 

 

On 10/21/2020 at 9:41 PM, Fredrik said:

 

BMW E39 modellen var et fenomen og som sådan ikke ulik Mercedes-Benz W123 og W124. Det som imidlertid er litt interessant er at E34 ikke var mye dårligere, men det var på en måte den gangen som om BMW måtte ha to forsøk før folk virkelig trodde på at BMW kunne bygge like bra biler som Mercedes-Benz. Når dette er nevnt er E39 en mye bedre bil enn W124 og langt på vei en av de aller beste modellene BMW har bygget.

 

For noen år siden eide og kjørte jeg en 1996 523iA og en 1990 200E manuell side om side.

De var begge kvalitetsbiler, men på hver sin måte. I E39en med sportsunderstell satt man lavt og bilen hadde meget bra kjøreegenskaper som alle E39. I W124en satt man mye høyere i de klassiske kirkebenkene til eldre Mercedes - ikke at man satt vondt, men setene var på ingen måte myke. Kombinert med sveivevinduer og 4-trinns kasse var dette en ekstremt spartansk modell i forhold til E39en (som på ingen måte var fullutstyrt...). Dog ga W124en godfølelsen - den hadde den berømte old school-byggekvaliteten som du har skrevet om flere ganger.  En annen artig ting jeg må nevne er at W124en var ekstremt sporsikker og stødig på dårlig føre - en tidlig morgen det hadde snødd masse var jeg ute på E6 som ikke hadde blitt måkt - veien var full av våt, tung snø, og jeg bestemte meg for å teste sleden - selv med eldre piggdekk i 140 km/t var den ekstremt stabil. Det er da man virkelig ser resultatet av Mercedes sin ingeniørkunst gjennom 70- og 80-tallet. 

Man må også huske at det skiller 10 år mellom E39 og W124. Men jeg digget begge modellene - de leverte hver sine kvaliteter på sin måte, og som det stod respekt av. I dag har BMW og MB glidd mot hverandre i en typisk tysk perfeksjonistisk symbiose, og sånn sett mistet litt av egenarten og sjarmen som de hadde før. 

Endret Oktober 23, 2020 av Werther

[Fredrik]

@Werther Godt poeng med at Mercedes-Benz W124 modellen er 10 år eldre enn BMW E39 (faktisk 11 år eldre iom. at W124 kom på markedet allerede i 1985). Uansett så var de begge fenomenale når det gjaldt byggekvalitet, men de 10-11 ekstra årene med utvikling gjorde definitivt E39 til en bedre bil.

Vedr. sporsikkerhet på dårlig føre så tenker jeg at W124 var veldig bra kalibrert i understelet når det var helt standard. Jeg senket min siste W201 (originalt MB Sportline), men angret hurtig av samme årsak og fikk den helt original igjen. Min W124 ble aldri senket av samme årsak. Jeg gjorde forøvrig den samme dummheten med vår E36 323i, men den ble også tilbakeført til originalt oppsett. Selve styrefølelsen på begge MB'ene hadde imidlertid et "dødt" område rett frem, men i praksis var dette ikke et problem og heller ikke noe man la merke til etter litt tilvenning.

Det er ellers litt interessant at mange etterhvert ønsker en mykere fjæringskarakteristikk. Alt fokuset på såkalt sportslighet når det gjelder relativt alminnelige biler har egentlig alltid irritert meg. Hvorfor i all verden skal man ha altfor store felger (med tilhørende senk) på biler som i realiteten bare får dårligere kjøreegenskaper av et slikt oppsett? Jeg forstår at det handler om visuell fremføring, men allikevel og spesielt hvis man vil ha det beste ut av bilen. 

Saken er at bilprodusentene bruker svært mye tid på å optimere bilenes balanse og kjøreegenskaper (spesielt premium bilprodusentene) og det de kommer frem til som standardoppsett er som regel et veldig bra kompromiss. Spesielt BMW gjør dette på en meget bra måte, men også mer alminnelige bilprodusenter som f.eks Peugeot og Citroën kan akkurat dette. De franske bilene er gjennomgående mykere enn de tyske, men de henger allikevel med i svingene og er generelt mye mer morsomme å kjøre på alminnelige landeveier (min mening). På Autobahn stiller saken seg imidlertid annerledes, men såvidt jeg vet er Tyskland det eneste stedet med fri fartsgrense og dermed svært krevende forhold for bilens understel (Isle of Man har visst nok også fri fartsgrense utenfor tettbebyggede strøk, men dette er heller unntaket som bekrefter regelen). Til alminnelig kjøring andre steder trenger man ikke et understel og oppsett som først og fremst er beregnet for hurtig og krevende kjøring på Autobahn.   

[Evopower]

En bil kan være myk og likevel ha et godt veigrep. Stiv bil er mer for å fremstå som sportslig, enn å faktisk ha noe nytte for seg. 

De fleste husker vel Xantia Active som vant slalomtesten og slo en 911 da et svensk motor magasin testet disse en gang på 90 tallet. Active utgaven var enda bedre utstyrt enn standard Xantia og var litt sportslige satt opp igjennom Hydractive systemet, enn standard Xantia. Den var likevel MYK etter dagens standard. Hvordan kunne den være myk og likevel slå en 911? Jeg er ingen fysiker, men det handler vel om flere faktorer, spesielt dette med at testen ble gjort under 90 km/t. Mens rundetid på ringen der ville 911 tatt seieren, da det er andre faktorer igjen. Uansett, Citroen gjorde en stor greie ut av dette. Litt senere skulle A klasse bli verdenskjent for å velte i elgtesten, og det var en stivere bil.

Men uten sammenligning forøvrig... En Wrc rallybil eller Baja racer er myke som bare det. Men det går fort. Jeg forstår ikke hvorfor alt er blitt så stivt.... 

Bentley med Flying Spur er inne på det som en av få nå til dags. De har klart kompromisset av sport og komfort. Citroen har desverre avsluttet originaliteten sin (Cactus er den siste genistreken på en stund fra det merket) og de har avsluttet hudraulikkunderstellet. En Xantia 2.1td Hydractive er en bil jeg husker jeg ønsket meg. Husker de var dyre helt til de ikke var verdt noe. Litt sånn enten eller. 

 

 

 

[Werther]

10 minutes ago, Fredrik said:

 

Det er ellers litt interessant at mange etterhvert ønsker en mykere fjæringskarakteristikk. Alt fokuset på såkalt sportslighet når det gjelder relativt alminnelige biler har egentlig alltid irritert meg. Hvorfor i all verden skal man ha altfor store felger (med tilhørende senk) på biler som i realiteten bare får dårligere kjøreegenskaper av et slikt oppsett? Jeg forstår at det handler om visuell fremføring, men allikevel og spesielt hvis man vil ha det beste ut av bilen. 

 

Min Caprice har 225/70-15", og jeg synes den har en perfekt kombinasjon. Capricen er en euro-versjon med sportsunderstell, så den er overraskende god på svingete vei. Og i kombinasjon med 225/70/15" med ordentlige dekk sitter den bra på veien og kan kjøres aktivt, samtidig som den har en meget bra kjørekomfort.  Ingen av de andre bilene jeg har eid har matchet denne kombinasjonen av komfort og veigrep. Høres sikkert VELDIG flåsete ut, men det er fakta. 70-profil er på ingen måte ballongdekk og vannseng på hjul, men mulig det er noe man må erfare selv hvis man kommer fra "alt under 50-profil er kjerring"-skolen.

Samme ulla var det med en E46 330CI Clubsport jeg hadde. Den så bra ut med 19", men var best å kjøre med originale 17" felg og dekk. 

[Fredrik]

@Evopower Citroen Xantia og spesielt Activa modellen var fine biler. Enklere versjoner av Xantia hadde alminnelig fjæring (som på den beslektede Peugeot 406), men ellers var Citroëns legendariske hydropneumatiske fjæring normen. Activa modellen hadde i tillegg aktive krengestabilsatorer (verdens første på en serieprodusert bilmodell) som virket sammen med den hydrauliske fjæringen. Ergo kunne systemet ikke bare kontrollere fjæringshøyden, men også hvor mye bilen krenget (−0.2° til 0,5°). Jmf. Citroën kunne Activa klare opp til 1,2 g i svingene med optimalt feste på dekkene.

Vedr. den såkalte elgtesten som ble gjennomført av svenske Teknikens Värld så klarte Activa unnamanøveren i 85 Km/t, mens Porsche 911 GT3 RS (997) "kun" klarte 82 Km/t.

Den nye Citroën C5 Aircross (samt C4 Cactus II) har forøvrig et slags hybrid hydraulisk fjæringssystem ved at støtdemperne har et innebygget såkalt progressivt hydraulisk system som virker begge veier. Dette jevner ut fjæringsvandringen på en måte som minner litt om Citroëns klassiske hydropneumatiske system og såvidt jeg har fått med meg har konseptet blitt meget godt mottatt av biljournalister. C5 Aircross Plug-In Hybrid står forøvrig øverst på listen av biler som jeg har lyst til å prøvekjøre...          

Endret Oktober 23, 2020 av Fredrik

[Otis]

Muligens litt fra sidelinjen her, men x5en har adaptive drive og aktive stab stag. Det er ganske kurant må jeg si, vesentlig mer komfortabel, men ligger rimelig flatt i svinger.

Nå har ikke jeg råkjørt med x5en, men det er fint uansett.

En av de artigste bilene jeg har kjørt er Toyota Yaris Verso 2004 modell med 1.3 vvt. Den kjørte jeg ganske hardt på en ganske så svingete vei, over ca 3 mil. Den var så lettkjørt og man kjenner alt bilen vil. Det syntes jeg var kjempe artig! Må legges til at på aktuell vei, så kan man ikke så ofte kjøre så mye fortere enn 80 km/t om man kjører normalt. Så farten var aldri noe særlig høy.

[Fredrik]

@Otis Jeg har kjørt Toyota Yaris Verso, men jeg ble ærlig talt ikke spesielt imponert over hvordan bilen kjørte, men den er ganske lett (rundt 1000 Kg) og akurat dét merker man på en positiv måte. Det som irriterte meg mest med bilen var imidlertid motoren som i bilen jeg kjørte var direkte orkesløs selv på høyere turtall (maksimalt 86 HK ved 6000 rpm). Motoren virket svakere enn 86 HK og ikke minst vekten på bilen skulle tilsi, så sannsynligvis var det et eller annet galt med akkurat den bilen. Denne motoren ble forøvrig årets motor i 2000 i kategorien 1,0-1,4 liter.  

Apropos biler man ikke skulle tro at har artige/inspirerende kjøreegenskaper (og dette handler ikke om såkalte sportslige egenskaper). Citroën C4 Cactus er nevnt for et par innlegg siden som en av disse. Vi hadde en Cactus BlueHDi 100 (99 HK og 254 Nm) i tre år og ca. 90000 Km (kjøpt ny i 2014) og jeg likte bilen veldig godt for hva den er (en relativt billig liten hatchback). Komforten når det gjelder understelet er helt enestående for klassen og dette alene er etter min mening absolutt verdt kjøpet.

En annen bil som ganske overraskende har imponert meg er Citroën Xsara Picasso (1999-2010). Chassiset er det samme som på den alminnelige Xsara modellen som igjen deler chassis med bl.a Peugeot 306. Få biler i denne klassen har hatt et bedre chassis enn nettopp 306 og som S16/GTi-6 var modellen suveren og et langt bedre kjøp enn f.eks VW Golf IV GTI. Vi hadde i 1994/95 en 306 1,8 XSi (en slags semi-GTI modell) som by/vinterbil, men selv den hadde glimrende kjøreegenskaper/komfort.     

 

Endret Oktober 24, 2020 av Fredrik

[FredrikE24]

Jepp, Toyota Yaris Verso. Den "originale" pizza-bilen i Oslo-området i sin tid. Vi hadde en del slike som firmabiler inntil de ble 5år gamle og leasingen gikk ut. Jeg fikk dessverre ikke plass bak rattet på den som varebilutgave.. En kollega var imidlertid liten av vekst og kjørte sin Yaris Verso som om han hadde stjålet både diesel og bilen. Det gikk unna, og jeg tror nok jeg kjenner igjen følelsen av moro. Det har nok med vekt å gjøre. En artig ting var jo at man ikke får åpnet bakdøra når hengerfestet er montert.

[Fredrik]

For en tid tilbake viste jeg et eksempel på små atomreaktorer og hvorfor disse er interessante. Denne gangen forteller Carl Willis, atomingeniør og leder ved Nuclear Engineering Department ved University of New Mexico, om et fenomen som er relativt lite kjent i dag og det er at for ca. 100-120 år siden ble radioaktivitet og f.eks morfin samt kokain i begrensede mengder faktisk betraktet som helsebringende. Radioaktivitet som fenomen var blitt oppdaget noen få år tidligere av franskmannen Henri Becquerel. Videre forskning involverte bl.a Marie Skłodowska Curie som var født i Polen (1867), men som tok sin avsluttende utdannelse ved Sorbonne universitetet i Paris. Hun oppdaget de radioaktive grunnstoffene polonium (etter Polen der hun kom fra) og radium (etter det latinske ordet radius som betyr "stråle"). For dette ble hun honorert med Nobelprisen to ganger (fysikk i 1903 og kjemi i 1911) forøvrig som den aller første som mottok en Nobelpris to ganger. Marie Curie døde i 1934 av leukemi (blodkreft) som en følge av forskningen på radioaktivitet.

Læskedrikken Coca-Cola inneholdt før 1903 ca. 9 milligram kokain pr. flaske (derav navnet på læskedrikken som er hentet fra kokaplanten) og er et eksempel på hvordan man tenkte den gangen. Man kunne også kjøpe radioaktiv tannpasta mot tannverk og f.eks radioaktive stikkpiller mot generelle smerter. Ulike hudplager som f.eks eksem ble behandlet med en såkalt Radiendocrinator - et slags etui som innholdt radium og som man la inntil det plagede hudområdet. Stråleverdien var temmelig høy og "apparatet" derfor direkte farlig. Et annet eksempel var Radithor - et flytende legemiddel/medisin med bl.a en større mengde radium fra Thorium. Dette skulle motvirke alt fra magekreft til sinnsykdom samt virke som en foryngelseskur. Det samme firmaet som sto bak Radithor solgte også et pudder kalt Tho-Radia med lignende påståtte egenskaper.  

Morfin ble den gangen også brukt mot stort sett enhver smertsom plage og under den amerikanske borgerkrigen fikk ca. 400000 soldater "soldatsyken" der det ble konstatert at de var blitt avhengige av morfinen og fikk kraftige abstinenser uten. 

Det er i videoen også et lite spark til President Trump ved at radioaktivitet f.eks i et glass med vann selvfølgelig ikke er helsebringende (jmf. hans tidligere uttalelser om at koronaviruset overkommes bare du er sterk nok og av den rette støpning som han selv). Dette kalles i dag for kvakksalveri etter en person som driver legevirksomhet uten faglig utdanning eller autorisasjon. I utvidet betydning brukes kvakksalveri generelt om personer som fusker i et fag og later som om de har evnen til å utføre behandling selv om de mangler fagkunnskap. Anbefalinger om kokain i læskedrikk og morfin i store mengder stiller selvfølgelig i den samme kategorien.

               

Endret Oktober 26, 2020 av Fredrik