Fredriks alternative bimmerstråd

[Fredrik]

Jeg vet godt at Porsche for noen her inne ikke er så interessant, men akkurat historien om 911 er vanskelig å ikke like. 911 er forøvrig den Porsche modellen jeg har et mest ambivalent forhold til. Før i tiden brukte jeg mye mer tid på 928 S, 944 og 924 enn 911 (jeg har hatt samtlige modeller) og i dag ville jeg heller ha valgt en 718 Cayman enn en 911.

Denne dokumentaren fra tyske Welt (mediehuset Axel Springer som kan sammenlignes med norske Schibsted (som bl.a utgir Aftenposten, Bergens Tidende og VG) er faktisk veldig bra og interessant. De går virkelig grundig til verks med 911 og forteller stort sett det man bør vite (historisk og hvorfor modellen er som den er). Anbefales...

 

Endret August 3, 2021 av Fredrik

[sveigis]

Idag hadde jeg en såkalt mimredag ute i trafikken .

Noe jeg aldri glemmer fra min barndom var de ultrakjedelige familieseskapene hver gang min bestemor fylte år og det skulle feires noe så voldsomt .😊

Min far hadde ti søsken og dere kan tenke deg hvor mange det var når vi treffes første helga i august .

Noe jeg aldri glemmer var i 1986 .

Min far hadde akkurat kjøpt en 1981 modell Ford Taunus og vi var på vei til dette selskapet ,plutselig stoppet denne bilen og husker jeg var lykkelig ,for kanskje det ikke ble noe selskap 😊.

Mens pappa stod og var lei seg ,kom en venninne av min mor forbi og hun hadde kjøpt seg en Arctic blau 1984 modell 520 i.

Og hun fraktet oss videre til selskapet i denne .

Husker meg og mamma var i lykkerus når vi satt i denne kontra en Taunus .

Sekser ,mørke velourseter ,soltak .

Og jeg minnes spesielt kassett som ble spilt da ,nemlig True Blue fra Madonna :

Foruten bil ,er jeg veldig glad i musikk i alle sjangere og det er jo det som er så fint med denne her :

Med denne kan jeg gå tilbake i tid og mimre over barndommen og drømmene mine jeg hadde om akkurat e28 ,ikke minst musikken som var da og ungdomstiden min fra 90 tallet 😊

Jeg måtte jukse litt da jeg overhode ikke fant CD-en som jeg forøvrig har altså True Blue med Madonna :

Så det ble Spotify .

Er jo dette som jeg forguder og tilber angående bil og musikk .

Kan være dager der ting kanskje kan være litt sånn type tungt ,men etter en tur med god musikk i bilen du har drømt siden barndom ,kjenner man at alt blir så meget bedre .😊

Og forresten ,det jeg så på som kjedelige familieselskaper osv da jeg var mindre ,skulle jeg lett gjort idag .

Er glad jeg setter pris på det enkle i hverdagen ,trenger ikke 100000 på bok ,jeg trenger en full tank med 98 og litt tid for meg selv og mimre .😊

[Fredrik]

@sveigis En flott historie og familieminner kan definitivt gå begge veier. Jeg har det på den samme måten ved at disse gamle minnene fra barndommen uten tvil blir betydelig mer koselige ettersom årene går. Jeg kan såvidt huske min mormor og at hun stelte istand de fineste juleselskapene over tre stuer på Frogner i Oslo, men da jeg var liten var disse selskapene med kun voksne mennesker og lille meg temmelig kjedelige. Min mormor forstod naturligvis dette og bøtet på situasjonen med at hun alltid hadde kjøpt et nytt modellbyggesett fra Airfix til meg og på den måten hadde jeg noe å gjøre mens de voksne snakket - i evigheter.

En liten sidehistorie er imidlertid at når jeg bygget byggesettene fant min mormor alltid frem diverse bilder av modellene (f.eks Supermarine Spitfire jagerflyet) i bøker hun hadde og dette var minst like interessant. Hun hadde under krigen vært en del av eksilregjeringen i London som presseansvarlig. Før krigen hadde hun vært ledende sekretær for politimesteren i Oslo og denne stillingen medførte at hun også måtte flykte da tyskerne invaderte Norge. Hun satt helt enkelt på for mye informasjon og var derfor en fare for mange menneskers sikkerhet hvis hun ble tatt. Da min mormor døde bestemte min mor og hennes to søsken at jeg skulle arve flere av disse gamle bøkene og de er noe av det fineste jeg har i dag. Spesielt boken "Alt for Norge" som ble utgitt til Kong Haakons 70 årsdag den 3. august 1942 av den kongelige regjerings informasjonskontor i London. Boken er originalt signert av både Kong Haakon og daværende Kronprins Olav - og er essensielt en slags propaganda bok av og for nordmenn. Det er flotte bilder fra hele Norge og teksten er som man kan forvente temmelig nasjonalromantisk. Med tanke på dagens Norge er dette ganske merkelig å lese, men slik var stemningen og følelsene den gangen midt under den andre verdenskrigen.

I dag er det uten tvil interessant å reflektere over at mine foreldre opplevde den andre verdenskrigen (de var begge 7-12 år gamle under krigen i Norge). Min mor ble evakuert fra Oslo til noen fjerne slektninger av familien i Espedalen (ligger mellom Gudbrandsdalen og Valdres), mens hennes foreldre flyktet til London. De så hverandre ikke i de 5 årene krigen varte. Min mormor kom egentlig aldri over dette samt følgende av krigen og det ble dessverre for mye alkohol, men hun var alltid veldig søt og hyggelig mot meg. Min mor fortalte imidlertid en annen historie og dette har jeg respekt for i dag. Veldig mange av denne generasjonen slet med for mye alkohol som en følge av krigen. Max Manus (kjent sabotør i Kompani Linge), som min mormor kjente personlig, slet i alle år etter krigen med dårlige nerver og altfor mye alkohol. 

Jeg tenker at å vokse opp med denne kunnskapen fra de som virkelig opplevde en helt annen tid, et helt annet Norge og ikke minst så konturene av den velstanden som skulle komme uten tvil har preget meg som person. Min mor og far ble etterhvert temmelig velstående, men det var aldri sløsing eller fråtsing i goder. De var relativt nøkterne rent forbruksmessig tiltross for ganske stor velstand. Årsaken var naturligvis erfaringene fra krigen og i likhet med alle andre smalhans flere år etter krigen (stort sett igjennom hele 1950-tallet). Da jeg var yngre forstod jeg naturligvis ikke rekkevidden av dette, men i dag har jeg ingen problemer med å identifisere meg med litt måtehold. Tilværelsen kan være utmerket selv om man helt bevisst ikke tar den helt ut bare fordi man kan. Faktisk kan tilværelsen være bedre hvis man holder litt igjen.        

Endret August 7, 2021 av Fredrik

[Fredrik]

Det er kanskje litt vanskelig for oss i norden å oppfatte SAAB (Svenska Aeroplan AB) som et interessant og spesielt bilmerke, men det er SAAB uten tvil i resten av verden. På 80-tallet ble SAAB 900 Turbo mange steder oppfattet som en slags fireseters Porsche (les: Porsche hadde den gangen ingen egentlig fireseters modell. 911, 924, 944 og 928 var alle sammen 2+2 konfigurasjon) og statusen for SAAB var derfor rimelig høy. SAAB ble tildels sammen med Citroën oppfattet som den intellektuelle og intelligente manns bil (les: forskere, arkitekter, kunstnere etc.), men med spesielt 900 Turbo og ytelsene samt kjøreegenskapene bilen hadde hadde oppfattet også nye mer kjøpesterke kundegrupper SAAB som attraktivt.

Som best ytet den originale 900 Turbo 185 HK og 273 Nm. Dette var nok til å nå 0-100 Km/t på rundt 8 sekunder og en topphastighet på ca. 220 km/t. Altså nogenlunde on par med f.eks den samtidige BMW E30 325i, men litt hurtigere enn E28 528i som var på den samme størrelsen som SAAB 900 Turbo. Dette var temmelig hurtig for alminnelige biler på 80-tallet (rett bak f.eks BMW E28 535i), men SAAB var der og dette førte til at bilmerket definitivt fikk sine entusiastiske følgere (litt som med Alfa Romeo før i tiden og Tesla i dag). Designet på bilen bidro også til denne interessen med bl.a den spesielle frontruten som var ekstremt kurvet bakover (en arv fra 99 modellen og en homage til SAAB som jagerflyprodusent). Det var også andre mer teknisk spesielle ting som f.eks motorens plassering/retning og undervognen som gjorde bilen interessant.

Uansett så har Magnus Walker oppfattet at SAAB egentlig var et ganske kult bilmerke. De mest interessante modellene er foruten 900 Turbo (med varianter) de senere ulike Viggen og Aero variantene i tillegg til mer obskure modellene som f.eks 9-2X (egentlig en Subaru Impreza) og 9-4X (egentlig en Cadillac SRX).

     

 

Endret August 7, 2021 av Fredrik

[Fredrik 90]

Jeg savner Saab, så utrolig bortkastet at siste generasjon 9-5 aldri fikk ordentlig fotfeste da det var en utrolig flott bilmodell. Selv om den var basert på en Opel Insignia så hadde svenskene gjort akkurat så mye at dette var det lite som minnet om. Også må jeg jo si at denne bilen ser fantastisk tidløs ut, hadde Saab overlevd så hadde nok denne 95en fortsatt vært i produksjon. En liten del av meg går fortsatt å håper på at Saab skal gjennoppstå, men sjansene for dette er minimale. På en annen side, som stolt skandinav så kan vi glede oss over at Volvo virkelig har blomstret i årene etter at Saab gikk under. Volvo har bært fanen for skandinavisk bilindustri videre på en fantastisk måte selv om de nå er alene her oppe i nord (jeg regner ikke med småskala produsenten Koenigsegg) 😀

Jeg har en guilty pleasure og det er nettopp en siste gen Saab 9-5. Mannen til en venninne av kona har en sånn, tror det er en 2011 modell Turbo4 som de heter. Han kjøpte den nesten ny og har frem til nå kjørte den som bruksbil og familiebil. Men ettersom dette er sjeldene saker så er det for galt å "bruke opp" så den har blitt oppgradert til sommerbil mens en ny Skoda Superb iV har erstattet dens daglige tjeneste 😅

[Fredrik]

Ja, historien om SAAB er litt trist. Bilmerket hadde uten tvil fortjent en bedre skjebne. Det kan virke som om ingeniørene hos SAAB også mente dette for modellene på slutten, som egentlig var GM/Opel konstruksjoner i utgangspunktet (les: General Motors eide SAAB), ble i den grad forbedret og oppgradert til å være mye bedre biler og dermed mye mer påkostet konstruksjonsmessig enn GM i utgangspunktet hadde planer om. Det kan virke som om SAAB's ingeniører gikk langt utenom deres beføyelser og at dette var en hovedårsak til at GM tilslutt sa stopp og mer eller mindre avsluttet bilmerket på stedet. Nettopp 9-5 II (YS3G) er et eksempel på dette.

Her i Danmark ser man av og til denne bilmodellen på veiene. Det er som regel litt eldre sjåfører og de har sannsynligvis hatt bilen fra da den var ny. De liker åpenbart bilen og så lenge den kjører fint beholder de den tiltross for etterhvert temmelig høye årlige miljøavgifter (her i Danmark). Man ser tildels det samme med eldre Citroën modeller (spesielt den første generasjonen C5 som nå er 15-20 år gammel) og disse to bilmerkene er nå stort sett de eneste som i et større antal finnes på veiene av biler fra denne generasjonen. Selv ikke Volvo og Toyota har like trofaste eiere. 

Jeg tror at jeg forstår årsaken. Eierne er entusiastiske sjåfører, men ikke slik vi kjenner det fra f.eks BMW. Mote, stil og status har ingen betydning. Det handler mer om et par gode sko som ikke kan erstattes for å si det på den måten. Bilene er spesielle og eierne verdsetter dette og har alltid gjort det. Ingen av bilene kan erstattes iom. at det ikke finnes nyere og bedre varianter. Ergo kjører man bilene absolutt helt ut. Dette er litt sært, men som jeg nevnte var de som kjøpte SAAB (og Citroën) ikke som alle andre.

Jeg kjørte forøvrig for mange år siden en ganske tidlig SAAB 900 Turbo. Det jeg husker best er det spesielle frontvinduet, den opplevde kvalitetsfølelsen (annerledes og ikke som f.eks BMW, men allikevel meget bra) og ikke minst turbolagget. Det handlet virkelig om en ketchup effekt. Ingenting, ingenting og så plutselig all effekt på en gang. Etter litt kjøring fant man imidlertid ut av hvordan gassen skulle disponeres og da klarte man å dosere gassen nogenlunde fornuftig. Bilen var temmelig hurtig i forbikjøringer (etter sigende like hurtig som Porsche 930 911 Turbo) bare man var i det riktige turtallsområdet. Dette måtte man hele tiden tenke på og på den måten kjøre aktivt rent mentalt. Altså noe helt annet enn dagens biler.    

Endret August 7, 2021 av Fredrik

[Fredrik 90]

Saab har for meg vært ett bilmerke som man aldri har brydd seg så mye om, helt det forsvinner, bilene blir mer og mer sjeldene langs veien og du ser først nå i ettertid hvor quirky bilene var. Saab gjorde ting på sin måte, de tviholdt på sine tradisjoner og design elementer på samme måte som Porsche og BMW gjør i dag. Før min tid så var jo Saab skikkelig sært, var ikke før Saab 9000 ble lansert i 1985 at de fikk en bil som så nogenlunde normal ut...men likevel ingen tvil om at det var en Saab. Med 9000 så gikk de også rett etter BMW kundene, og man kan i reklamer i Auto Motor und Sport se hvordan de markedsfører bilen som en Autobahn cruiser med gode fartsressurser. De satte jo også en fartsrekord med 9000 på Talladega i USA, de kjørte 100 000 km på 21 dager med en snittfart på rundr 220 km/t. Saab mente alvor med 9000 modellen 👍

Vi som sverger til BMW og som kan kalles BMW entusiaster vet ikke hvor heldige vi er. Tenkt om f eks F10 og E90 var de siste modellene fra BMW vi kunne kjøpe, og merket ble lagt ned i 2012. Man kan kritisere BMW for mye, særlig den rettningen de tar i dag med bla design. Men faktum er at du kan fortsatt gå å kjøpe en eskeny BMW, med designelementer og tradisjoner innebygget som gir hint og assosiasjoner tilbake til de eldre modellene. Bilen er helt ny men den føles fortsatt som en ekte BMW. Jeg kan gå til en merkeforhandler å kjøpe nye deler over disk til min 27 år gamle BMW, deletilgangen er over alt. Alt dette er ikke så lett for Saab entusiastene. 

[sveigis]

På 4.8.2021 den 20.02, Fredrik skrev:

@sveigis En flott historie og familieminner kan definitivt gå begge veier. Jeg har det på den samme måten ved at disse gamle minnene fra barndommen uten tvil blir betydelig mer koselige ettersom årene går. Jeg kan såvidt huske min mormor og at hun stelte istand de fineste juleselskapene over tre stuer på Frogner i Oslo, men da jeg var liten var disse selskapene med kun voksne mennesker og lille meg temmelig kjedelige. Min mormor forstod naturligvis dette og bøtet på situasjonen med at hun alltid hadde kjøpt et nytt modellbyggesett fra Airfix til meg og på den måten hadde jeg noe å gjøre mens de voksne snakket - i evigheter.

En liten sidehistorie er imidlertid at når jeg bygget byggesettene fant min mormor alltid frem diverse bilder av modellene (f.eks Supermarine Spitfire jagerflyet) i bøker hun hadde og dette var minst like interessant. Hun hadde under krigen vært en del av eksilregjeringen i London som presseansvarlig. Før krigen hadde hun vært ledende sekretær for politimesteren i Oslo og denne stillingen medførte at hun også måtte flykte da tyskerne invaderte Norge. Hun satt helt enkelt på for mye informasjon og var derfor en fare for mange menneskers sikkerhet hvis hun ble tatt. Da min mormor døde bestemte min mor og hennes to søsken at jeg skulle arve flere av disse gamle bøkene og de er noe av det fineste jeg har i dag. Spesielt boken "Alt for Norge" som ble utgitt til Kong Haakons 70 årsdag den 3. august 1942 av den kongelige regjerings informasjonskontor i London. Boken er originalt signert av både Kong Haakon og daværende Kronprins Olav - og er essensielt en slags propaganda bok av og for nordmenn. Det er flotte bilder fra hele Norge og teksten er som man kan forvente temmelig nasjonalromantisk. Med tanke på dagens Norge er dette ganske merkelig å lese, men slik var stemningen og følelsene den gangen midt under den andre verdenskrigen.

I dag er det uten tvil interessant å reflektere over at mine foreldre opplevde den andre verdenskrigen (de var begge 7-12 år gamle under krigen i Norge). Min mor ble evakuert fra Oslo til noen fjerne slektninger av familien i Espedalen (ligger mellom Gudbrandsdalen og Valdres), mens hennes foreldre flyktet til London. De så hverandre ikke i de 5 årene krigen varte. Min mormor kom egentlig aldri over dette samt følgende av krigen og det ble dessverre for mye alkohol, men hun var alltid veldig søt og hyggelig mot meg. Min mor fortalte imidlertid en annen historie og dette har jeg respekt for i dag. Veldig mange av denne generasjonen slet med for mye alkohol som en følge av krigen. Max Manus (kjent sabotør i Kompani Linge), som min mormor kjente personlig, slet i alle år etter krigen med dårlige nerver og altfor mye alkohol. 

Jeg tenker at å vokse opp med denne kunnskapen fra de som virkelig opplevde en helt annen tid, et helt annet Norge og ikke minst så konturene av den velstanden som skulle komme uten tvil har preget meg som person. Min mor og far ble etterhvert temmelig velstående, men det var aldri sløsing eller fråtsing i goder. De var relativt nøkterne rent forbruksmessig tiltross for ganske stor velstand. Årsaken var naturligvis erfaringene fra krigen og i likhet med alle andre smalhans flere år etter krigen (stort sett igjennom hele 1950-tallet). Da jeg var yngre forstod jeg naturligvis ikke rekkevidden av dette, men i dag har jeg ingen problemer med å identifisere meg med litt måtehold. Tilværelsen kan være utmerket selv om man helt bevisst ikke tar den helt ut bare fordi man kan. Faktisk kan tilværelsen være bedre hvis man holder litt igjen.        

Alt det du skriver her er veldig flott samtidig litt trist og .

Det å oppleve krig ,flykte og ikke se hverandre på år,tærer på mye og uten å gå inn i detaljer her ,så var det nok mange som bøtet sorg med alkohol i ettertid ja .😓😓

Er jo når man leser sånt at man virkelig skjjønner hva hvor godt man har det idag trossalt .😊

[sveigis]

For de som er int ,hvorfor ikke bruke en halvtime og se på denne videoen :

 

Her kjører nåværende eier rundt og besøker de forrige eierene av 535ien.

Rett og slett koslig å se dette

[Fredrik]

I forbindelse med at tråden nå er 10 år gammel fant jeg frem dette bildet. Det var tross alt denne bilen som på mange måter var årsaken til at tråden ble dannet. På bildet fra 2007 hadde bilen kjørt ca. 130000 Km og vi hadde hatt bilen i ca. 4 år. Vi kjøpte den fra BMW her i Danmark da den hadde kjørt 16000 Km og da den ble solgt etter litt over 9 år hadde den kjørt hele 342000 Km. Vår BMW ble virkelig brukt og den fraktet oss bl.a 10-12 ganger til det sydlige Frankrike og ikke minst et par ganger i året til Norge. I to år ble den også brukt som langpendlerbil mellom Danmark og Norge.

Jeg registrerer at i ettertid har det blitt populært med skvettlapper og mange har ikke rails på deres Touringer, men da vi hadde vår 318d Touring i perioden 2004-2013 var begge deler temmelig uvanlig. Bilen er heller ikke senket og står på originale 16" krysseker felger - også dette temmelig uvanlig på den tiden. Orange blinklys synes jeg ellers ga en fin kontrast til alt i sølv og sort.

En standard E46 med facelift har alltid vært blandt mine favoritt designlinjer fra BMW. Spesielt fronten er litt spesiell med de bølgende linjene under frontlysene samt grillen. Designet på fronten er harmonisk og rolig, men bærer allikevel en signatur fra Chris Bangle ved bruk av minst mulig rette linjer (tiltross for at resten av bilen har et ganske rettlinjet design fra primært en annen æra). Jeg liker også hvordan blinklysene på siden av bilen danner en slags spydspiss forover i relasjon til karosserifolden som går langs med bilen og skjærer igjennom dørhåndtakene.

Jeg savner bilen, men det er ingen såre følelser. Bilen var klart slitt, men stadig hel og temmelig original (rent teknisk) da den ble solgt. Neste eier fikk helt sikkert etterhvert ganske mye kostbart vedlikehold (som beskrevet i trådens første innlegg). Pene og nogenlunde originale E46'er i standard konfigurasjon er i dag relativt sjeldne og jeg hadde derfor ikke sagt nei takk til en ditto pen Touring med bensinrekkesekser og manuelt gear. Den siste av de små 3-seriene, den siste "analoge" 3-serien og den siste 3-serien med muligheten for en fabelaktig liten bensinrekkesekser på 1991 eller 2171 cm3 sylindervolum...    

Endret August 10, 2021 av Fredrik

[Evopower]

 

Koselig oppsummering av bilen som startet tråden

En bekjent har akkurat en slik sølv facelift touring med 2.2 sekseren og manuell. Standard utvendig men med msport seter. Ga vel 27k for den for 3 år siden og kan vel få det dobbelte snart uansett på bmw så er sekser manuell komboen hellig. 

Det du skriver kan jeg kjenne meg igjen i, bare at alt det gjelder for meg for e36 coupe. En 3.2 m3 er flott, men må si at gangen i m50/52 motorene er noe av det tøffeste fra bmw og overgår m54 motoren i e46. 

Videoklippet er kanskje vist før? Men det ble nevnt porsche tidligere, og disse gedigne bodykit bilene jeg selv leste i bilblader til langt utpå 90 tallet hadde en grunder. Og jaggu var det ikke ugler i mosen rundt denne personen og sikkert måten han fikk inn kapital på. Kule biler som kanskje endelig begynner å få sin renessanse?

 

[Fredrik]

@Evopower Tusen takk for hyggelige ord. Historien om Gemballa var mer spennende (litt for spennende) enn jeg var klar over. Jeg visste at det var ugler i mosen, men ikke at historien var såpass hårete. Jeg kan huske Gemballa da de var på toppen på 80-tallet, men bilene var temmelig vulgære den gangen også og jeg var ikke imponert. Jeg likte heller ikke Porsches egen såkalte "flachbau" ombygging av 911 Turbo (930). Hvorfor, når den originale 911 Turbo var akkurat på grensen til vulgær i forhold til den mer sobre og elegante 3,2 Carrera? Vel, smak og behag.

   

Endret August 9, 2021 av Fredrik

[Marius2002]

SAAB. Jeg var på tur baki marka i går med ungen og på parkeringsplassen stod der en engelsk-registrert SAAB 900. Med skvettlapper og så faktisk ganske strøken ut, ihvertfall ut ifra hva øyet kan bedømme. Skinnende ren var den også og alt av plast og gummi var sort og ikke gråbrun. Søren at jeg ikke tok bilde!! Så jeg lurer på hvilken engelskmann/dame(politisk korrekt) som har forvillet seg til en offisielt sett avsides turparkering i Molde. Eventuelt er det en lokal helt som har importert, lite sannsynlig med ratt på feil side. SAAB-entusiast iallefall, for en bare kjøper ikke en strøken 900, men typisk en Golf GTI, Cosworth, 325i osv..  

Fra det ene til det andre, bassisten, Dusty Hill(Joseph Michael Hill) i ZZ Top døde nettopp, det er utrolig trist, jeg hadde håp om å komme meg på en konsert når det åpnet opp igjen. ZZ Top er et band som er høyt på listen. En bass, en gitar og trommer. Enkelt og greit og guttene er råflinke, selv om det er noen utvalgte låter som går igjen, som med alle band. 
En hyllest er på sin plass og her fra Crossroads i 2010.

 

Crossroads er forøvrig noe jeg kunme tenkt meg når det åpner igjen. Av gamle rockere, så kommer Deep Purple til Ålesund neste høst(2022) og jeg har billett, så spørs det om det passer  

 

 

[Fredrik]

Det amerikanske bandet ZZ Top fra Houston, Texas husker jeg faktisk best fra de aller første årene med TV kanalen MTV i Norge. Videoene fra noen av låtene på spesielt skiven Eliminator (1983) var enormt populære og ble spilt hele døgnet. Det var den gangen videoene hadde en slags historie og filmet på den gangen en helt ny og artig måte. Jeg tror nok at de sexy damene og ikke minst den berømte bilen i vidoene også bidro til at videoene ble populære på MTV.

Bandet eksisterte med de samme tre medlemmene i hele 51 år (helt til Hill døde for kort tid siden), men stilen og uttrykket ble endret litt midt på 70-tallet til det vi kjenner i mer moderne tider. Dette innebar bl.a bruk av synthesizere for å få en mer fyldig og moderne lyd. Det er uansett en imponerende historie og bandet ble naturligvis etterhvert en institusjon i seg selv og ikke kun pga musikken de spilte. Jeg har ikke hørt så veldig mye på ZZ Top etter 80-tallet, men de har liksom alltid vært der og musikken er kul nok for hva den er. En solid rytmeseksjon som driver låtene fremover akkompagnert av en like solid bluesinspirert gitar. Sangdelen er nok den svakeste, men den har stil og tekstene har ofte en snert som kan være litt artig. 

Deep Purple har jeg dessverre liten erfaring med. Led Zeppelin var mer min greie i den sjangeren.

Man ser jo et slags gjennomgående tema i disse videoene fra 80-tallet. ZZ Top kommer til unnsetning når noen blir urettferdig behandlet. Det handler om bilen og damene. Enkelt og effektivt i musikkvideoer...

   

Endret August 10, 2021 av Fredrik

[sveigis]

Husker jeg var bergtatt over Forden ja selve videoen til Sharp dressed man når jeg var liten .

Liker sangen enda egentlig 😊