Fredriks alternative bimmerstråd

[FredrikE24]

Nå er ikke BMW E39 eller BMW E61 spesielt lave biler, men sånn til dagligdags bykjøring og ulike ærender så er en høy bil ganske kjekt. Man har et overblikk og det er enkelt å ta seg inn og ut.

Så jeg hører fra de fleste jeg kjenner som har bil at de liker å sitte høyt. Får kommentarer på det på omtrent hver biltur at bilen min er så lav og stige inn i. Tror noen venner av meg som ble med på hyttetur for et par helger siden har fornyet sitt syn på stasjonsvogn/sedan-konseptet. Den er fortsatt lav og sette seg inn i, men måten den går på veien i god fart og stabiliteten i full sladd på godt norsk vinterføre finner man ikke i en SUV..

Den nye kinesiske SUVen går det noen av i området, den er vannvittig stor..! Jeg må innrømme at jeg ikke kjenner noen spesielt lyst til å kjøpe kinesiske produkter som en bil eller slike ting for tiden. Har vel litt med hvilke tider vi er i nå.

Endret April 1, 2022 av FredrikE24

[Fredrik]

9 minutter siden, FredrikE24 skrev:

Den er fortsatt lav og sette seg inn i, men måten den går på veien i god fart og stabiliteten i full sladd på godt norsk vinterføre finner man ikke i en SUV..

Enig, men dette er nesten en glemt disiplin nå. Vei/styrefølelse, stabilitet som kun et lavt tyngdepunkt kan gi, bakhjulstrekk og deilig kontrollert sladding på vinterføre er dessverre ikke noe man hører mye om i disse dager. Vi er åpenbart oldschool, men du verden så morsomt vi kan ha det i den rette bilen

Endret April 1, 2022 av Fredrik

[Marius2002]

Vel hva skal en si. Jeg elsker å sitte klistret til bakken, kjenne BMWs tighte og kompakte chassis åler seg gjennom svinger og sitter som støpt på høyfartsvei med trekk bakfra. Med seter som bare BMW kan sitter en limt og behagelig. Samtidig er det utrolig digg å sitte høyreist i bybildet. Snøskavler, hekker og annet som blokker utsikt i kryss er pyton i lave biler, mens man i høyere ser over. På fjellet med ymse føre er det samtidig lite hyggelig å ta nedi skavler når en skal inn og ut av småveier hele tiden. Dilemma dette  

Endret April 1, 2022 av Marius2002

[Fredrik]

Vi har diskutert G30 M5 CS tidligere og det er ingen tvil om at nettopp denne modellen er blandt BMW's helt store modeller opp igjennom tidene. Den er konstruert og bygget til en standard som går utenpå det aller meste BMW har bygget i relasjon til kjøredynamikk og ytelser. Jeg tror at M5 CS kommer til å bli stående som en av de mest minnerike BMW modellene med stempelmotor.

En liten negativ faktor er imidlertid at man åpenbart tydelig merker bilens relativt store vekt/masse (1800+ Kg) når man bremser. Dette merket jeg også da jeg for en tid tilbake kjørte Porsche Taycan Turbo Cross Turismo. Den bilen veier 2400 Kg, men har massive bremser. Bilen kjører enormt bra selv på trange landeveier, men så snart man skal bremse merker man tydelig vekten på bilen. Dette krever litt tilvenning, men samtidig er dette ikke noe som bare går over. Disse bilene er temmelig tunge og dette er helt klart noe man alltid bør være oppmerksom på.   

Uansett så er det eksplisitt fargen på bilen jeg hefter meg ved i dette innlegget. Det er selvfølgelig en BMW Individual farge i form av "Frozen Deep Green Metallic". Jeg synes at fargen er fabelaktig, men den minner også ganske mye om "Boston Green Metallic" som jeg hadde på min tidligere 1997 E36 323i tilbake i 2001-2002. Fargen på M5 CS er litt mørkere og med litt mindre gult, men ellers er de ganske like og gir nesten den samme opplevelsen. Fabelaktig

 

Endret April 3, 2022 av Fredrik

[Lysken]

On 3/1/2022 at 10:47 PM, Fredrik said:

Uten å gå alt for mye inn på krigen i Ukraina tenkte jeg at det kunne være litt interessant å minne litt om situasjonen slik den var på slutten av den kalde krigen rundt 1987/88 da jeg var 20-21 år gammel. Muren falt i Østtyskland 9 november 1989. På dagen (faktisk) var jeg på vei sammen med en venn nordover på Autobahn fra Sveits til Norge i min Mercedes-Benz W201 190E 2,3.

Får meg også til å mimre litt. Jeg er kanskje en av få nordmenn som har opplevd DDR på nært hold fra innsiden. Gjennom flere opphold i barndommen bodde jeg hos en familie der. De på sin side hadde førstehånds erfaring med Hitler. Med jøder og krigsfanger som hver morgen og kveld passerte barføtt forbi på vei til og fra arbeidsleiren, en leir som ingen historiebok forteller om, fordi leiren hadde en stor andel amerikanske krigsfanger, noe amerikanerne av propagandahensyn ønsket å holde hemmelig. Først på dødsleiet, bare for 10-15 år siden, brøt noen av de amerikanske overlevende den pålagte tausheten og fortalte om en brutalitet på linje med de verste konsentrasjonsleirene. Senere har det kommet frem bilder og flere historiske dokumenter som bekrefter historiene. Ikke rart ingen trodde på meg da jeg kom hjem til skolen i Norge på 80-tallet med slike historier, som ingen historiebok kunne bekrefte. Men nå vet vi endelig at det var sant.

Heller ikke ble jeg trodd da jeg fortalte om hverdagen og livet bak jernteppet. Det var virkelig som å komme tilbake til en annen tid, i klesdrakt, væremåte, sosiale koder og forventninger, likeså mye som i mangel på materiell velstand. Kan du tenke deg, lærere og medelever trodde faktisk ikke på dette! DDR hadde fargefjernsyn og kunne se på vest-tyske kanaler, likevel var det vanskelig for dem å forestille seg at livet var så mye bedre i vest. Mye ble avfeid som vestlig propaganda. Det samme ble mine øyenvitneskildringer fra DDR avvist med i Norge: Amerikansk propaganda. Dette var under den kalde krigen, og norsk skole var den gang, som nå, preget av venstresosialistisk ideologi. Det var ikke stuerent å komme med beretninger som satte den kommunistiske idé i et dårlig lys. Samfunnet var faktisk ganske polarisert den gangen også. Ronald Reagan ble i norsk presse fremstilt som en idiot, omtrent som Donald Trump i dag. Kommunisme ble til dels idealisert.

Men tilbake til DDR. Etter krigen kom russerne inn. Disse måtte jo ha husvære, noen ble tvangsinnlosjert i private hjem, blant annet hos familien jeg mange år senere fikk bo hos. Den nazistiske ekstremismen ble avløst av den kommunistiske. Noe privatliv var det ikke lenger snakk om. En av russerne hadde visstnok to koner, hvorav bare den ene var offentlig, for å si det slik. Ingenting kan holdes skjult i et privat hjem, noe jeg tipper vil oppdages også av en del av de som nå innlosjerer ukrainske flyktninger.

I min tid i DDR var Stasi forlengst etablert, med sine tentakler overalt og på uante steder. Man måtte bare anta at naboen kunne være agent, selv på landsbygda. Alle som vi fra vest hadde vært i kontakt med under oppholdet, måtte avlegge rapport til Stasi etter besøket. All brevkontakt mellom øst og vest ble åpnet av Stasi og finlest. Et feil ord kunne besegle skjebnen. Det fortelles at kontorene til denne Stasi-avdelingen fikk råteskader på grunn av all dampen som ble brukt for å åpne konvoluttene.

I dag er befolkningskontroll så mye enklere ...

Putin er et produkt av denne tiden. Angela Merkel også. Ingen av dem er vokst opp under de vestlige frihetsidealene. Begge har, på hver sin kant av øst og vest, bidratt til å underminere friheten. Det er veldig galt å se konflikten i Ukraina gjennom briller fra den kalde krigens dager. Russland er ikke lenger et kommunistisk diktatur, snarere et tsarvelde mer av tradisjonell russisk karakter. Og vestlige demokratier er ikke lenger demokratier. Den som tror det har virkelig ikke fulgt med i timen. Det vi har opplevd de siste to årene kunne aldri skjedd i reelle demokratier.

Kampen om Ukraina står mellom to blokker i verden som begge ønsker verdensherredømme og befolkningskontroll som under Stasi-tiden. Uansett hvem som vinner er demokratisk frihet en saga blott. Det beste for friheten er at kampen fortsetter, som under den kalde krigen, med en slags maktbalanse.

Men jeg tror nok veldig få i Norge, eller i Vesten, er i stand til å se dette. Eller våger å se det.

[Fredrik]

@LyskenTakk for et veldig interessant innlegg. Jeg kjenner meg igjen når det gjelder dine betraktninger vedr. Østtyskland (DDR) og hvordan noen forherliget både landet og samfunnet. Dette skjedde ikke bare i Norden, men også i stor utstrekning i Vesttyskland. En viktig årsak til det siste var ønsket om at Tyskland igjen skulle bli samlet, men også pga. Tysklands tidligere bundeskansler (statsminister) Willy Brandt's såkalte østpolitikk. Han måtte gå av i 1974, etter å ha vært bundeskansler siden 1969, fordi hans nærmeste sekretær var blitt tatt for å være Stasi agent/spion. Tyskerne har merkelig nok alltid vært litt naive i deres tilgang til Sovjetunionen og vi ser dette til og med i dag vedr. deres avhengighet av russisk olje og gass.

Årsaken til dette skyldes bl.a to andre tidligere bundeskanslere nemlig Gerhard Schröder (bundeskansler i perioden 1998-2005) og hans etterfølger Angela Merkel (bundeskansler i perioden 2005-2021). Schröder har vært styreformann for Rosneft siden 2017, men har pleiet gode kontakter med Putin siden han kom til makten i 2012. Rosneft er det største statlige russiske oljeselskapet. Han ble sogar i februar i år innstilt som ny direktør for Gazprom som er det største statlige gasselskapet i Russland. Angela Merkel kjente selvfølgelig til Schröder's bemerkelsesverdige gode omgang med Putin og maktstrukturene i Russland, men gjorde svært lite for å forhindre at Tyskland ble avhengig av Putin når det gjaldt energi. 

Som en sidenote til Wily Brandt (1913-1992) er det verdt å nevne at han 4-5 år før den andre verdenskrigen flyktet til Norge fordi han som sosialdemokrat og politisk aktiv var falt i unåde hos nazistene. Willy Brandt er et pseudonym han tok for ikke å bli oppdaget i Norge og hans riktige navn var Herbert Frahm. Han var norsk statsborger i perioden 1940-1948, men måtte flykte til Sverige etter den tyske invasjonen av Norge. Han var også norsk gift to ganger og fikk tilsammen fire barn med disse kvinnene. Willy Brandt mottok også Nobels fredspris i 1971 for å ha rakt ut en forsonende hånd til Øst-Europa og styrket samarbeidet i Vest-Europa gjennom EEC.

Willy Brandt's såkalte østpolitikk (som var en del av begrunnelsen for å få fredsprisen) var for å si det mildt temmelig kontroversiell. Ikke bare anerkjente han Østtyskland diplomatisk (noe som gikk imot hele ideen om et samlet Tyskland), men han anerkjente også at store tidligere tyske landområder øst for dagens grense til Polen (i praksis de vestlige delene av det opprinnelige Preussen - altså Pommern, Posen og Schlesien) tilfalt Sovjetunionen - formelt Polen. Sovjetunionens annektering av disse historisk tyske områdene helt mot slutten av den andre verdenskrigen hadde ført til en massefordrivelse av tyskere fra området (russerne har god erfaring med dette konseptet). Dette var altså ikke områder som nazityskland hadde okkupert iom. at områdene var tyske før krigen og sogar kan føre historien helt tilbake til den tyske ordensstat som oppsto tidlig på 1200 tallet. Brandt's østpolitikk var en skandale og han burde etter min mening aldri ha fått fredsprisen iom. at denne politikken bare forlenget elendigheten for befolkningen bak jernteppet.

I 1972 håpet opposisjonen på et konservativt flertall i Bundestag (det tyske parlamentet) for å vedta et mistillitsforslag mot Willy Brandt på grunn av hans østpolitikk. Avstemningen endte med et flertall imot forslaget, men med svært liten margin. Senere ble det oppdaget at et eller sannsynligvis to konservative parlamentsmedlemmer hadde blitt bestukket av Stasi for å stemme til fordel for Brandt. Dette var akkurat nok til at Brandt overlevde mistillitsforslaget, men to år senere måtte han allikevel gå av som statsminister pga. skandalen med hans sekretær som var Stasi agent/spion.

Stasi (altså det øsstyske sikkerhetspolitiet - der forøvrig også Putin jobbet på 80-tallet i den gangen den østtyske byen Dresden) var overalt og man kan bare forestille seg hvor effektive de var når de til og med klarte å infiltrere den vesttyske statsministerens kontor samt bestikke parlamentsmedlemmer. Da var det nok betydelig enklere å påvirke bl.a norske politikere og samfunnsliv. Vi som vokste opp på 70-tallet husker dette i form av mange østeuropeiske filmer på NRK (som den gangen hadde TV monopol i Norge), det politiske partiet AKP (m-l) eller Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) som var for væpnet revolusjon i Norge og som senere ble til partiet Rødt) og bl.a lærere som ikke bare var vennligstilte overfor Østtyskland, men også overfor andre kommunistiske/sosialistiske regimer. Jeg kan huske at jeg irriterte meg grønn over dette i 7-8 klasse for vi lærte f.eks mer om Nicaragua og Cuba enn om Vesttyskland og Storbritania. Disse to latinamerikanske landene var i min verden totalt uinteressante i forhold til Vesttyskland og Storbritania.

Som man forstår og som du også påpeker var den kommunistiske påvirkningen stor. Det var egentlig først med Ronald Reagan (USA's president i perioden 1981-1989) at dette gradvis endret seg. Han var sammen med britenes daværende statsminister, Margaret Thatcher, temmelig klar i mælet og krevde at det ble ryddet opp politisk og militært i Europa.

Jeg er ellers helt enig med deg i at situasjonen med de ukrainske flyktningene utvilsomt vil medføre en del pinlige og ubehagelige hendelser/afsløringer (både på den ene og den andre måten). Jeg er derimot usikker på om dagens Russland i praksis er så veldig mye annerledes enn Sovjetunionen var. Det er naturligvis store forskjeller (som f.eks at mange av vassalstatene har blitt selvstendige land og medlemmer av EU og/eller NATO), men internt i Russland er mye dessverre det samme (type: same shit - new wrapping).

Vedr. hva som er en fornuftig definisjon på et demokrati og hva begrepet inkluderer strides faktisk de lærde, men generelt handler det om likhet for loven, politiske frihetsrettigheter og rettssikkerhet. Selv om begrepet demokrati ofte nevnes i politiske diskusjoner og i den offentlige debatt tillegges ordet forskjellige betydninger. Jeg tenker at mange har en tendens til å blande sammen de ulike formene for demokrati som f.eks et direkte demokrati i relasjon til et representativt demokrati. I denne sammenhengen var f.eks nedlukkingen av samfunnet i forbindelse med corona epidemien et resultat av at vi har et representativt demokrati i f.eks Norge og Danmark. Dette betyr at vi velger et mindre antall mennesker (politikere) til å representere folket og disse politikerne (representanter på Stortinget) tar så beslutninger på folkets vegne.

Jeg er ikke enig med deg i at krigen i Ukraina står mellom to politiske blokker/ideologier. Krigen handler om hvorvidt ukrainerne selv skal få bestemme over deres egen skjebne og fremtid eller ikke.     

Endret April 4, 2022 av Fredrik

[Fredrik]

Som en liten utbygging av et par av momentene i mitt tidligere innlegg er det et par ting som er litt viktig å nevne og som de fleste faktisk ikke vet i dag. Fra midten av 1200 tallet og frem til etter den føste verdenskrigen i 1918 var Tyskland vesentlig større enn i dag. Det tyske riket strakte seg mye lenger østover og inkluderte bl.a byen Königsberg (i dag Kaliningrad) i det som idag er den russiske eksklaven Kaliningrad. Avstanden fra Berlin til Kaliningrad er ca. 600 Km.

Etter den første verdenskrigen måtte det tyske keiserriket avstå en korridor med land opp mot Østersjøen til Polen (ergo ble Preussen delt og store landområdet rundt byen Königsberg ble dermed isolert fra resten av riket). I tillegg tapte riket det nordlige Alsace i Frankrike (inkl. storbyen Strassburg) samt koloniene Kamerun, Namibia, Tanzania, Burundi, Rwanda, Togo og New-Guinea.  

Det tyske keiserriket inkl. Preussen strakte seg fra Königsberg i øst til Nederland og Belgia i vest. Videre strakte riket seg fra rundt Trier i sydvest og Leipzig i sydøst til omtrent Kolding i nord (altså gikk grensen mellom Tyskland og Danmark ca. 80 Km lenger nord enn i dag som et resultat av den 2. Slesvigske krigen i 1864). Det var også enkelte småstater midt i riket samt noen fristater som f.eks Hamburg og Bremen.

Hovedstaden Berlin lå derfor omtrent midt i riket, men som et resultat av den 2. verdenskrigen ligger Berlin i dag helt i ytterkanten av Tyskland mot nordøst. Avstanden fra Berlin til den nederlandske grensen er også ca. 600 Km. Det tyske keiserriket hadde derfor et areal på ca. 1200 Km i bredden (på det bredeste) og ca. 1100 Km i lengden (på det lengste og som i dag). 

Da Sovjetunionen presset nazityskland tilbake mot slutten av av den andre verdenskrigen var det et poeng at sovjettene ville ha en isfri tilgang til Østersjøen. Den nordlige delen av det som skulle komme til å bli Østtyskland i 1949 lå for tett på de vestlige alliertes områder (først og fremst Vesttyskland og Danmark). Ergo ble det nylig okkuperte området rundt byen Königsberg opprettet som et eget fylke i Russland (Kaliningrad Oblast) og byen Königsberg ble omdøpt til Kaliningrad. Ca. en kvart million tyskere ble tvangsfordrevet fra byen og ca. 10 millioner tyskere fra de tidligere tyske områdene totalt (igjen russerne har gode erfaringer med denne teknikken).

Et annet viktig poeng vedr. mitt tidligere innlegg er hvor omfattende den kommunistiske påvirkningen var i Norge på 60 og 70-tallet. Ikke bare hadde vi partier som f.eks AKP (m-l) - i dag partiet Rødt, som faktisk hadde programerklært at de ville ha en væpnet kommunistisk revolusjon i Norge, men vi hadde også politiker som i tillegg til å være langt til venstre i politikken uten videre på 80-tallet gjennomførte Forsvarets Høyskole (FHS). En av disse var AP-politikeren Arne Treholt som kort tid senere ble avslørt som spion for Sovjetunionen. 

En annen prominet norsk spion for Sovjetunionen var Gunvor Galtung Haavik som jobbet i Utenriksdepartementet (UD) og i flere år hadde tilgang til strengt gradert informasjon. Hun tilsto alt da hun ble avslørt i 1977 (noe Treholt ikke har gjort siden han ble avslørt i 1984), men døde før rettssaken kom opp. Av disse er det sannsynlig at Galtung Haavik er den som voldte mest skader for Norge.     

Endret April 11, 2022 av Fredrik

[Fredrik]

Hva man gjøre hvis man har mange droner (sånn ca. 8:40 ut i videoen)

 

[Fredrik]

Jeg ser at flere poster gamle og artige videoer med det svenske TV programmet Trafikmagasinet. Dette var et utmerket bilprogram som ble sendt i perioden 1978-2003 der profilene Carl-Ingemar Perstad og Christer Glenning (som dessvere døde i 1998) var i hovedrollene.

Jeg var en trofast seer av programmet på 80-tallet da vi stort sett var sulteforet på alt som hadde med biler å gjøre i Norge. Jeg abonnerte også på det samtidige og utmerkede svenske bilmagasinet Automobil som kom ut i perioden 1982-2012. I tillegg kjøpte jeg det britiske bilmagasinet CAR og ikke minst tyske Auto, Motor & Sport (i dag AMS). Jeg hadde derfor i mange år en månedlig fast rutine der jeg tok trikken inn til sentrum av Oslo kun for å kjøpe CAR og AMS hos Narvesen i Stortingsgaten rett overfor Nasjonalteateret. På veien hjem igjen ble fristelsen ofte for stor og CAR ble skumlest pga de flotte bildene og AMS pga. de informative statistiske diagrammene (motorstørrelser, HK/Nm kurver, 0-100 Km/t, topphastighet etc.). Det var en fin tid og Porschene sto som alltid parkert utenfor og klar til bruk når magasinene var ferdig lest og jeg var klar til å leve ut resten i bilene (inkl. Peugeot 205 GTi, tre Land Rovere, BMW E30 320i og Mazda MX-5). Dette var i perioden 1985-1990.

I dette aktuelle programmet tester de en ny 1984 Ford Granda 2.8i mrk.II. På denne tiden var Ford og Opel stadig en stor konkurrent til BMW og Granada var faktisk en mer populær bil enn BMW E28 (5-serien 1981-1988). Jeg har ingen erfaring med 2.8i varianten av Granada bortsett fra at en god venn hadde modellen som hans første bil. Jeg har derimot erfaring med 2.3 mrk. II vatianten (begge V6 motorer) og jeg må si at bilen var en ganske komfortabel storbil. Kjøreegenskapene var rimelig bra, men det var litt som å være på sjøen - det gynget og duvet ganske mye. Jeg fant meg imidlertid bra til rette i svigerfars bil og det har jeg egentlig alltid gjort i ulike Ford modeller. Et par år senere kjøpte jeg en Ford Fiesta 1.1 mrk. II og jeg påstår at den bilen i relativ forstand stadig er den beste bilen jeg har hatt. I forhold til hva den var gjorde den jobben mer enn glimrende. Ingen problemer og den var en ordentlig liten arbeidshest som også var rimelig god å kjøre. 

Jeg har kjørt ganske mange andre Ford modeller opp igjennom årene og opplevelsen var stort sett den samme. Ikke spesielt imponerende, men definitivt meget bra bruksbiler. De gjorde bare jobben på en utmerket måte. Det samme kan imidlertid også sies om Peugeot på den samme tiden og av disse har jeg hatt 8 stk. (fom 205 tom 406). Peugeot var på den tiden essensielt som Ford, men vesentlig mer inspirerende å kjøre og derfor ble Peugeot mitt merke vedr. rene bruksbiler og ikke Ford. På den annen side har jeg alltid likt Ford så jeg tenker at det hele egentlig er en tilfeldighet (som f.eks at min far hadde en Peugeot 505 da min bilinteresse ble formet da jeg var 15-18 år gammel). Jeg tenker at dette er ganske typisk når det gjelder hvilket bilmerke man interesserer seg for. Nettopp bilmerket familien, venner og bekjente hadde da man var 15-18 år gammel betyr mye for hvilket bilmerke man senere har litt ekstra følelser for

Endret April 12, 2022 av Fredrik

[540is]

En liten video fra 1985 med Glenning på Nürburg Ring med noe av det heftigste med fire dører på den tiden, W201 2,3-16. Artig å se hvordan det har forandret seg der nede, selv siden mitt første besøk i 1999.

 

[Fredrik]

@540is Fin bil da... jeg kjøpte en ny W201 190E 2,3 i 1990 som en litt mer "voksen" erstatning for min 1985 Porsche 944. Min 190E var en facelift med Saccobretter (de karakteristiske utvendige sidepanelene som Mercedes-Benz hadde på den tiden) og nye moderne seter. Bilen hadde i tillegg mekanisk differensialsperre og hadde glimrende kjøreegenskaper også i forhold til 944'en. Ytelsene var ok med 136 HK og 200 Nm, men heller ikke mer på den tiden. Motoren var imidlertid svært smidig og ikke minst sterk på lavere turtall. Alt i alt en temmelig fin bil som jeg totalt kjørte ca. 110000 Km frem til den ble erstattet av en helt ny W124. Uoriginale, men svindyre og kjempestore 16" Lorinser felger var tingen for 32 år siden

Endret April 11, 2022 av Fredrik

[Fredrik 90]

Trafikmagasinet er noe jeg bruker mye tid på når jeg sitter med You Tube. Jeg liker at det er kommet ut veldig mye av dette nå, selv om det til tider kan være mye av de samme videoene som legges ut flere ganger. Christer Glenning er hele programmet for min del, denne godslige og lune svensken som forklarer ting på en veldig logisk måte. Synes nesten det er noe Astri Lindgrensk over måten har kommuniserer til seerne via kommentatorsporet. Synd at Trafikmagasinet tok slutt på starten av 2000 tallet, men programmet døde ut etter at Glenning gikk bort og Carl Ingemar Perstad fikk sparken i SVT etter å ha blitt tatt for underslag. Men for oss nordmenn så ble det jo nesten avløst av Autofil som faktisk ga oss en ny take på ett norsk bilprogram. Dette var noe helt annet enn Trafikkposten med Jon Herwig Carlsen hvor man var meget politisk korrekte, bruk sykkelhjelm og EU kontroll er viktig. Autofil ga oss kjøring med AMG på flystripe, grisekjøring med E46 M3 på bane og breisladd med Dodge Viper 😎

Ang Ford Granada så var jo dette sammen med Opel Rekord/Omega og Volvo 700 serie premiumbil for middelklassen før i tiden. For vanlige folk så var det ikke råd til å kjøpe noen 5-serie, iallfall ikke noe mer ut over en 518i. Og da tilbøy en Granada gjerne V6 motor og mer utstyr til samme pris. Dette var biler for vanlige folk, men som ønsket seg noe mer utstyr og motor enn Corolla og Golf kunne tilby. Jeg synes på en måte det er litt synd at disse bilmodellene har forsvunnet ifra premium segmentet, det er liksom 5-serie, E klasse og A6..eventuelt tilsvarende SUV modeller fra samme merker. Det var litt artig for jeg kom i prat med en eldre kar i 70 årene mens jeg ventet på bilen på service. Han hadde nå en F10 525d og hadde kjørt BMW siden 90 tallet…men før det kjørte han kun stor Ford. Han mente det at den kundegruppen som på 70 og 80 tallet kjørte Ford Granada (og tilsvarende modeller) det er den samme kundegruppen som i dag kjører 5-serie (iallfall inn til nylig hvor elbiler har snudd alt på hode i henhold til folks kjøpevaner på bil her i Norge). Og det tror jeg han har mye rett i, første BMWen han hadde var en E39 på slutten av 90 tallet og da kom han fra en Scorpio. 

Også til en ting til, når jeg først er i gang her. Vi har jo ofte snakket mye om kvalitet på dagens biler vs tilsvarende biler før. Jeg mener jo at han som kjøper ny 5-serie i dag får for sine penger veldig mye mindre kvalitet og forventet holdbarhet enn han som kjøpte en ny 5-serie for 30 år siden. Ja man får mer sikkerhet og teknologi, men 5-seriene for 30 år siden sto ikke tilbake for noe når det kom til tech og sikkerhet den gang. Du kjøpte ny W201 og W124, to meget gode biler for sin tid. Du må jo nå i ettertid føle at du fikk vesentlig bedre biler for disse pengene enn hva man får for de nye bilene man kan kjøpe i dag? Min onkel har mast mye om dette, han kjøpte ny E34 520i rundt 1990 og fulgte opp med en E39 523i rundt 97 eller 98. Å kjøpe noen ny BMW i dag er helt uaktuelt da bilene ikke er laget for å vare  mener han. Så han kjører rundt i en nå gammel E91 320d som han kjøpte brukt og som stadig går i stykker…fordi dem lager dem ikke sånn de pleide.

[Fredrik]

@Fredrik 90 Dette er egentlig et ganske vanskelig spørsmål. Jeg tenker at i relativ forstand var de beste bilene på 80-tallet bedre enn de tilsvarende bilene er i dag. Med dette mener jeg at disse bilene var signifikant bedre enn de fleste andre mer alminnelige bilene på den tiden. Forskjellen er helt klart mindre i dag så på den måten var f.eks E28 bedre enn dagens G30. Rent faktisk er selvfølgelig G30 en mye, mye bedre bil enn E28.

Når dette er nevnt har vi definitivt også mistet noe på veien selv om vi har vunnet mye (du nevner det viktigste som f.eks sikkerhet og teknologi). Mest åpenbart er ting som nærvær, styre og veifølelse, karisma/sjel og enkelhet.

Det er også viktig å legge merke til at jeg kun snakker om de beste bilene fra 80-tallet (som f.eks E28). Mer alminnelige biler var langtfra like imponerende. Det kostet imidlertid å være kar på 80-tallet så selv en 190E 2,3 kostet i Norge over 800K NOK i dagens pengeverdi.

En helt annen ting er at jeg som du vet fom 2004 tom 2013 hadde en E46 318d Touring. Totalt kjørte vi 340000 Km med den bilen. Vi hadde noen problemer som f.eks gjentatte vibrasjoner i svinghjulet, men overordnet vil jeg mene at kvaliteten på bilen ikke sto noe tilbake for vår 13-14 år eldre 190E 2,3. Vel... hvis vi ser bort fra rust som helt klart E46 var temmelig plaget av. 190E eller mer korrekt W201 klarte seg imidlertid ganske bra mot rust og her i Danmark ser man stadig relativt ofte denne modellen på veiene. For en tid tilbake så jeg til og med en ganske pen 190E 2,6 og den modellen er i dag ganske ettertraktet fordi det er den eneste 190E varianten med seks sylindre i form av en rekkesekser.

Jeg mener derfor ikke at man bør holde igjen med å kjøpe en ny G30 bare fordi f.eks E28 var en formidabel bil for 35 år siden. Det man imidlertid kan stille et stort spørsmålstegn ved er om G30 er et like godt kjøp som E28 var. Ikke at man har et valg, men i relativ forstand fikk man nok mer bil for pengene med E28. Forskjellen vedr. kvalitet, komfort og teknologi i relasjon til mer alminnelige biler var som sagt større før og det var også statusen/imaget.

Ellers er jeg helt enig med deg i at utvalget av interessante biler i mellomklassen var større før. I dag skal jo alle ha en "MBA" (Mercedes/BMW/Audi) og dette er litt kjedelig i lengden synes jeg - altså ikke til forkleinelse for f.eks BMW. Det er bl.a derfor jeg alltid har hatt sansen for de franske bilprodusentene. Kjøpte man f.eks en Citroën CX på 80-tallet fikk man noe helt annet enn tradisjonell tysk status. Dette alternativet savner jeg selv om vår C4 Picasso heller ikke er helt alminnelig.

Endret April 12, 2022 av Fredrik

[Fredrik]

Vedr. Lorinser felgene på 190E 2,3'en samt originalt senkesett fra Mercedes-Benz beholdt jeg dette i noen måneder, men gikk tilbake til originalt oppsett med 185/65-15 dekk (tror jeg at det var). Så mye mer behagelig og egentlig ikke så veldig mye mindre sportslig når alt kom til alt (bortsett fra utseendet). Jeg har alltid hatt sansen for funksjon foran design så dette ga god mening. På den annen side skal jo ting prøves og især når man er ung

Tilbake til litt eldre Ford modeller. Sierra var en banebrytende modell på 80-tallet som bl.a fikk spesielt BMW E28 til å se veldig gammeldags ut, men også langt på vei E34. Allikevel var BMW'ene under skallet langt mer moderne enn Sierra, men dette var ikke noe den alminnelige bilkjøperen uten videre kunne vite på 80-tallet og helt i begynnelsen av 90-tallet med mindre de så på TV programmer som f.eks Trafikmagasinet. 

Jeg tenker at Sierra var en virkelig god bil, men at BMW'ene var signifikant bedre. Selvfølgelig betalte man betydelig ekstra for BMW kvaliteten, men etter min mening var det verdt hver eneste krone. Da vi kom frem til begynnelsen av 90-tallet var nedturen for bl.a Ford og Opel virkelig satt inn. Mange ville mye heller ha en ribbet E34 518i eller en 520i enn f.eks en fully loaded Sierra med 2.9 liter V6 motor. Ikke fordi de nødvendigvis var klar over eksakt hvordan BMW'ene var bedre, men fordi status og image var blitt så mye mer viktig for folk flest. Slik oppfattet i alle fall jeg situasjonen på den tiden og premium bilprodusentene fulgte opp med stadig dårligere tilbud. Bilene ble mer og mer ribbet for utstyr og man måtte etterhvert kjøpe såkalte pakker med utstyr istedenfor å bare plukke det ekstrautstyret man ville ha fra en liste. Disse pakkene gjorde alt sammen mye dyrere fordi ville man ha f.eks AC var dette en del av komfortpakken som også krevde at man hadde advantage pakken først (bare for å nevne et eksempel).

Uansett så savner jeg litt Trafikmagasinet. TV programmet var virkelig forbrukerorientert med priser på service, verditap og ting som f.eks hva en frontskjerm kostet (dog i Sverige, men det ga allikevel et hint om forholdsmessig pris). 

   

Endret April 12, 2022 av Fredrik

[Fredrik]

Jeg tror at jeg har nevnt at jeg hadde en bekjent som rundt 1988 hadde en E30 316i. Jeg fikk låne bilen noen ganger og likte virkelig bilen. Med 100-102 HK var den selvfølgelig ikke spesielt hurtig, men det spilte ingen rolle. Med en vekt på kun litt over 1100 Kg var den hurtig nok og kjøreegenskapene var glimrende. Faktisk bedre enn min 1987 E30 320i som virket betydelig mer satt pga den ekstra tyngden over forakselen. 

Jeg kom tilfeldigvis over denne videoen med et virkelig fint eksemplar av en E30 316i Touring. Bilen er europeisk (tysk), men importert til USA der E30 316i aldri ble solgt. Han som har YT kanalen har forøvrig også mange andre interessante videoer

 

Endret April 18, 2022 av Fredrik