Fredriks alternative bimmerstråd

[Fredrik]

Ja, jeg kikket i 1988/89 på en pent brukt Mercedes-Benz W126 260SE som hadde manuell gearkasse, soltak og velourseter og det var det. Aircondition (som vi kalte klimaanlegg den gangen) hadde bilen ikke og dette var ikke uvanlig den gangen i Norge. Jeg kjøpte ikke denne bilen (en fin bil dog), men en ny W124 istedenfor og den bilen hadde heller ikke aircondition. Jeg angret imidlertid litt på dette og fikk det etterhvert ettermontert. Det kom jeg til å angre mer på for systemet formelig sugde krefter ut av motoren. Datidens airconditon krevde nok sikkert 25-30 HK på en varm sommerdag. 

Jeg hadde forøvrig en Porsche 928 S noen år tidligere og den hadde stort sett alt Porsche kunne levere av ekstrautstyr bortsett fra aircondition. Den hadde bl.a den store skinnpakken med f.eks skinn dashboard samt den store stereopakken (10-12 høyttalere eller noe i den duren). Dette var viktigere enn aircondition. Slikt ekstrautstyr kostet kassen den gangen også så det handlet ganske sikkert om hva man var vant til. De fleste den gangen hadde ingen erfaring med aircondition og derfor var det heller ikke viktig. Vi skal et stykke inn på 90-tallet før aircondition (manuelt anlegg) ble vanlig i biler og ofte standard på høyere utstyrsmodeller.

Det hører forøvrig med en litt artig historie om W124'en som fikk ettermontert aircondition anlegg. Bilen hadde jo nå aircondition så hva var mer spennende enn å dra på guttetur til det sydlige Spania med bilen. Vi var fire relativt store gutter + bagasje for to uker så bilen var ganske tungt lastet og det hjalp derfor ikke med et aircondition anlegg som sugde krefter ut av motoren. Man merket tydelig bilens tyngde både når det gjaldt bilens aksellerasjon og evne til å holde hastigheten i bakker.

Jeg ble i det sydlige Tyskland etterhvert ganske lei av dette. Det gikk ganske langsomt og det var jo tross alt hele 3600 Km til Marbella og vi skulle jo tilbake også. Den ene av mine venner forsøkte imidlertid å forklare meg at bilen ytelser var som forventet og at bilen faktisk kjørte eksemplarisk. Alt man behøvde å gjøre var å ta det rolig og nyte turen. Det hjalp åpenbart å ha vært taxisjåfør ved siden av studiene og dermed ha god erfaring med en W124 som hadde en betydelig svakere sugedieselmotor.  Vi kjørte med andre ord en "privattaxi" til Spania. 

Endret Februar 22 av Fredrik

[Fredrik 90]

13 timer siden, Fredrik skrev:

Volvo var en ganske dyr bil så det var i relativ forstand ikke så mange av dem på 80-tallet som man kanskje skulle tro i dag. 

Volvo 240 var vel ikke så dyr, dette var jo en av Norges mest solgte biler igjennom 70 og 80 tallet. Fra 1975 til 1983 var det Norges mest solgte bil før den ga tronen videre til Ford Sierra som hold sin posisjon ut 80 tallet. Jeg skal ikke uttale meg om trafikk bildet på 80 tallet, jeg var jo tross alt ikke født. Men ut ifra det jeg har sett av bilder, film og TV opptak fra 70-80 tallet (kan anbefale Trafikkposten i NRK Nett TV) så var Volvo 240 en meget vanlig bil 😀

5 timer siden, Orjan skrev:

En av legene her i byen var (og er Mercedes-fan) og kjørte 280SE på den tiden. Han er nå langt over 80 og har nå en EQS.

 

Akkurat det der synes jeg er litt fascinerende. Forutsatt at modellen stadig eksisterer så er det artig at noen ikke bare holder seg til samme merke men også samme modell igjennom så mye som 40 år. Jeg har en onkel som har kjørt E-klasse siden han fikk en W124 firmabil som distriktssjef i Stabburet på slutten av 80 tallet. Selv da han pensjonerte seg for 10 år siden så fortsatte men med E klasse og ha nå en 2018 E220. 

Jeg prata også med en kar som venta på bilen sin samtidig som meg på Bavaria. Han kjøpte sin første nye 5-serie i 1977, en E12 518i. Siden hadde han hatt alle 5-serie generasjonene, ikke noe voldsomme greier stort sett 520er alle sammen bortsett fra G30 530e som han kjørte nå. Han var 82 år gammel. På spørsmål om hvilken som var den beste så var det E34 520i, den hadde han vist i nesten 10 år. Han sa ikke internkodene men jeg analyserte meg frem til det på årstallet han fortalte at han kjøpte bilene nye. Den værste han hadde hatt var G30en han hadde nå, det var de mye små trøbbel med batteri og lading. Mulig jeg er sær men jeg digger sånt som dette 😀

[Fredrik]

Det var selvfølgelig mange 240'er, men ikke type "240, 240, 240, Sierra, 240..." på en gjennomsnitlig vei. En Volvo kostet ca. tre ganger så mye som en samtidig Toyota Corolla eller ca. 2/3 av en gjennomsnitlig norsk årslønn på den tiden. Derfor ble det i perioden solgt ca. 70% flere Corolla enn 240.

En annen ting som dokumenteres i den ganske interessante boken "Biler, Norske favoritter fra gullalderen 1950-1980" av Stølen og Risan (reelt går boken frem til ca. 1985) er at i relativ forstand var det ikke før ca. 1980 at salgstallene begynte å bli store for de enkelte modellene.

For eksempel var Opel og Ford utrolig populære bilmerker opp igjennom 60 og 70-tallet, men det er det samlede salgstallet over mange år som er imponerende. De enkelte modellene hadde ikke like imponerende salgstall ganske enkelt fordi det ikke ble solgt så mange biler i Norge den gangen.

Ellers er jeg også helt enig i at det er imponerende at folk er så dedikerte til et bilmerke at de holder seg til det samme bilmerket hele livet. Dette er ikke noe jeg selv ville ha gjort, men fascinerende er det helt klart.  

[Maxmek]

På 21.2.2024 den 11.56, Fredrik 90 skrev:

Se der ja 👍 I utgangspunktet bra at bilen har blitt restaurert og "reddet". Men jeg synes vel kanskje ikke dette er måten å gjøre det på for dette ser jo rett og slett ikke bra ut. Når har de gjort den slik at den er prikk lik 98% av alle andre E30 man møter på ett treff. Hadde vært en mye mer unik bil som de hadde restaurert den i original stand med original hjul og opprinnelig farge. 

En gang så skal jeg kjøpe den mest "E30 Meet Edition" E30 jeg kan finne så skal jeg resette bilen tilbake til opprinnelig så mye som mulig. Vekk med coilovers, vekk med ettermontert M-tech (som det har gått inflasjon i på E30), vekk med Azev hjul, hive de Startech lyktene så langt på sjøen jeg klarer og ikke minst de sorte frontlyktene. Også en lista over lyktene, "lykte senkere"….ærlig talt..1997 ringte å ville ha den tilbake. 

Sånn skal en E30 se ut 😎 Dette er nå en gammel klassiker, på tide å vise disse bilene litt respekt og ikke jalle de til på en måte de aldri var tiltenkt å være.

Ikke sånn..

Så enig så enig Fredrik, de skulle restaurert den som original bil med original farge også., da hadde nok også prisen kunnet forsvares bedre.

[Fredrik 90]

2 timer siden, Fredrik skrev:

Det var selvfølgelig mange 240'er, men ikke type "240, 240, 240, Sierra, 240..." på en gjennomsnitlig vei. En Volvo kostet ca. tre ganger så mye som en samtidig Toyota Corolla eller ca. 2/3 av en gjennomsnitlig norsk årslønn på den tiden. Derfor ble det i perioden solgt ca. 70% flere Corolla enn 240.å

Det var jo selvfølgelig ikke bokstavelig at bilparken i Norge besto av kun 240 og Sierra, den lettere ironien i akkurat det utsagnet der tror jeg de fleste skjønte. Det var satt på spissen for å illustrere hvor mye en Lamborghini Countach sto ut i en ellers grå og traust norsk bilpark. 

Hva slags Volvo kostet tre ganger mer enn en Corolla? Med mindre du tenker på en Volvo 340 så blir dette helt feil, la oss sammenlikne epler og epler. En Volvo 240 er f eks mer riktig å sammenlikne med en Toyota Camry. Jeg sier ikke at Volvo var en billigbil, og Volvo 740 var jo svært dyr og som en premiumbil å regne. Likevel ble det solgt ca 2500 stk Volvo 740 i Norge i 1985. Mot ca 1600 stk BMW 5-serie som en sammenlikning. Men tilbake til Volvo 240, i 1984 kosta en 240 GL ca 169 000 kr. Dette var ca 15 000 mer enn Ford Sierra som ble salgsvinner dette året. Så ja, Volvo var ikke billigbiler men den fikk flere til å bla opp noen kr ekstra for en stor, trygg og solid familiebil. Toyota Corolla solgte bra pga sin lave pris og gode driftsikkerhet….ellers så var jo dette simple og kjipe biler. Ikke at Volvo 240 var noe fruktfat heller, men den var i det minste mer romslig og du hadde en sjanse til å overleve en kollisjon med noe som helst annet enn ett postkassestativ 😂

Jeg liker Volvo 240 jeg, er liksom noe veldig skandinavisk over dem…ja jeg synes egentlig det er mye Norsk i den også. Mange bilmodeller forbinder man automatisk til ett land eller kontinent. Ta en Citroën 2CV og du er automatisk i Frankrike med en baguette under armen. Ta en Mini og du er i England, Boble eller faktisk gammel Mercedes av noe slag og vi er med en gang i Tyskland med Bratwurst og ompa ompa musikk. Volvo 240 det er Skandinavia, granskog, snø, popmusikk og minimalisme.

Se bare hvor mye bedre den passer inn i ett skandinaviske motiv…

…kontra ett motiv som åpenbart er fra Syd Europa

Dette bet jeg meg veldig merke i fra mine yngre dager. Pappa jobba en del år for Aker Solutions i Cadiz i Spania. Her hadde han en Norsk kollega som hadde kjørt ned sin Norske burgunderrøde Volvo 945. Vi var på en del turer med disse folka og det fascinerte meg virkelig hvor malplasert den Volvoen var i trange små gater og i det generelle Spanske trafikkbildet 😂

 

[Orjan]

Jeg liker 240 jeg og. Jeg satt i baksetet på en Amazon frem til 1975. Da kjøpte fattern en mørkblå 244L. Den kostet 55000. I 1979 ble det en mørk brun 244DL (85000kr). Så ble det sølv metallic 240DL i 1984 - kosta ca 140000. I 1989 ble det offwhite 240; tror det var GLE (?) og tror den kosta litt over 200.

Jeg er stadig vekk på Finn og blocket og ser etter 240 GLT eller Turbo, men det begynner å bli drøye priser nå. Prøvde en 240 Turbo for 8-10 år siden, og kjøreopplevelsen var langt dårligere enn minnene. Mulig det var et dårlig eksemplar. 
 

Sølv metallic US-utgave 242 Turbo er aldri feil.

[flobben]

Tidens tann har nok tatt 240 turboen @Orjan og kjøreopplevelsen.

En kompis har ett par, en 242 med litt frisert 940 turbo motor og ca 220hk og en 242 som ble bygget helt fra bunn. Den bremset 350hk, går fælt rett frem, men det takler ikke svinger og bremser ikke all verden. Er en grunn til ordtaket don´t drive your heroes. 
En strøken 240/242 er stilig og se på, men ikke så mye mer. Jeg føler egentlig litt det samme om e30 også. Sett med dagens øyne (Min mening)er det nostalgi som holder dette i live

[Fredrik 90]

Jeg kjørte en helt orignal 240 for noen år siden, en sen utgave…tror det var en 1992 modell. Det var uansett ikke noe å skrive hjem om, men det er på en måte trivelige biler likevel. Volvo 945 er langt bedre, den er i det minste en relativt komfortabel cruiser. En god bekjent hadde en skikkelig sleeper av en 945 Turbo, mener det var rundt 300 hester i den. Bortsett fra ett litt større eksosrør så var den helt standard. Han hadde den med på guttetur til Nurburgring og han trolla mang en Audi og BMW sjåfør i venstrefila på Autobahn. Men når man kom opp i over 230 km/t så begynte den å bli noe ugrei å kjøre. Det var helt klart at en Volvo 945 ikke var designet for slike hastigheter 😀

[Fredrik]

Vedr. 80-tallet og den norske bilparken tror jeg at det er litt viktig å påpke at dette var et temmelig turbolent økonomisk tiår. Sannsynligvis bør man derfor dele opp tiåret før og etter ca. 1985. Den første halvdelen var preget av massiv inflasjon og dette påvirket selvfølgelig også bilprisene. Som Orjan skriver steg prisen på en Volvo 244 med ca. 65% fra ca. 85000 kroner i 1979 til 140000 kroner i 1984.

Den gjennomsnitlige årslønnen i Norge var i 1980 ca. 100000 kroner og steg til ca. 125000 kroner i 1985. I 1990 var den ca. 180000 kroner og denne stigningen korresponderer med den såkalte jappetiden som reelt var en lønn og prisspiral trigget av bl.a høye oljepriser og altfor stor økonomisk aktivitet. Børsen gikk som en kule og verdien på aksjene ble kunstig høye.

Årlig antall solgte biler i Norge økte i perioden 75% fra ca. 120000 stk. i 1980 til ca. 210000 stk. i 1985 og svært mange av disse bilene var selvfølgelig lånefinansiert når man ser på gjennomsnitlig disponibel inntekt i perioden. En Volvo var uten tvil en ganske dyr bil så volumet må nødvendigvis ha vært betydelig billigere biler som f.eks japanske bilmerker.    

Etterhvert fikk man nogenlunde kontroll på inflasjonen med bl.a svært høye utlånsrenter som toppet med ca. 17% i 1986/87 samt en kraftig devaluering av kronen. Dette var selvfølgelig uholdbart for temmelig mange og førte til at rubrikannonsene i avisene (dette var før internettet) ble overfylt med både kostbare boliger og dyre biler tilsalgs. I tillegg fikk vi et aksjekrakk, en bankkrise og et boligkrakk i disse årene. Temmelig mange lå med brukket økonomisk rygg og tingene så definitivt ikke for bra ut ved utgangen av 80-tallet.

Det var imidlertid veldig morsomt så lenge det varte. Jeg husker jappetiden som en tilstand og en eufori som var ganske berusende. Jeg kjøpte min første bolig som var en terrasseleilighet i Holmenkollen og jeg kjørte Mercedes-Benz og Porsche. Heldigvis ikke for lånte penger så jeg kom ut av 80-tallet uten økonomiske problemer (beskrevet tidligere i tråden). 

En annen ting med jappetiden var at den korresponderte med en ny teknologisk utvikling som vi stadig er en del av. Man begynte å snakke om den globale landsbyen der folk delte interesser og engasjementer. Eksempler på dette er kabel-TV og musikkkanalen MTV som samlet unge over hele verden foran TV'en i helgene samt ikke minst Live Aid i 1985 som simultant sendte fra ulike verdensdeler. Phil Collins (Genesis) deltok både i England og USA takket være passasjerflyet Concorde som hadde en hastighet på 2200 Km/t og kunne derfor fly over Atlanterhavet på under 3 timer. Man kunne definitivt noen ting den gangen som stadig er temmelig imponerende. 

En annen litt spesiell ting som skjedde i denne perioden var at vi for første gang fikk moteklær for ungdom og unge voksne. Tidligere nevne Ola Mæle var med merket Bik Bok veldig tidlig ute med dette fenomenet i Norge. Tidligere hadde ungdom og unge voksne måttet kle seg som ordentlig voksne, men nå kunne plutselig unge mennesker over hele verden identifisere seg med hverandre med egen mote f.eks via MTV. For de av oss som vokste opp i denne perioden var dette uten tvil veldig signifikant og ganske epokegjørende. Dette kom til å prege både meningsdannelse og politikk. Forlengelsen av denne endringen ser vi idag med bl.a sosiale medier der meningsdannelse og politikk når rundt hele verden på et øyeblikk.              

Endret Februar 23 av Fredrik

[sveigis]

20 timer siden, flobben skrev:

Tidens tann har nok tatt 240 turboen @Orjan og kjøreopplevelsen.

En kompis har ett par, en 242 med litt frisert 940 turbo motor og ca 220hk og en 242 som ble bygget helt fra bunn. Den bremset 350hk, går fælt rett frem, men det takler ikke svinger og bremser ikke all verden. Er en grunn til ordtaket don´t drive your heroes. 
En strøken 240/242 er stilig og se på, men ikke så mye mer. Jeg føler egentlig litt det samme om e30 også. Sett med dagens øyne (Min mening)er det nostalgi som holder dette i live

Veldig enig i det du skriver her .

Tidens tann har tatt disse for lengst spør du meg ,følte igrunn tidens tann opererte i 1996 da jeg hadde en 1986 modell 528 i og bestekompisen min hadde en 1983 original 240 tic.

Allerede da var en e28 milevis foran og kjøre og jeg synes en 240 var gammaldags bil å kjøre tross den var bare tre år eldre .

Og det er jo det som er det vittige her og mtp e30 .

Jeg hadde jo en for fire årsiden som jeg fikset opp og ble bra teknisk,altså en god bil å kjøre .

Likevel så var den ikke sånn som det var når jeg kjørte disse på 90 tallet 😊.Artig ja men ikke overveldende .
Nå skal sant sies at en 318 i aldri kan sammenlignes med en 325 i ,men man får en pekepinn. 

[sveigis]

11 minutter siden, Fredrik skrev:

Vedr. 80-tallet og den norske bilparken tror jeg at det er litt viktig å påpke at dette var et temmelig tubolent økonomisk tiår. Sannsynligvis bør man derfor dele opp tiåret før og etter ca. 1985. Den første halvdelen var preget av massiv inflasjon og dette påvirket selvfølgelig også bilprisene. Som Orjan skriver steg prisen på en Volvo 244 med ca. 65% fra ca. 85000 kroner i 1979 til 140000 kroner i 1984.

Den gjennomsnitlige årslønnen i Norge var i 1980 ca. 100000 kroner og steg til ca. 125000 kroner i 1985. I 1990 var den ca. 180000 kroner og denne stigningen korresponderer med den såkalte jappetiden som reelt var en lønn og prisspiral trigget av bl.a høye oljepriser og altfor stor økonomisk aktivitet. Børsen gikk som en kule og verdien på aksjene ble kunstig høye.

Årlig antall solgte biler i Norge økte i perioden 75% fra ca. 120000 stk. i 1980 til ca. 210000 stk. i 1985 og svært mange av disse bilene var selvfølgelig lånefinansiert når man ser på gjennomsnitlig disponibel inntekt i perioden. En Volvo var uten tvil en ganske dyr bil så volumet må nødvendigvis ha vært betydelig billigere biler som f.eks japanske bilmerker.    

Etterhvert fikk man nogenlunde kontroll på inflasjonen med bl.a svært høye utlånsrenter som toppet med ca. 17% i 1986/87 samt en kraftig devaluering av kronen. Dette var selvfølgelig uholdbart for temmelig mange og førte til at rubrikannonsene i avisene (dette var før internettet) ble overfylte med både kostbare boliger og dyre biler tilsalgs. I tillegg fikk vi et aksjekrakk, en bankkrise og et boligkrakk i disse årene. Temmelig mange lå med brukket økonomisk rygg og tingene så definitivt ikke for bra ut ved utgangen av 80-tallet.

Det var imidlertid veldig morsomt så lenge det varte. Jeg husker jappetiden som en tilstand og en eufori som var ganske berusende. Jeg kjøpte min første bolig som var en terrasseleilighet i Holmenkollen og jeg kjørte Mercedes-Benz og Porsche. Heldigvis ikke for lånte penger så jeg kom ut av 80-tallet uten økonomiske problemer (beskrevet tidligere i tråden). 

En annen ting med jappetiden var at den korresponderte med en ny teknologisk utvikling som vi stadig er en del av. Man begynte å snakke om den globale landsbyen der folk delte interesser og engasjementer. Eksempler på dette er kabel-TV og musikkkanalen MTV som samlet unge over hele verden foran TV'en i helgene samt ikke minst Live Aid i 1985 som simultant sendte fra ulike verdensdeler. Phil Collins (Genesis) deltok både i England og USA takket være passasjerflyet Concorde som hadde en hastighet på 2200 Km/t og kunne derfor fly over Atlanterhavet på under 3 timer. Man kunne definitivt noen ting den gangens som stadig er temmelig imponerende. 

En annen litt spesiell ting som skjedde i denne perioden var at vi for første gang fikk moteklær for ungdom og unge voksne. Tidligere nevne Ola Mæle var med merket Bik Bok veldig tidlig ute med dette fenomenet i Norge. Tidligere hadde ungdom og unge voksne måttet kle seg som ordentlig voksne, men nå kunne plutselig unge mennesker over hele verden identifisere seg med hverandre med egen mote f.eks via MTV. For de av oss som vokste opp i denne perioden var dette uten tvil veldig signifikant og ganske epokegjørende. Dette kom til å prege både meningsdannelse og politikk. Forlengelsen av denne endringen ser vi idag med bl.a sosiale medier der meningsdannelse og politikk når rundt hele verden på et øyeblikk.              

Herlig beskrivelse av den tiden og jeg mener dette er at slags form for fasitsvar angående 80 tallets økonomi og sånn det var.

Jeg var heldig og være ungdom på 80 tallet og fikk jo med meg det aller meste hva dette innebar på godt og vondt.

Og det var stor forskjell på folkene på den tiden dvs ,noen var jo wannabe rike og de gikk det jo ikke greit med etterhvert .

Men så var det andre som faktisk klarte seg og gjorde det bra og artig det du nevner her med klær .

Vil gå såpass langt at det skjedde en liten revolusjon der .

Har jo sett klærne jeg hadde på meg som liten på beg av 80 tallet .Det bar jo preg av voksen klær i barneutgave.

Så kom siste halvdel av 80 tallet der Ball og Bikbok som du nevner kom for fullt .
MTV var jo en kanal som påvirket ungdom noe voldsomt på den tiden både med moter og musikken .

For min del var 80 tallet fantastisk å vokse opp i og ikke minst alt man fikk oppleve bilmessig og husmessig .

Mange flotte hus som ble satt opp og fikk en uviss skjebne nettopp pga penger som plutselig ikke var der,

En funfact her var at en kamerat av meg gjorde sinnsykt godt med penger ved kjøp av biler som gikk på tvangsauksjon rundt forbi i siste halvdel på 80 tallet og innover i 90 tallet .

Husker han kjøpte en 1984 modell 280 se  i 1989.(For en den gang).

Den betalte han omtrent ikke noe for og tjente en formue på den selv etter salg i 1991.

Nei artige ting å se tilbake på for oss som fikk oppleve denne tiden .

[sveigis]

Og ikke minst damene på den tiden .

Ekte vare ,ikke noe jækla duck face lepper ,bryster så store som flytebrygger og ei ræv som er blåst opp så de ser ut som en zodiac gummibåt bakfra 😩😩😅.

Heldigivis er også noe som ikke virker så populært lengre .

Altså lenge leve 80 tallet og 90 tallet .

Jeg for min del lever i 1997 på 27 året nå og trives med det .

[Fredrik]

21 timer siden, flobben skrev:

Tidens tann har nok tatt 240 turboen @Orjan og kjøreopplevelsen.

En kompis har ett par, en 242 med litt frisert 940 turbo motor og ca 220hk og en 242 som ble bygget helt fra bunn. Den bremset 350hk, går fælt rett frem, men det takler ikke svinger og bremser ikke all verden. Er en grunn til ordtaket don´t drive your heroes. 
En strøken 240/242 er stilig og se på, men ikke så mye mer. Jeg føler egentlig litt det samme om e30 også. Sett med dagens øyne (Min mening)er det nostalgi som holder dette i live

Jeg er også veldig enig i dette. Jeg tror at jeg har nevnt det før, men som beskrevet mange ganger i forumet hadde jeg noen år på 80-tallet der mer eller mindre alt handlet om Porsche. Jeg elsket de såkalte transaksel Porschene 924, 944 og 928. Jeg har selvfølgelig i nyere tid flere ganger vurdert å kjøpe en av disse modellene, men droppet tanken hver gang. Årsaken er som du beskriver at dette ganske sikkert vil være en stor nedtur. Bilene er nå alle sammen over 40 år gamle konstruksjoner og det er noe helt annet enn da jeg hadde bilene og den yngste var kommet på markedet kun 3 år tidligere. Minnene jeg har med hvordan disse bilene var er helt sikkert urealistiske og kraftig idyllisert (omtrent som den store fisken man fanget som bare blir større og større hver gang man forteller historien). Jeg tror faktisk at jeg foretrekker minnene fremfor virkeligheten.  

Endret Februar 23 av Fredrik

[Fredrik 90]

Renta var sykt høy på 80 tallet. Svigerforeldrene mine bygde nytt hus i 1986 og hadde da en rente på 18%. Dette var i ett nybygger felt og alle boligene her var relativt store med romslige tomter, folk tok seg åpenbart litt vann over hodet. Som svigerfar sa så innen 1990 så hadde 2/3 deler av de familiene som bygde disse husene i dette byggefeltet flyttet fra dem. Folk klarte rett og slett ikke bråstoppen som kom helt i slutten av 80 årene. Mine svigerforeldre var helt vanlige arbeiderklasse folk, men de klarte å beholde huset og bor der fremdeles. Svigerfar kjørte lastebil og svigermor jobba på regnskapskontoret på sykehuset, de var begge i 20 årene. De løste det ved at de tok ekstra jobber og levde nøkternt de første årene. Dette var kanskje lettere for dem enn for mange andre. Belønningen i dag er jo at de sitter med ett gjeldfritt hus til en verdi på over 5 millioner. 

Jeg tror på tross av dette at 80 tallet var en fin tid. Folk var mer sosiale, man gikk mer ut. Ville man treffe folk så hadde man jo ikke noe annet valg. Virker som samfunnet var preget av en optimisme og fremtidstro, og nordmenn hadde rett og slett fått litt selvtillit. Jeg tror Norge hadde godt av Høyre regjeringen og jappetiden, vi hadde godt av å føles oss litt gode selv om det gikk på trynet i noen år. Vi henta oss jo fint inn igjen ut over 90 tallet, og økonomien var jo ganske bra og stabil i mange år før pandemien kom. 

[Werther]

Vedrørende den økonomiske oppgangen på 80-tallet, så har jeg sett en veldig stor forskjell i mentalitet på folk født på 1920/1930-tallet, og folk født etter krigen - den klassiske boomer-generasjonen.  Blant folk født etter krigen har det i mye større grad gått i flotte biler (som de sikkert lånefinansierte på 80-tallet når de var 30-35) som Mercedes, Audi og BMW, mens blant alle de eldre født før krigen jeg har kjent og møtt gjennom livet har det oftest gått i nøkterne biler på tross av at de har hatt stabile jobber, god økonomi og nedbetalt hus. 

Kjente to menn født ca 1930, og de kjørte begge Ford - han ene tviholdt på en 20 år gammel Mondeo helt til regreima røk.  En av de hadde arvet masse eiendom samt høy stilling i industrien, men fortsatt kjørte han Ford livet ut.  En annen født på 20-tallet jobbet hele karrieren som pilot i SAS (var i luftforsvaret under andre verdenskrig), og på 80-tallet midt i jappe-rushet kjørte han en 7 år gammel Opel Kadett City. Den siste bilen han eide var en 1995 Ford Escort 1.6 Ghia. 

En annen kar født på 20-tallet kjørte en kanarigul Fiat Punto HGT, en veldig sjelden bil her til lands. Samt en tidligere nabo av meg som var skipsreder-arving. Han kunne kjørt Lamborghini, Ferrari, Porsche eller en ny W140 500SEL, men holdt seg til Mitsubishi Pajero og senere en Mitsubishi i-miev.   Jo mer jeg tenker over det jo mer slående er den enorme forskjellen mellom førkrigs-barna og boomerne her i Norge.  Et lite tiår utgjør en generasjonskløft som tilsvarer Olav Thon og Kjell-Inge Røkke.