Fredriks alternative bimmerstråd

[Orjan]

11 timer siden, Fredrik skrev:

Poenget var åpenbart å kunne selge attraktive sportsbiler til en lavere pris. Dessverre en på mange måter glemt kunst i våre dager.    

Ja - hvor ble det av alle de fine coupéene? Ford Capri/Taunus Coupe, Opel Manta, Renault 15/17/Fuego, Audi Coupe, Honda Prelude, Mazda 818, VW Scirocco.... 

[Tore Høgvold]

Første bilen jeg kjøpte på tidlig 80 tallet var en Taunus coupé. Husker jeg gikk inn i banken å måtte spørre om lån på 8000,- Det var mye for en lærling🙂 Hun trodde først at det var 80k jeg spurte om og ble litt stram i maska, men hun smilte litt da hun skjønte det var 8'. Koste meg med den bilen ja. Var jo en slags fattigmanns Mustang. 

[Fredrik]

Ja, Ford og Opel var på 60, 70 og ihvertfall halve 80-tallet omtrent der BMW og Mercedes-Benz er nå. Ting endret seg som kjent med jappetiden, men dette hindret ikke storbroren til en venn av meg å kjøpe en ny Ford Capri 2.8i i 1986. Det var et poeng at det var siste årsmodell. Deres far kjøpte samtidig en ny Ford Granada 2,8i Turnier (stasjonsvogn) som var en overligger fra 1985 som også var siste årsmodell. Han tok toget 750 Km fra Strasbourg til Berlin for å kjøpe akkurat den bilen før modellen ble utsolgt i Tyskland. Begge var naturligvis store Ford entusiaster av den gamle skolen ikke ulikt slik mange nå er store BMW entusiaster.

Det hører med til historien at min venn skjønte lite av dette. For ham var de tyske premium bilprodusentene og spesielt Porsche alt som hadde betydning. Han hadde selv en 924 Turbo (931) som var nesten hellig. Litt spesielt var det når jeg kom på besøk og vi alle fire hadde det hyggelig med å sparke dekk, mens det sto to helt nye toppmodeller fra Ford samt en 931 og en 928S på gårdsplassen. Jeg likte begge Ford modellene som på hver deres måte var ganske ganske amerikanske i formen. Fordene var selvfølgelig ikke like hurtige som Porschene, men de var grunnleggende gode å kjøre og ikke minst komfortable. 

Min svigerfar hadde forøvrig på den samme tiden en Ford Granada 2.8i Ghia (sedan og et par år eldre) samt at en av hans sønner hadde en Ford Sierra 2.3 Turnier (stasjonsvog og V6 motor). Begge to var naturligvis også store Ford entusiaster og nettopp dette var mer normalt enn unntaket den gangen. Var man bilentusiast var det Ford eller Opel som gjaldt. Dette var ofte kulturelt i all den tid USA for mange stadig var det store forbildet. Mange hadde og har slektninger i USA (også min bedre halvdels familie) og via denne kontakten kunne man også se velstandsforskjellen og den amerikanske drømmen gjort virkelig. Hadde man en Ford eller Opel fikk man i det minste en liten bit av dette og det var viktig.      

[sveigis]

10 timer siden, Tore Høgvold skrev:

Første bilen jeg kjøpte på tidlig 80 tallet var en Taunus coupé. Husker jeg gikk inn i banken å måtte spørre om lån på 8000,- Det var mye for en lærling🙂 Hun trodde først at det var 80k jeg spurte om og ble litt stram i maska, men hun smilte litt da hun skjønte det var 8'. Koste meg med den bilen ja. Var jo en slags fattigmanns Mustang. 

Disse er tøffe altså spesielt de første med det skråstilte dashbordet .😊

Dette med 80 talls  coupebiler @Orjan og @Fredrik er et fint tema for her er mye flott .

Ser du nevner 2.8 i ghia Fredrik ,det var virkelig fine biler og gode og sitte i .

[Fredrik]

80-tallets coupé modeller er interessant. Jeg har alltid synes at todørs sedaner (og enda mer todørs stasjonsvogner) er litt merkelige i relasjon til virkelige coupéer. I mer moderne tid har vi enkelte bilmodeller som er merkelige som f.eks SUV cabriolet.

Sånn bare for å evt. klargjøre. Ford i Europa er selvfølgelig et underbruk av Ford i USA og Opel/Vouxhall var et underbruk av General Motors. Opel og Vouxhall ble kjøpt av General Motors helt tilbake til hhv. 1929 og 1925. PSA (Peugeot/Citroën) kjøpte Opel og Vouxhall i 2017. PSA ble i 2021 en del av Stellantis.     

Endret 20 timer siden av Fredrik

[Orjan]

Jeg har sansen for 2-dørs sedaner også. Det gikk en Ford Taunus 2.3 her i området på 80-tallet. Vinrød metallic og  vinyltak - skikkelig 80-talsstil. Og et felgdesign som jeg synes står seg den dag i dag.

Og det er nok riktig at man enten var Opel eller Ford entusiast på den tiden. Capri og Manta var tilgjengelig i en prisklasse som passet mange, i alle fall om man gikk for de minste motorene. 

Opel Manta var på markedet fra 1970 til 1988. Manta B kom i 75 og var stort sett bare kosmetisk endret frem til slutten i 88, så bilen var nok ganske utdatert på slutten.

Samme for Ford Capri - MkI kom allerede i 1967, MkII i 1974 og MkIII holdt koken fra 1976 til 1987. 

At Ford har tatt Capri-navnet i bruk på en elektrisk SUV er for meg helt ubegripelig..

Opel erstattet sin Manta med Calibra, som kom i 1990.

Om Ford hadde en etterfølger til sin Capri er jeg usikker på. Det var vel en Ford Probe (amerikansk-produsert) på det europeiske markedet en stund, men jeg tror ikke den gjorde noe særlig suksess.

[Fredrik 90]

Jeg føler at topp utgavene fra Opel og Ford var premiumbiler for arbeiderklassen, litt sånn som 5-serie og A6 har vært de senere år. Det henger jo også sammen med at arbeiderklassen har fått bedre råd med årene og at smaken endrer seg. Jeg snakket med en eldre kar for noen år siden mens jeg satt og venta på bilen min på service hos Bavaria, han sa noe som jeg synes var veldig riktig observert. Den kundegruppen på som 70 og 80 tallet kjørte Ford Granada Ghia er de som i dag kjører BMW 5-serie, så man kan si at en nyere 5-serie er dagens Granada. Nå har jo dette endret seg veldig i akkurat Norge den siste tiden med elbilene sin dominans, nå kjøper jo ingen de tradisjonelle Premium modellene lenger. 

Noe annet jeg tenker på er at Ford og Opel var bilmerker som brakte sekssylindrede motorer til vanlige folk, for 40 år siden var det langt mer stas å kjøre en sekssylindret bil enn hva det er i dag. Min kone sin 88 år gamle bestefar kjøpte ny Granada 2,3 V6 i 1983, han kan aldri nevne den bilen uten å også nevne noe som "Det var sekser i den". Ford puttet like god V6 i sin Sierra også, og selv om det var 1,6 og 2,0 som var mest populær så kan man si som Norges mest solgte bil igjennom 80 tallet så fikk mange nordmenn også smake på sekssylindret motor for første gang. 

Helt galt gikk det ut på 90 tallet, Ford mista tråden helt med sin froskeliknende Scorpio. Selv om den med 2,9 liters Cosworth motor og i en ganske fin Ghia utgave egentlig ikke var så gal så hadde den ingen sjanse mot en E39 528i. De to modellene som fikk flest "Ratt" (poeng) i Svenske Trafikmagasinet var nettopp siste generasjon Ford Scorpio og E39 523i. Så Scorpio var ingen dårlig bil, tvert i mot...men tiden hadde gått ifra dyre modeller fra helt vanlige bilmerker. Opel holdt Omega i live til litt inn på 2000 tallet, heller ingen dårlig bil men den mistet litt piff når man ikke lenger fikk Senator. Omega alene var liksom ikke nok til å kunne hamle opp med de tyske premium konkurrentene. Det bla fantasert om en V8 versjon, men den ble skrinlagt...når man ser på hvilken salgssuksess (ironi) Passat W8 ble så tror jeg GM gjorde lurt i det.  

[sveigis]

23 minutter siden, Fredrik 90 skrev:

Jeg føler at topp utgavene fra Opel og Ford var premiumbiler for arbeiderklassen

Det er mye sant i det Fredrik ,samtidig så var det og folk på den tiden som hadde hatt BMW-er som følte det og serve nettopp dette merket ,ja det var for dyrt .

Da var det bedre med Opel og ja Ford .

Billigere deler og service samt man fikk luksus/Premiumfølelse .

For min del så er det ingen forskjell på e28 eller Senator fra 1986 ,snarere tvert imot .

En Senator er vel så god og kjøre .

Forskjellen er smidigheten og sportsligheten og her er Opel Senator fraværende 😅.

Ser du nevner Sierra ,gud bedre hvor mange det gikk av de altså .

Jeg er sær men liker xr4 i jeg .

@Orjan 

Taunus to dørs 2.3 Ghia 1980 modell med soltak hentet fetteren min som vrak 1987 og rettet opp .var en utrolig fin bil da og joda en sånn kunne man vel og hatt vel ?

[Ron Jeremy]

30 minutter siden, Fredrik 90 skrev:

Jeg føler at topp utgavene fra Opel og Ford var premiumbiler for arbeiderklassen, litt sånn som 5-serie og A6 har vært de senere år. Det henger jo også sammen med at arbeiderklassen har fått bedre råd med årene og at smaken endrer seg. Jeg snakket med en eldre kar for noen år siden mens jeg satt og venta på bilen min på service hos Bavaria, han sa noe som jeg synes var veldig riktig observert. Den kundegruppen på som 70 og 80 tallet kjørte Ford Granada Ghia er de som i dag kjører BMW 5-serie, så man kan si at en nyere 5-serie er dagens Granada. Nå har jo dette endret seg veldig i akkurat Norge den siste tiden med elbilene sin dominans, nå kjøper jo ingen de tradisjonelle Premium modellene lenger. 

Noe annet jeg tenker på er at Ford og Opel var bilmerker som brakte sekssylindrede motorer til vanlige folk, for 40 år siden var det langt mer stas å kjøre en sekssylindret bil enn hva det er i dag. Min kone sin 88 år gamle bestefar kjøpte ny Granada 2,3 V6 i 1983, han kan aldri nevne den bilen uten å også nevne noe som "Det var sekser i den". Ford puttet like god V6 i sin Sierra også, og selv om det var 1,6 og 2,0 som var mest populær så kan man si som Norges mest solgte bil igjennom 80 tallet så fikk mange nordmenn også smake på sekssylindret motor for første gang. 

Helt galt gikk det ut på 90 tallet, Ford mista tråden helt med sin froskeliknende Scorpio. Selv om den med 2,9 liters Cosworth motor og i en ganske fin Ghia utgave egentlig ikke var så gal så hadde den ingen sjanse mot en E39 528i. De to modellene som fikk flest "Ratt" (poeng) i Svenske Trafikmagasinet var nettopp siste generasjon Ford Scorpio og E39 523i. Så Scorpio var ingen dårlig bil, tvert i mot...men tiden hadde gått ifra dyre modeller fra helt vanlige bilmerker. Opel holdt Omega i live til litt inn på 2000 tallet, heller ingen dårlig bil men den mistet litt piff når man ikke lenger fikk Senator. Omega alene var liksom ikke nok til å kunne hamle opp med de tyske premium konkurrentene. Det bla fantasert om en V8 versjon, men den ble skrinlagt...når man ser på hvilken salgssuksess (ironi) Passat W8 ble så tror jeg GM gjorde lurt i det.  

Morsomt å se trendene tiår tilbake.

Husker faren til en kamerat var «IT sjef» på Hydro på 80 tallet, han flottet seg med nettopp Scorpio og tok helt av med en Taurus stasjonsvogn (med grønne skilt) med V6’er.

Sønn i huset (og jeg tidevis som passasjer) kjørte rundt i en brun Granada fra 78’, capri var jo fantastisk på den tiden, MB var for eldre herremenn og taxi’er.
Mens en og annen BMW lyste opp miljøet, men da gjerne en trøtt 318i, eller 518i, eller så bare det enkelte vare registrerte touring M5 av E34 generasjonen.

Med sin legendariske S38 og muligheten for bl.a bøffaloskinn var dette eksotisk.

Dessverre ble disse behandlet mindre bra,

[Fredrik 90]

@Ron Jeremy

Artig at du nevner Ford Taurus stasjonsvogn. Taurus var jo en liten greie i Norge på slutten av 80 tallet, Ford Motor Norge besluttet å prøve seg med US modeller med vekslende hell. Jeg har en fin bunke med Ford Nytt fra 70 tallet og 80 tallet liggende og her gjøres det ett stort nummer ut av at Taurus Stasjonsvogn ble markedsført som stasjonsvogna av Scorpio. Granada ble jo solgt som stasjonsvogn og når Scorpio kom i 1985 så hadde ikke lenger Ford en stasjonsvogn i dette segmentet. Så da kom Taurus til våre breddegrader, avsindig dyr som personbil men mer spiselig som varebil. Som personbil så kostet den det samme som en S124 230E, man fikk riktig nok både AC, automat og V6 motor som standard i Forden men prisen på 450 000,- i 1987 ble for stiv. 

En eldre kar i byen her kjører fortsatt rundt i sin Taurus på grønne skilter som han kjøpe ny. Dette er en bil med en eier som har vært servet av samme merkeforhandler i snart 40 år. Det er litt kult 😀

[Orjan]

@sveigis - Sierra var vel Norges mest solgte bil flere år på rad. Designmessig var den jo et såpestykke sammenlignet med de andre bilene på den tiden. Familien til en kompis hadde en 2.3 Diesel - sugediesel altså. Den var skikkelig langsom

Både Scorpio og Sierra XR4 fikk prøve seg i USA - ikke som Ford, men som Merkur Scorpio og XR4Ti. XR4Ti hadde 2.3 Turbo i stedet for 2.8 V6 som i Europa.

 

 

 

Endret 7 timer siden av Orjan

[Fredrik]

Det er ingen tvil om at det var mer klassestilhørighet før i tiden. Det var grenser for hva du kunne tillate deg og ikke minst hva du hadde råd til. Jappetiden gjorde på mange måter opp med dette. Spesielt avviklingen av bankenes utlånsreguleringer var viktig.

Spesielt Ford Granada okkuperte før jappetiden en unik markedspossisjon i denne sammenhengen. Hverken Audi eller BMW var hva de er idag så da Mercedes-Benz kom med W201 modellen (190) var det et forsøk på å åpne et markedssegment E-klassen (W123/124) ikke kunne nå. Ikke kun pga. en høy pris, men også kulturelt. Nye kunder som tidligere pga klassetilhørighet eller tradisjoner ville valgt en stor Ford hadde nå muligheten til å kjøpe en Mercedes-Benz. At den tilbød begrenset plass økte kanskje muligheten for at du heller kjøpte en av de billigere E-klasse modellene. Mentalt var du innenfor. Ikke ulikt hva Tesla gjør med hhv. Model 3 og Y (les: overgang til en elektrisk bil og hvorfor Model 3 ikke er en hatchback).

Jeg tror at mange før jappetiden følte seg begrenset av klassetilhørighet og tradisjoner. Min svigerfar var murermester og ingeniør og hadde helt klart råd til en dyrere bil enn en Ford Granada, men det ville ha vært upassende i hans sosiale miljø og ikke minst overfor kunder. Tilsvarende også med min venns far i Strasbourg. Han var norsk ambassadør og det ville ikke den gangen ha vært passende at han privat flottet seg med f.eks en Mercedes-Benz på norske skattebetaleres penger. Han var jo en statlig tjenestemann. Ikke at alle i hans possisjon gjorde det samme, men det var definitivt en annen tid. 

På den annen side er det selv i dag noen som snakker om diskret luksus med et hint av den samme tankegangen. Det å flashe stor velstand oppfattes som både vulgært og upassende i enkelte miljøer. I en verden der du kan bli mangemillionær på å sparke en ball, mens f.eks lærere og sykepleiere sliter med å finne en billig nok bolig i de store byene vil det nok bli flere som etterhvert tenker i de samme baner. I USA er det av samme årsak f.eks både normalt og god kotyme at velstående mennesker gir tilbake til samfunnet i form av filantropisk virksomhet. Dette kan være omfattende og inkludere store økonomiske beløp. Poenget her er ikke at du ikke kan være svært velstående, men at du også erkjenner sosialt og kulturelt medansvar. Høyt skattenivå eller ikke.

Endret 3 timer siden av Fredrik