Gå til innhold

Fredriks alternative bimmerstråd


Fredrik
 Share

Anbefalte innlegg

19 timer siden, Fredrik skrev:

Jeg har et litt ambivalent forhold til auomatgearkasser. På den ene siden liker jeg hvor effektive de har blitt (selv torque converter gearkasser girer nå nesten like hurtig som f.eks PDK gearkasser), men på den andre siden liker jeg å ha noe å gjøre når jeg kjører bil. Jeg liker å ha litt kontroll på begivenhetene og jeg trives også stadig best med manuelle gearkasser.

For å utbrodere historien litt når det gjelder 928 S'en og "juleturen" til Gibraltar så var jeg i følge med en annen venn som hadde en Porsche 924 Turbo (931). Den bilen hadde en toliter rekkefirer turbo på rundt 200-210 HK (bilen hadde reelt en 924 Carrera GT motor (937)) og med en vekt på kun ca. 1200 Kg og manuell gearkasse. 0-100 Km/t var bare rundt 0,5 sekunder tregere enn min 928 S og topphastigheten var ca. 255 Km/t. 928 S'en var betydelig hurtigere i akselerasjonen over ca. 180-190 Km/t, men over litt tid/distanse var bilene mer eller mindre like hurtige. Den store forskjellen viste seg imidlertid på landeveiene over fjellområdet Massif Central i midten av Frankrike (når opp til ca. 1900 moh). Den nord-sydgående A75 motorveien over fjellområdet var stadig ikke bygget på 80-tallet. Den lave vekten på 924'en samt manuell gearkasse medførte at jeg med 928 S'en virkelig måtte jobbe for å holde følge på de smale landeveiene.

For å gjøre en lang historie kort - 928 S'en ble solgt og en standard 924 med en selvpustende toliter rekkefirer på 125 HK og en vekt på under 1100 Kg ble min neste bil. Jeg beholdt bilen i 3 år og nesten 100000 Km (inkl. en totalrenovering av motoren). Senere kjøpte jeg en 944 som hadde en selvpustende 2,5 liter rekkefirer på 163 HK, men det er 924'en som ble "min" Porsche modell.

Jeg elsket bilen for hva den var og selv om den på en god dag kun klarte 210 Km/t på Autobahn var kjøreopplevelsen med bilen på norske landeveier fantastisk og spesielt på vinterføre med 185/70-14 piggdekk. Bilen tok seg frem overalt og tilsvarende sporsikkerhet på vinterføre har jeg kun opplevd med min over 20 år nyere E46 318d Touring som hadde 195/65-15 dekk/felger.

En god del av forklaringen på hvorfor 924'en var så bra var den manuelle gearkassen. Den var perfekt tilpasset motoren ytelser og selv om gearkassen etter dagens standard hadde for lang vandring på gearspaken var den både presis og letthåndtert. Clutcen var perfekt dosert og spesielt 3. gearet som gikk fra 90 Km/t til 130 Km/t var på den tiden perfekt til å kjøre forbi andre biler på datidens norske landeveier. Akselerasjonen fra ca. 100 Km/t til 125 Km/t med en bil som veide under 1100 Kg var såpass bra at man også kunne leke med biler som hadde vesentlig flere hestekrefter (f.eks E30 325i). 4. gearet gikk fra 130 Km/t til 180 Km/t og bare sementerte opplevelsen. Det var først over ca. 160 Km/t at man begynte å merke at 125 HK ikke var all verden, men på den annen side hadde bilen en temmelig lav luftmotstand (pga. det lille frontarealet) så topphastigheten var allikevel ca. 210 Km/t. Den samtidige E30 320i med en M20 toliter rekkesekser og 129 HK klarte som best ca. 195 Km/t. E30 325i med 170 HK klarte maksimalt 220 Km/t. En standard 924 Turbo med 177 HK klarte over 240 Km/t.

Det var definitivt en annen tid med helt andre preferanser, men det som ikke har endret seg så mye er opplevelsen av hva en god og bra tilpasset manuell gearkasse kan tilføre av genuine kjøreopplevelser. Det at man selv må jobbe (og ikke minst tenke strategisk) for å hente det beste ut av motoren er for min del en utrolig viktig del av hele kjøreopplevelsen... :)      

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, Rune-K skrev:

jeg har fulgt den kanalen en stund. Han er flink til og finne ut mye obskurt om helt vanlige modeller. Helt utrolig at noe så vanlig som en Sierra kan bli interessant.

Jeg har lagt merke til det samme. Han klarer å grave frem mye info som ikke er lett tilgjengelig bare ved å google litt. Det er/var forøvrig det samme med profilen "Barockengelen" her inne. Det er trist at han gikk lei med tråden (eller kanskje var det forumet). Uansett er det selve manuset (altså informasjonen i Big Car kanalen) som er det helt store. Han må legge svært mye arbeide i research før han lager en video. Han har også svært god kontroll på stemmen/rytmen.

Den kjørecomputeren var nok temmelig avansert i 1980. Jeg kan forestille meg at man den gangen hadde en pedagogisk utfordring med å forklare hva folk skulle bruke den til. Dette var lenge før folk flest hadde en datamaskin og dermed erfaring med elektronisk utstyr og bruk av den slags informasjon. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11.8.2020 den 23.30, Fredrik skrev:

@Mr. Erling Iain Tyrrell's Workshop følger jeg med glede som et resultat av å følge Harry Metcalfe's kanal i noen år. Han er en av mine favoritt biljournalister helt tilbake til 80-90 tallet. Den seneste videoen fra Mr. Tyrrell er jo bare herlig. Han kjører den originale Lamborghini Miura fra den britiske kultfilmen "The Italian Job", møter Marcello Gandini og synger også selv kjenningsmelodien fra filmen... :) 

 

Litt mer info vedr. hvordan Iain Tyrrell fant denne bilen og hvordan han beviste at det var bilen som ble brukt i den legendariske filmen fra 1969. En fantastisk historie egentlig og spesielt når vi i dag vet at bilens verdi ble doblet fordi Iain Tyrrell kunne bevise at det er den korrekte bilen.

Lamborghini Miura P400 (altså den første serien som ble produsert i perioden 1966-1969 - totalt 275 stk. bygget) i mint condition er i dag verdt rundt 14-15 millioner NOK og man kan sikkert legge til et par millioner kroner på toppen av dette når det gjelder den aktuelle bilen.

Helt på slutten av intervjuet snakker de om hvorfor markedet for klassiske biler (som f.eks luftkjølte 911'er og E30 M3) har tatt helt av og de nevner bl.a internett og det globale markedet. Iain påpeker også at de ikke lager disse bilene lenger i likhet med attraktive landområder. Jeg tenker at det er mye sannhet i dette og at man bør filosofere litt over hvorfor akkurat dette er viktig når det gjelder fremtidig verdi.

   

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I motsetning til folk flest som kjører Lamborghini er Harald Skjøldt en ekte entusiast, og det har han vært i mange tiår. Han er en tidligere flymekaniker som skrudde på bilene selv,  og jobbet seg opp fra DeTomaso Pantera og gjennom diverse Lamborghini. Han har aldri vært redd for å dele bilene med andre entusiaster/bilmedia, og for meg fremstår han som ekte og genuin. 

Dog må jeg innrømme at jeg personlig ikke er noen superbil-entusiast slik som trådstarter Fredrik, og jeg synes Harrys Garage blir i overkant råflott som bare fokuserer på samlerbiler til 2-10 millioner kr....Det er nå en gang slik at det finnes mange artige biler der ute produsert etter 1990 som man kan kjøpe for under 300k. Det er ikke slik at alt må være feinschmecker-samlerbiler med lavt produksjonsantall og lav km for at det skal være stas og gøy å kjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel en viss interesse for superbiler, men den er relativt behersket og gjelder først og fremst litt eldre biler som f.eks Ferrari 288 GTO, Porsche 959 og McLaren F1. Av nyere biler liker jeg Porsche 911 Turbo S, men først og fremst pga. den robuste mekanikken og ikke minst hvordan Porsche får kreftene ned på veien.

Lamborghini har jeg egentlig aldri vært en stor fan av - kanskje bortsett fra Miura og Espada. Disse kom på markedet før min tid og det er derfor mest konseptene og designet jeg er fascinert av.

Jeg forsøkte å forklare for et par innlegg siden at effekt og ytelser alene normalt ikke er nok til å få meg opp av stolen. Den relativt beskjedne 924 modellen var for min del langt på vei mer interessant enn 928 S. Årsaken var den lette vekten (ca. 1070 Kg) og hva dette gjør med kjøreegenskapene. 928 S'en var selvfølgelig totalt overlegen på Autobahn og når det gjaldt komfort samt luksus, men ellers var 924 stort sett en mye mer interessant sportsbil. 

Dette gjaldt selvfølgelig også Mazda MX-5 (NA) som jeg kjøpte i 1990 da den kom på markedet. Den modellen veide med sine ca. 960 Kg rundt 110 Kg mindre enn 924 igjen og hadde for tiden fantastiske kjøreegenskaper. Dette var lenge før fokuset i den grad ble rettet mot effekt så det var de fine kjøregenskapene som skapte fascinasjonen for modellen. Litt back to basic relativt til Collin Chapman's geniale Lotus Elan (680 Kg) ca. 25 år tidligere.

Det er verdt å merke seg at disse lette og relativt små sportsbilene alle hadde en tradisjonell layout med motoren foran og bakhjulstrekk. Porsche hadde tidligere også hatt andre lette sportsbiler som 911 (ca. 1050 Kg) og 914 (ca. 950 Kg), men på de modellene er motoren bak og i midten. Jeg hadde i en periode en 911 Carrera 3,2 og det var absolutt en kul bil, men intet spesielt interessant for meg personlig. De skumle kjøreegenskapene (som jeg har fortalt om tidligere) pga. motorens plassering samt det at motoren var temmelig høylytt gjorde bilen uegnet (for min del) til turer nedover kontinentet.

BMW kombinerte alt dette i en hendig liten pakke med E30 M3 (1165 Kg), men det var egentlig først med E36 M3 at konseptet ble utvidet til å matche Porschene på Autobahn, men da var også vekten kommet opp på nivå med 928 S (ca. 1500 Kg). Det er sannelig en vanskelig balansegang og det er egentlig få bilmodeller som klarer å kombinere alle egenskapene. I dag er folk flest dessverre ikke så opptatt av lav vekt og det er litt trist. Mye av effekthysteriet har sin opprinnelse i et forsøk på å kompensere for den høye vekten, men som jeg erfarte med 928 S modellen lykkes bilprodusentene bare delvis. Det er derfor bra at vi har folk som Gordon Murray til å vise oss hvordan det skal gjøres.

Vedr. Harry Metcalfe har han fått kritikk for å være litt snobbete og jeg tror derfor at det er viktig for Iain Tyrrell å vise en mer folkelig side selv om han til daglig stort sett skrur på superbiler. Jeg satte ihvertfall stor pris på at han for en tid tilbake bl.a prioriterte å vise oss en veldig fin Citroën CX GTi Turbo... :)    

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bare for å illustrere hvor vi er i dag når det gjelder vekt på biler kan vi i relativ forstand sammenligne min gamle 924 med dagens Alpina XB7 som veier intet mindre enn ca. 2650 Kg. Det er hele 1580 Kg mer enn 924'en - eller 924'en + 928 S'en sammenlagt.  

Allikevel er Alpina XB7 en imponerende konstruksjon som er svært hurtig. Med en N63 V8 motor på 4,4 liter (Alpinas versjon av motoren i X7 M50i) som yter 621 HK og 800 Nm går 0-100 km/t løs på 4,2 sekunder og topphastighet er hele 290 Km/t.

Dette er temmelig utrolig og jeg har isolert sett ingen problemer med å bli imponert, men snakker vi om agile og sportslige kjøreegenskaper i tradisjonell forstand? Nei, det gjør vi selvfølgelig ikke og heller ikke i forhold til en alminnelig G30 5-serie, som i denne sammenhengen er mer eller mindre sportslig som en M3.

Jeg har en mistanke om at Youtubere fra USA etterhvert har fått litt for mye å si (som mye annet i sosiale medier) i relasjon til det generelle narrativet når det gjelder hva man bør vektlegge vedr. biler. Hva som fungerer best på Interstaten i USA er ikke nødvendigvis hva som er mest optimalt på norske landeveier (for å si det litt firkantet). Det meste kjører rimelig bra rett frem på de amerikanske motorveiene, men blir utfordringen litt større med svingete landeveier gjelder fysikkens lover som de alltid har gjort. Når dette er nevnt er det ingen tvil om at moderne teknikk har medført at selv en temmelig tung Alpina XB7 gjør et ganske imponerende inntrykk tiltross for størrelsen og vekten.

Utviklingen har definitivt gått fremover, men ikke mer enn at lette biler stadig er i en helt annen verden når det gjelder virkelig agile kjøreegenskaper. Selvfølgelig kan man ikke direkte sammenligne en over 2500 Kg tung SUV med en sportsbil som veier under 1100 Kg, men når man så reflekterer over at temmelig mange biler i dag veier over 1800 Kg (altså over 60% mer) har noe definitivt gått tapt på veien. Mange i dag vet ikke hvor mye mer involverende lette biler er å kjøre og det er litt trist.

Vedr. den grønne fargen på sytråden på Alpina rattet som Doug reflekterer over og ikke forstår så er dette Alpinas tradisjonelle racingfarge som ble etablert på 70-tallet da Alpinas grunnlegger Burkard Bovensiepen vant det meste med ulike Alpina modeller (f.eks Alpina E9 3,0 CSL - 1165 Kg) i European Touring Car Championship, Deutsche Bergmeisterschaft/Bergrennen og Spa 24 Hours.    

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at når man i dag får modeller som M4 som nå er drøye 200 kg tyngre enn forgjengeren så går vi feil vei. Samme med G30 som er gode 100 kg lettere enn tilsvarende F10, neste generasjon 5er kommer til å veie opp under 2 tonn. Dette har vi elektrifiseringen og den stadig økende mengden teknologi å takke. Dette synes jeg er dumt da det for noen år siden så ut som trenden med stadig tyngre biler var på vei til å snu. 

Doug Demuro har jeg ett litt ambivalent forhold til, jeg liker mye av det han legger ut men jeg synes han nå har blitt veldig kommersiell. Jeg liker ikke måten han har blitt en sånn "Gud" når det kommer til bilstoff på You Tube. Det han sier blir liksom en etablert sannhet og det blir fryktelig galt når det ikke alltid stemmer det han sier. For å ta ett eksempel...amerikanske You Tubere har ødelagt E60 M5 og dens verdi. Det har vært ett enormt fokus på hvor dårlig denne bilen er, og det har markedet fanget opp. Vel har S85 noen kritiske feil, men den er ikke såååå dårlig som de skal ha det til. Teknisk sett så er motoren ett mesterstykke og E60 M5 er en unik bil, vi har aldri sett maken og kommer heller ikke til å se maken igjen. Den makten de store You Tuberene har er ikke en bra ting, fordi de er ikke "nøytrale". Doug Demuro er for tiden alt for opptatt av å markedsføre som egen auksjonsplatform, og da blir det for kommersielt for meg. Det blir for glatt og amerikansk..

På 26.4.2021 den 23.48, Werther skrev:

Dog må jeg innrømme at jeg personlig ikke er noen superbil-entusiast slik som trådstarter Fredrik, og jeg synes Harrys Garage blir i overkant råflott som bare fokuserer på samlerbiler til 2-10 millioner kr....Det er nå en gang slik at det finnes mange artige biler der ute produsert etter 1990 som man kan kjøpe for under 300k. Det er ikke slik at alt må være feinschmecker-samlerbiler med lavt produksjonsantall og lav km for at det skal være stas og gøy å kjøre.

Der må jeg si meg helt enig, superbiler har egentelig aldri vært min greie. Man snakker om at alle gutterom har en superbil på veggen, og det stemmer iallfall med mine kamerater i barndommen. Lamborghini Diablo hadde han ene og nabogutten hadde hekken på en Ferrari Testarossa. Jeg hadde også bilplakater på veggen på gutterommet. Intet mindre en tre stk faktisk....hold dere fast...BMW E39 M5...Ford Explorer (95-01) og en blå Golf GTI. Og det summerer egentelig greit opp hva salgs type biler som også interesserer meg i voksen alder. Vi hadde en diskusjon i lunsjen på jobb hva slags biler vi ville kjøpt hvis vi vant eurojackpoten. Gutta fabla i vei om Lamborghinier og andre feite superbiler. Så dro jeg lista mi opp, ett par nye fete M biler og US pickuper, men resten gammelt "ræl" fra 80 og 90 taller fra henholdsvis Tyskland og USA. Det ville blitt en bilsamling med alt ifra Buick Park Avenue, via Opel Senator B 3,0 24V, diverse BMW fra før 2000 til BMW M8 Competition Gran Coupe 😂 En superbil ville jeg bare følt meg dum i, ubrukelige biler. En M5 eller M8 Gran Coupe er all den bil man trenger, dessuten så går den like godt som en superbil. Plass til passasjerer og deres bagasje, kan dra tilhenger, kan kjøres i byen og du har all den kjørekomfort du trenger 😀

Jeg liker Harrys Garage, en flott og sympatisk fyr som er flink til å formidle og forklare ting slik at folk forstår det. Blir en del italiensk og britisk innhold, som jeg synes er dørgende kjedelig. Men han har mye annet innhold som er bra, digger de turene han drar på 👍 Jeg har funnet ut at jeg egentelig bare liker tyske og amerikanske biler jeg, samt at noen få svenske og franske biler fasinerer meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er langt på vei enig med deg når det gjelder Doug DeMuro, men til hans forsvar har kanalen samt spin off kanalen "More Doug DeMuro" tilsammen ca. 5 millioner abonnenter og videoene har så langt blitt sett ca. 1,4 millarder ganger. Han er kjempestor på Youtube og kanalen(e) er derfor big business. Han har mye å forsvare og kanskje har han blitt for stor til å være en helt objektiv biljournalist. Han er også amerikansk og videoene er først og fremst myntet på et amerikansk publikum. Dette har betydning for hva han presenterer og hvordan han presenterer videoene.

På den annen side er han den første til å innrømme at hans primære marked er USA og at han snakker til et amerikansk publikum. Han vet at han har mange seere i Europa og sier at disse er viktige for ham i relasjon til at mange av bilene han presenterer er europeiske, men fokuset er allikevel først og fremst amerikanske seere. Vi har imidlertid et litt annet perspektiv på biler i Europa og dette vet Doug; så når emnet tillater det påpeker han gjerne forskjeller (som f.eks når det gjelder amerikanernes begeistring for pickup trucker). Jeg liker ham og kanskje spesielt at han er ganske upretensiøs og litt klassisk konservativ. Han er i motsetning til temmelig mange Youtubere ikke en mann med et stort ego og store armslag.

     

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke den moderne elektronikken som blir så tung. Alle komponenter der blir bare lettere med tiden. Se bare på en viskermotor fra 30 år tilbake. Det er en stor klump. Etter at Can-bus kom så sparer man masse ledninger og vekt der også. Men støydemping og passiv sikkerhet veier. Mange moderne seter er svintunge. Moderne gearkasser nærmer seg fort 90 kg pluss en masse olje. Men sjekker man vekten på et råkarosseri fra 40 år tilbake og et moderne et så skiller det ikke mange kg. Batteribiler blir et helt annet kapittel. Det er bare tragisk.

Jeg og har et blandet forhold til Doug Demuro. Det som irriterer meg mest er at han gjør elendig research. Spesielt når han sjekker ut litt eldre biler så blir det bare for dumt når han lurer på en funksjon som det hadde tatt han 2 minutter med googling å finne ut av. Mange ganger så hadde det holdt og sjekke instruksjonsboka.

Jeg hadde en plakat med bilde av romfergen jeg.

Superbiler er bare interessant når det gjelder teknikken og eie en selv hadde aldri blitt aktuelt de er stort selv ubrukelige til alt bortsett fra og vise seg fram. Av klassiske superbiler fra den gang jeg var liten så er det ikke mange jeg kan tenke meg og eie.  Muligens Lotus Esprit og Maserati Bora.

Garasjen til Harry er bare flott. Til og ha så flotte biler så er han veldig jordnær synes jeg. Liker spesielt at han viser hvor dårlig en del av bilene han restaurerer er. Han viser også baksiden med en bilhobby.

Endret av Rune-K
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Rune-K Hva man hadde på veggen hjemme på gutteværelset er faktisk litt interessant. Jeg hadde såvidt jeg husker fra tiden rett før jeg flyttet for meg selv (i praksis da jeg som 18 åring begynte på skole i England) hadde et stort verdenskart, en stor plakat med et bilde av Ferrari 288 GTO samt en stor plakat med et bilde av Lockheed SR-71 Blackbird. Jeg hadde også en stor tavle der man med knappenåler kunne feste alt mulig.

Poenget er at jeg allerede den gangen hadde begynt å interessere meg for biler og drømmebilen var BMW E9 (som stadig er en av mine favoritt BMW modeller). Ferrarien var bare tøff, men jeg hadde nesten ingen kjennskap til bilen ellers bortsett fra at den hadde en topphastighet på over 300 Km/t noe som den gangen (1984) var nesten surrealistisk hurtig.

Min far hadde en Peugeot 505 og jeg elsket bilen selv om den selvfølgelig ikke var særlig spennende. Komforten var imidlertid upåklagelig i baksetet og det var en veldig god bil på langturer. Vi var tre ganger i det sydlige England med bilen. Det er sikkert derfor jeg alltid har hatt en forkjærlighet for franske biler... :) 

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg virkelig savner manuell girkasse:wub:
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har unngått å kjøre av veien på vinterføre opp i gjennom årene på 70- 80 og 90 tallet, bare ved å trykke inn clutchen. Etter det har det gått i automat og av og den skrekkelig 4-hjulsdrift.

- Aldri trygg med automat kasse på vinteren!

Spesielt ikke 4-hjuls drift. Det er verst!
Der slipper bilen grepet uten varsel, og du er solgt. Hadde du hatt den gode gamle manuelle, ville du i 99% av tilfellene fått kontroll igjen

Dette er nettopp grunn for at jeg vurderer en BMW ''M'' model. Dvs. ren bakhjulsdrift.
Men, jeg er ikke å sikker på hvor manuell den girkasse er,  kontra de gamle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Mr. Erling skrev:

Jeg virkelig savner manuell girkasse:wub:
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har unngått å kjøre av veien på vinterføre opp i gjennom årene på 70- 80 og 90 tallet, bare ved å trykke inn clutchen. Etter det har det gått i automat og av og den skrekkelig 4-hjulsdrift.

- Aldri trygg med automat kasse på vinteren!

Spesielt ikke 4-hjuls drift. Det er verst!
Der slipper bilen grepet uten varsel, og du er solgt. Hadde du hatt den gode gamle manuelle, ville du i 99% av tilfellene fått kontroll igjen

Dette er nettopp grunn for at jeg vurderer en BMW ''M'' model. Dvs. ren bakhjulsdrift.
Men, jeg er ikke å sikker på hvor manuell den girkasse er,  kontra de gamle?

Hva slags biler er det som har gitt deg disse opplevelsene på vinterstid? Jeg må si jeg aldri har opplevd hverken automat eller firehjulstrekk som lunefulle på vinterstid. Tvert i mot egentelig. For en del år siden så fikk jeg en ganske uventet skrens med min E34, kjørte vel ca 70 km/t da hekken plutselig sklei ut. Jeg opplevde bilen som veldig lett kontrollerbar og det hele gikk ganske greit. Man kontrastyrer jo på ren refleks og da henta hekken seg raskt inn igjen. Jeg kan forstå at slik kan være ekkelt, men når det først skjedde så var E34en ganske håndterbar. Nå har jeg kjørt firehjulstrekk kun en vinter med skikkelig snøføre, men selv her så fremstår G30en som en trygg og forutsigbar bil. Dagens biler har så mye hjelpesystemer at det er vanskelig å gjøre feil. Da er det heller sjåføren selv som opptrer galt og ikke bilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ikke problemer med firehjulstrekk på moderne biler. Ikke at jeg har så mye erfaring på ordentlig vinterføre her i Danmark, men vi leide en F31 320d Touring xDrive med 6-trinns manuell gearkasse (190 HK) og kjørte ca. 7000 Km med den på kontinentet. Jeg var egentlig ikke så imponert over bilen. Den føltes tung og satt på veien samt manglet den geniale kjøredynamikken som f.eks vår tidligere E46 318d Touring hadde på de samme veiene. På den annen side var dette bare tilsynelatende for hastighetene man kunne holde på smale og svingete franske landeveier var mye høyere med F30'en. Bilen var helt klart litt mer kjedelig å kjøre rent subjektivt, men du verden som man kunne holde farten oppe selv på kjøreteknisk avanserte landeveier. Igjen utviklingen går fremover, men ikke uten kompromisser.

Stabiliteten i høyere hastigheter på Autobahn var imidlertid av en annen verden i F30'en. Der du virkelig måtte holde godt fast i rattet på E46'en var F30'en ganske nøytral og ekstremt sporsikker. Følelsen av sikkerhet i F30'en var uten tvil mye mer tillitsvekkende og moderne, men igjen dette var på sommerføre og ikke på vinterføre.

Det jeg tenker om de av oss som er litt eldre er at vi lærte å kjøre bil 100% analogt. Det fantes ingen hjelpemidler - ingen ABS bremser, som regel ikke servostyring, ikke Dynamic Stability Control, ikke Dynamic Traction Control, ikke steering and lane guidance assist, ingen airbags etc. Man var totalt overlatt til seg selv og måtte ta konsekvensene av dette på virkelig alvor.

Noe av det første man lærte var å koble ut på refleks (altså clutchen) - stort sett alle biler den gangen hadde allikevel manuell gearkasse. Man lærte å bremse forsiktig så bremsene ikke blokkerte, men allikevel tilstrekkelig så hastigheten ble redusert. Man lærte å kjøre bløtt/mykt - spesielt på vinterføre. Man lærte å lese veien fortløpende for is, groper og kanter som kunne gjøre bremsing og svinger vanskeligere å håndtere.

I det hele tatt lærte man å ta det litt mer med ro på vinterføre, men en fordel var at nettopp denne roen ga ganske mye ekstra selvtillit etter litt erfaring. Selv med kun bakhjultrekk og smale vinterdekk (pigger) var det noen ganger helt utrolig hvor man klarte å ta seg frem på vinterføre. Jeg hadde spesielt stor glede av dette i min tidligere Porsche 924 (1070 Kg), men også Ford Fiesta mrk.II (750 Kg og som hadde forhjulstrekk). Begge bilene var geniale vinterbiler som jeg virkelig savner, men det var en annen verden som på godt og vondt ikke finnes mer... :)   

 

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Fredrik skrev:

Det jeg tenker om de av oss som er litt eldre er at vi lærte å kjøre bil 100% analogt. Det fantes ingen hjelpemidler - ingen ABS bremser, som regel ikke servostyring, ikke Dynamic Stability Control, ikke Dynamic Traction Control, ikke steering and lane guidance assist, ingen airbags etc. Man var totalt overlatt til seg selv og måtte ta konsekvensene av dette på virkelig alvor.

Noe av det første man lærte var å koble ut på refleks (altså clutchen) - stort sett alle biler den gangen hadde allikevel manuell gearkasse. Man lærte å bremse forsiktig så bremsene ikke blokkerte, men allikevel tilstrekkelig så hastigheten ble redusert. Man lærte å kjøre bløtt/mykt - spesielt på vinterføre. Man lærte å lese veien fortløpende for is, groper og kanter som kunne gjøre bremsing og svinger vanskeligere å håndtere.

I det hele tatt lærte man å ta det litt mer med ro på vinterføre, men en fordel var at nettopp denne roen ga ganske mye ekstra selvtillit etter litt erfaring. Selv med kun bakhjultrekk og smale vinterdekk (pigger) var det noen ganger helt utrolig hvor man klarte å ta seg frem på vinterføre. Jeg hadde spesielt stor glede av dette i min tidligere Porsche 924 (1070 Kg), men også Ford Fiesta mrk.II (750 Kg og som hadde forhjulstrekk). Begge bilene var geniale vinterbiler som jeg virkelig savner, men det var en annen verden som på godt og vondt ikke finnes mer... :)   

 

Presis @Fredrik
Super forklaring 😁
Analog bilopplæring har jeg ikke hørt før ytret, men du forklarer så bra hva du mener.

Jeg som har lært å kjøre ''analogt', som du beskriver,  på 70 tallet.
Jeg lærte alene på den på den brutale, harde måte  (ingen mørkekjøring eller glattkjøring), hvilke naturkrefter bilen blir utsatt for, spesielt på vinterføre.
Og det er det jeg snakker om, da jeg påstår: 

- Aldri trygg med automat kasse på vinteren!!! (3 utropstegn)

For jeg vet hvor god følelse og  trygt det var med en ''analog' bil ( ref. beskrivelse over), hvis du stolte på din erfaring vedr.  kjøreferdigheter.
En ''analog'' bil ga meg trygghet, for jeg viste av er erfaring at jeg hadde kunnskapen inne til å takle det meste vedr. vinter og bilkjøring.

Så da jeg tok meg råd til min første 'Bimmer'' i 1988 ( e30 323i Hartge) stod jeg aldri fast
Den var 100% ''analog'',
Stod aldri fast  fordi jeg hadde bakgrunn fra andre ''analoge'' bilmodeller på 70 tallet.
Yngre førere, uten min fartstid og erfaring, stod fast og ga rykte til at  bilen var for lett bak og vanskelig på vinterføre.....
 



man lærte var å koble ut på refleks (altså clutchen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...