Gå til innhold

Fredriks alternative bimmerstråd


Fredrik
 Share

Anbefalte innlegg

@Fredrik 90 Som du påpeker var ikke BMW det samme på 70 og 80-tallet som i dag. Det var selvfølgelig et fint bilmerke, men et mye mindre kjent merke blandt folk flest. BMW var også en mye mindre bilprodusent med langt færre modeller (3,5,6 og 7-serien). Mercedes-Benz var mye større og var etablert som en premium bilprodusent med flere modeller og bl.a store og kraftige V8 motorer. De hadde heller ingen modeller mindre enn E-klassen frem til 1983 da W201 190E kom på markedet.

Audi var på 80-tallet en relativt liten bilprodusent og de hadde ingen modeller større enn mellomklassen (5-serien). Deres største fordel var at de var tyske, men at de også var en del av VAG og med lignende modeller dempet naturligvis begeistringen. Dette imaget ble først endret da Audi gjorde det stort i rally og Quattro (4x4) ble et begrep.

Porsche var mye mer eksklusivt enn i dag. De var en ren sportsbilprodusent og med kun 911 (356 frem til og med 1965 + 912 frem til og med 1969 i Europa) samt 914 på programmet frem til og med 1976 da 924 kom på markedet. 928 kom først i 1977 og 944 kom i 1982. Årsproduksjonen var på 80-tallet rundt 50000 biler, men dette falt til ca. 30000 biler årlig på begynnelsen av 90-tallet da både 924 og 944 (968) ble tatt ut av programmet uten at Porsche hadde en erstatning for modellene (Boxster kom først i 1996 og minnet mer om 914).

Et annet poeng er at både Opel og Ford for oss primært var tyske bilprodusenter. De var imidlertid også globale bilprodusenter med ulike modeller på ulike markeder. Det er ingen tvil om at f.eks deres amerikanske modeller skapte et stort image for de europeiske modellene selv om modellene var helt ulike. Designmessig var det imidlertid visse likheter og dette var naturligvis ikke tilfeldig. Da de japanske bilmodellene begynte å komme på 70-tallet la de seg på den samme linjen. Amerikanernes innflytelse etter krigen var enorm og som @Wertherpåpeker var nok dette avgjørende også på 70 og 80-tallet da etterkrigsgenerasjonen var blitt 30-40 år gamle og i alderen for å være bilkjøpere. Langsomt endret imidlertid bildet seg ettersom nye generasjoner kom til og med øket europeisk og ikke minst tysk selvtillit. Den amerikanske innflytelsen ble mindre og med bensinkrisen i 1973 ble fokuset rettet mot mindre og mer økonomiske biler. Modeller som f.eks VW Golf ble enormt populære og da var det narurligvis ikke lett å selge Granada/Scorpio og Senator/Omega. For bl.a BMW var det lettere iom at de allerede var godt etablert med 3-serien. Mercedes-Benz så naturligvis dette og W201 190E kunne ikke komme hurtig nok, men ble som nevnt først klar i 1983.

Opel og Ford hadde naturligvis også mindre modeller som f.eks Kadet og Escort, men de manglet i likhet med Audi imaget fra større og kraftigere modeller. Det var derfor ingen tilfeldighet at samtlige BMW modeller på denne tiden hadde et mer eller mindre identisk design. 3-serien, som var volummodellen, skulle være som en slags mini 7-serie og tilsvarende naturligvis også med W201 190E som var som en slags mini S-klasse. Byggekvaliteten på spesielt W201 190E lå heller ikke langt tilbake for en S-klasse. Selv i dag har spesielt de franske bilprodusentene problemer med å skape et ordentlig image fordi de mangler reelle toppmodeller som kan kaste glans over de billigere modellene.

Hva kan så disse bilprodusentene gjøre for å motvirke dette? De kan f.eks konkurrere på pris, men de kan også konkurrere på utstyr og motorisering. Det var dette vi så spesielt på 90-tallet da man kunne få en topp utstyrt Peugeot 605 med V6 motor til den samme prisen som en standard E34 518i. Langsomt kunne imidlertid BMW utnytte velstandsøkningen blandt folk flest og friste med 5-serien istedenfor 3-serien samt større og kraftigere motorer (f.eks fabelaktige små rekkeseksere). Strategien var en stor suksess og resten av historien kjenner vi.    

         

       

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt oppsummert og gode svar her @Fredrik  @Fredrik 90 og @Werther.

Som tidligere nevnt så var jo jeg utskuddet i familien når det kom til bil .

Jeg var ikke gamle karen da jeg begynte å forgude Bmw og et godt bevis har jeg på loftet .

1982 var jeg 8 år og husker faktisk julaften som det var igår .

Ønsket meg Polistil bilbane nettopp pga den Bmw m1en som var med.

Alt dette ligger komplett på loftet i original emballasje den dag idag.

Og fra jeg var liten så var det kun Bmw som var noe .

Dette var jo ikke lett da jeg hadde en far som var ansatt i NSB og var den fødte arbeiderklasse mannen 😅.

Ford ,Opel og Toyota var det alle skulle ha ,noe annet var bare jåleri .

Resten av historien kjenner dere til og dere ser jo hvordan det endte her for meg ,blitt noen Bmwer de siste 27 årene .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok en grei oppsummering av hvordan bilmarkedet var på 70 og 80 tallet dere har kommet med her.

Men en annen ting som jeg tror BMW slet lenge med i Norge var et ordentlig forhandlernett. Det var nok bra i Oslo men utover i landet som var det mange bilverksteder som hadde salg av BMW som en bigeskjeft. Det var ikke alle av de som var like ivrige. Jeg husker godt når BMW byttet forhandler i Særp på midten av 90 tallet. Da solgte den nye forhandleren like mange biler i Januar som den gamle klarte på et par år. Samtidig lå det store Opel og Ford forhandlere rett ved siden av og pumpet ut Sierraer og Omegaer over en lav sko.

Men forhandlerstrukturen var helt annerledes før med en masse småforhandlere og var importøren heldig med forhandleren så fikk man lommer i landet med en veldig ensformig bilpark. Onkelen min bodde i Valdres i mange år og der var det et verksted som solgte Subaru. Tror halvparten av bilene i Valdres var Subaru på 80 tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Rune-K Et veldig godt poeng som helt klart er en viktig del av historien. Vedr. BMW så bygget de på 80-tallet et stort nytt hovedkontor på Eiksmarka i Bærum litt utenfor Røa i Oslo. Jeg mener at det var BMW selv som sto for bygget som hadde et temmelig futuristisk tysk design og var totalt malplassert den gangen blandt småhusbebyggelse og ellers skog og mark så langt øyet kunne se. Jeg bodde ikke så veldig langt unna, men for mange andre må plasseringen ha vært heller merkelig. Fokuset med bygget var også merkelig for som du påpeker var forhandlernettverket ellers ganske dårlig utbygget i Norge.

Det var ellers ikke så uvanlig den gangen at bilforhandlere drev med flerbruk. Det artigste og kanskje merkeligste jeg har sett i den sammenhengen var i Marbella i Spania på 80-tallet der SAAB ble solgt som et undermerke hos den lokale autoriserte Rolls-Royce forhandleren.      

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Rune-K skrev:

Det er nok en grei oppsummering av hvordan bilmarkedet var på 70 og 80 tallet dere har kommet med her.

Men en annen ting som jeg tror BMW slet lenge med i Norge var et ordentlig forhandlernett. Det var nok bra i Oslo men utover i landet som var det mange bilverksteder som hadde salg av BMW som en bigeskjeft. Det var ikke alle av de som var like ivrige. Jeg husker godt når BMW byttet forhandler i Særp på midten av 90 tallet. Da solgte den nye forhandleren like mange biler i Januar som den gamle klarte på et par år. Samtidig lå det store Opel og Ford forhandlere rett ved siden av og pumpet ut Sierraer og Omegaer over en lav sko.

Dette er en god forklaring på hvorfor BMW var litt sært i Norge. Her i Arendals området så var det Fevik bilverksted, ett steinkast unna @sveigis som solgte BMW på 60 tallet og opp til 1976. De hadde kun argenturet og solgte for det meste motorsykler fra BMW. Min onkel jobbet der som mekaniker da han var guttunge. De hadde ikke BMW biler på lager, ingen utstilling og ingen demonstrasjonsbil. Men de kunne skaffe deg en ny BMW hvis du ville ha. Det gikk en og annen 1500 og 1600, men vi snakker nok en håndfull i løpet av årene. De leverte en ny E3 2800 som representasjonsbil til båtprodusenten Fjord Plast, min onkel kjørte den til og fra verksted. Tenk om den sto på en låve  en vei nå med de originale I skiltene som var Agder.

Min tidligere sjef startet Auto Car i 1976 med agentur for Mitsubishi og BMW, men igjen her var BMW en bigesjeft. Men nå hadde BMW ett utstillingslokale og det var til en hver tid en E21 316 og en E12 518i stående. Men ut over 80 tallet så ble BMW en såpass stor greie at de i 1986 bygde helt nye lokaler i samråd med BMW sine egne arkitekter fra München. Særlig jappene i båtindustrien her på Sørlandet ble trofaste BMW kunder hos Auto Car. Jeg har jo selvsagt pumpet min tidligere sjef for så mye jeg kan om biler og BMW fra denne tiden. Selv om salget tok fart så gikk det mye i E30 318i og E28 518i. Men ut over 80 årene så ble det en del salg av biler med stor motor, men ingen M biler. Jeg har mast om han kan forsøke å huske noen av grombilene han solgte lokalt på 80 tallet. Han husket han levere E32 735i til direktøren i Scand Boats, en av de første E32 som kom til landet i 1986. Han hadde en E34 535i som demobil til seg selv i 1988, en kjøreskole i Risør kjøpte to hvite E30 325iX. En kunde av meg kjøpte ny E28 528i hos Auto Car og jeg har selv snublet over en E30 325i Cab som ble solgt ny der og som fortsatt eies av første eier. Også hadde de BMW M1 på lån fra BMW en gang tidlig på 80 tallet, han måtte ha et lite kurs før han fikk lov å kjøre den på veien 😅 Også hadde de en E31 850Ci på lån fra BMW Norge da modellen var rykende fersk våren 1990, første bilen som bikket 2 mill. Dette var på en tid ett bra hus kosta 800 000,-… Han tok kona ut på middag i Arendal en lørdagskveld med 850en, da de kom tilbake hadde noen smurt en hamburger ut over frontruta og urinert over hele ene siden på bilen. Arendal har alltid vært gjennomsyret av misunnelse…

Anyway, den mannen har så mye historier at jeg kan sitte å forhøre ham i timesvis. Alt fra gærne kunder, til hore hus i Tokyo med hele toppledelsen i Mitsubishi Europa og til hamburger episoden med 850.

E30 325i cab solgt ny hos Auto Car i Arendal i 1986, den går fortsatt i distriktet 👍

IMG_0403.thumb.jpeg.6df48f4189bab2585dd0140c440513bd.jpeg

Nye bygget til Auto Car i 1986, tegnet av BMW for å samsvare med hvordan BMW sine forhandlere skulle se ut. Bygget huser i dag fortsatt Auto Car men min sjef har solgt seg ut av Auto Car for mange år siden. I dag forhandler Auto Car merkene Mitsubishi, Opel, Renault og Hongqi. BMW har blitt til Bavaria for mange år siden. Min sjef poserer i sin E28 528i firmabil i forgrunnen 😎

IMG_0619.thumb.jpeg.de7103c1f120cd26a37dae620a762085.jpeg

Han kommer stadig vekk innom kontoret mitt med BMW effekter som han finner hjemme. Har fått utallig med brosjyrer, litteratur, bilder og annet moro.

For ikke lenge siden fikk jeg denne tykke boken som alle forhandlere fikk i forbindelse med lanseringen av E31. Dette er rett og slett en presentasjon av E31, med all informasjon som er verd å vite om modellen. 

IMG_0284.thumb.jpeg.ddc67520c63f48ac03a25439b2e94455.jpeg

IMG_0285.thumb.jpeg.c423a513a5229b08acd0fd4af7df5acf.jpeg

IMG_0286.thumb.jpeg.57a0ed49cb0cdcc4a63896f4508eb26d.jpeg

Har også fått bunkevis med gamle brosjyrer 👍

IMG_0287.thumb.jpeg.648a712d16885001070256e076d9a705.jpeg

 

2 timer siden, Fredrik skrev:

@Rune-K Et veldig godt poeng som helt klart er en viktig del av historien. Vedr. BMW så bygget de på 80-tallet et stort nytt hovedkontor på Eiksmarka i Bærum litt utenfor Røa i Oslo. Jeg mener at det var BMW selv som sto for bygget som hadde et temmelig futuristisk tysk design og var totalt malplassert den gangen blandt småhusbebyggelse og ellers skog og mark så langt øyet kunne se. Jeg bodde ikke så veldig langt unna, men for mange andre må plasseringen ha vært heller merkelig. Fokuset med bygget var også merkelig for som du påpeker var forhandlernettverket ellers ganske dårlig utbygget i Norge.  

Jeg trodde BMW Norge holdt hus ute på Fornebu jeg. Vet du litt mer eksakt hvor dette bygget ligger/lå? Er vel ikke noe aktivitet fra BMW sin side på Eidsmarka i dag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Fredrik 90 Det er mulig at BMW Norge på et eller annet tidspunkt holdt til på Fornebu, men i 1988-89 da jeg hadde min E30 320i holdt de til på Eiksmarka eller nærmere bestemt Grini Næringspark 1. Det er sånn ca. 25 år siden jeg har vært der, men ut fra Google Street View ser det ut som om bygget nå huser bl.a en Mazda forhandler og Hennig-Olsen is.

Det kan virke som om huset er ombygget med årene. Jeg husker det som litt mindre omfangsrikt (smalere). Huset lå den gangen mer eller mindre alene med et par mindre bygninger foran som bl.a huset BMW's verksted og delelager. Selve næringsparken er derfor trolig av nyere dato.

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja nå har jeg brukt et døgn @Fredrik 90 på og studere dette bildet her :

IMG_8437.thumb.png.c11b5a7b5b2c3c1441dd1328a25ed07a.png

Og nå står jaggu ikke verden til påske tror jeg 😅😅

Se nøye fra venstre og du ser en hvit bil inni lokale der .

Om dette bildet er fra sensommer 1988 så er jeg nesten 100% prosent sikker på at den Mantaen der er min fars kamerat sin .(Hadde)

Han kjøpte en hvit 1986 modell 1.8 i Gt med luke på den tiden nettopp oppå Auto car .

Og grunn til at jeg vet det ,er at kompisen til far min ertet meg og sa at nå har jeg kjøpt drømmebilen din på drømmebitikken  ,nemlig Manta på Bmw forretning 😅😅.

Dette bildet håper jeg går greit at jeg sender til han og viser for dette er jo utrolig tøft og tilfeldig .

Og legg merke til noe annet der for en e28 fantast som jeg er ..

E28 Shadowline ,DET kostet kokain på den tiden det og tenk at det faktisk har vært sånne eksemplarer her .

Nei fy fader jeg blir litt melankolsk og sorgfull her nå .😩😅

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Det snakkes jo om hvor dyre e30 er overalt og da spesielt M3 ,den har jo tatt helt av .

Deler til disse får man jo tak på enda ,men ikke like lett som for ti år tilbake vil jeg tro .

Vel en som virkelig har kan le hele veien til banken fremover og virkelig gjort jobben er denne karen her som eier denne :

IMG_8684.jpeg.1236175706118f99ca96473efef1e8b5.jpeg

En ganske ordinær og fin Manta i klassisk stil .

Veeel etter nærmere undersøkelser finner eier ut at denne i bunn og grunn er en original 400 i bred utgave .

Det jeg vil frem til her er ,er at å finne gamle deler til feks e30 m3 ,ja det lar seg gjøre men og finne til gamle spesielle Opler ?

Omtrent umulig og hvertfall til Irmscher utgavene som 400 .

Men den som ikke gir seg 😊😊.

Alt fikk herremannen skaffet ,noe er reprodusert og bilen er tilbake i 400 utgave som den var da den rullet ut frabrikk i 1982 .

Lar bildene tale :

IMG_8685.jpeg.7572f11648713cbf9a8fe07a0f201008.jpeg

IMG_8686.thumb.jpeg.4b43cb0c2c92cab952d546c662ffe4b5.jpeg

Her snakker vi jobb uten sidestykke og for et verk .😊

Sorry altså ,men måtte dele litt mer Opel .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@sveigis Du er selvfølgelig mer enn velkommen til å dele mye mer Opel eller annet gammelt på fire hjul du liker og jeg skal forklare hvorfor (utover at jeg selvfølgelig liker det du skriver sånn helt generelt). Jeg så denne videoen der den ganske artige profilen James (JayEmm on Cars) hyller V12 motorene i en historisk kontekst, men tenkte at dette egentlig stikker mye dypere. Det handler om at en æra i bilhistorien går mot slutten og at om ikke mange år vil stempelmotorene være historie for de aller fleste. 

Mange vil ikke ofre dette en tanke, men for de av oss som virkelig var interessert i mekanikk og biler er dette selvfølgelig veldig trist og da tenker jeg ikke kun på dyre og eksotiske biler, men også på ganske alminnelige biler med litt motor. Hva som ligger i dette er temmelig subjektivt, men det mange ikke tenker på er at med sugemotorene var selv en mindre effektøkning en relativ kostbar affære. Det å hente ut 15-20 ekstra hestekrefter kunne bety en ganske stor ombygging av motoren og i tillegg kom kanskje en kraftigere gearkasse og bedre bremser.

Opel Manta i200 (Irmscher) og Porsche 924 er eksempler på dette ved at utgangspunktet var en standard 2 liter rekkefirer på ca. 90 HK som på ulike måter ble ombygget og fikk 125 HK. Dette høres ikke mye ut i dag, men den gangen for ca. 40 år siden var effektøkningen ganske substansiell. I relativ forstand snakker vi i dag om rundt 75-100 HK mer og slikt gjør jo en ganske stor forskjell. 

Manta i400 med de kule brede skjermene hadde i likhet med i240 en rekkefirer på 2,4 liter som ytet 144 HK, men ble selvfølgelig trimmet etter alle kunstens regler til over 300 HK uten pustehjelp. Hva som er forskjellen på i400 og i240 utover det kosmetiske vet jeg ikke. Manta i400 i standardform gikk mer eller mindre som en Porsche 944 som forøvrig hadde en rekkefirer på 2,5 liter som ytet 163 HK. Porschen hadde imidlertid ca. 20 Km/t høyere topphastighet.

Det fantes også en Manta i300 som kanskje er den mest interessante ved at den hadde en rekkesekser på 3 liter som ytet 176 HK. Med en vekt på knapt 1200 Kg var ytelsene on par med f.eks E28 M535i og helt klart en seriøs utfordrer for det aller meste på den billge siden av f.eks E28 M5 og Porsche 928 S.

Opel var uten tvil et interessant bilmerke som jeg dessverre gikk glipp av. Slikt skyldes som regel tilfeldigheter ved at det ofte er fedre, familie og venner som avgjør hva man begynner å interessere seg for når det gjelder biler. Jeg tenker imidlertid at det må være veldig artig i dag å ha en klassiker som f.eks i400, men at en alminnelig 2,0 E også er fin.

For min egen del er det ingen tvil om at de knapt tre årene jeg hadde en Porsche 924 i dag står frem som den fineste tiden i relasjon til biler. Jeg var i den perfekte alderen 19-21 og brukte bilen sommer og vinter 365 dager i året. Livet kunne ikke bli bedre med en søt kjæreste, en 924 og gode venner. Jeg savner bilen, men kjæresten og vennene har jeg heldigvis stadig nesten 40 år senere.     

   

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 924en du hadde @Fredrikvar det en slik varebil. Det var jo et par år på 80 tallet det var mulig og registrere disse som varebil. Det sto vel til og med en bildereportasje i Vi menn så vidt jeg husker på hvordan du gjorde det. Det har jo vært en evig kamp det mellom myndigheter og de som leter etter smutthull i avgiftssystemet. Der har det kommet ut mye rart. Det var noe med campingbiler en stund også.

Ellers så er det bare tragisk med Opel hvordan de har utviklet seg de siste 30 årene. Nedgangen startet vel med Ascona-C- Og hvis noen ikke husker den så har dere ikke godt glipp av noe, makan til kjønnsløs, kjedelig bil skal man lete lenge etter.

Men Ascona-B og Manta var tøffe biler, det var jo det som var ungdomsbiler når jeg var ung. Og var du riktig tøff så hadde du Commodore, da var du kongen på videregående.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Fredrik skrev:

@sveigis Du er selvfølgelig mer enn velkommen til å dele mye mer Opel eller annet gammelt på fire hjul du liker og jeg skal forklare hvorfor (utover at jeg selvfølgelig liker det du skriver sånn helt generelt). Jeg så denne videoen der den ganske artige profilen James (JayEmm on Cars) hyller V12 motorene i en historisk kontekst, men tenkte at dette egentlig stikker mye dypere. Det handler om at en æra i bilhistorien går mot slutten og at om ikke mange år vil stempelmotorene være historie for de aller fleste. 

Mange vil ikke ofre dette en tanke, men for de av oss som virkelig var interessert i mekanikk og biler er dette selvfølgelig veldig trist og da tenker jeg ikke kun på dyre og eksotiske biler, men også på ganske alminnelige biler med litt motor. Hva som ligger i dette er temmelig subjektivt, men det mange ikke tenker på er at med sugemotorene var selv en mindre effektøkning en relativ kostbar affære. Det å hente ut 15-20 ekstra hestekrefter kunne bety en ganske stor ombygging av motoren og i tillegg kom kanskje en kraftigere gearkasse og bedre bremser.

Opel Manta i200 (Irmscher) og Porsche 924 er eksempler på dette ved at utgangspunktet var en standard 2 liter rekkefirer på ca. 90 HK som på ulike måter ble ombygget og fikk 125 HK. Dette høres ikke mye ut i dag, men den gangen for ca. 40 år siden var effektøkningen ganske substansiell. I relativ forstand snakker vi i dag om rundt 75-100 HK mer og slikt gjør jo en ganske stor forskjell. 

Manta i400 med de kule brede skjermene hadde i likhet med i240 en rekkefirer på 2,4 liter som ytet 144 HK, men ble selvfølgelig trimmet etter alle kunstens regler til over 300 HK uten pustehjelp. Hva som er forskjellen på i400 og i240 utover det kosmetiske vet jeg ikke. Manta i400 i standardform gikk mer eller mindre som en Porsche 944 som forøvrig hadde en rekkefirer på 2,5 liter som ytet 163 HK. Porschen hadde imidlertid ca. 20 Km/t høyere topphastighet.

Det fantes også en Manta i300 som kanskje er den mest interessante ved at den hadde en rekkesekser på 3 liter som ytet 176 HK. Med en vekt på knapt 1200 Kg var ytelsene on par med f.eks E28 M535i og helt klart en seriøs utfordrer for det aller meste på den billge siden av f.eks E28 M5 og Porsche 928 S.

Opel var uten tvil et interessant bilmerke som jeg dessverre gikk glipp av. Slikt skyldes som regel tilfeldigheter ved at det ofte er fedre, familie og venner som avgjør hva man begynner å interessere seg for når det gjelder biler. Jeg tenker imidlertid at det må være veldig artig i dag å ha en klassiker som f.eks i400, men at en alminnelig 2,0 E også er fin.

For min egen del er det ingen tvil om at de knapt tre årene jeg hadde en Porsche 924 i dag står frem som den fineste tiden i relasjon til biler. Jeg var i den perfekte alderen 19-21 og brukte bilen sommer og vinter 365 dager i året. Livet kunne ikke bli bedre med en søt kjæreste, en 924 og gode venner. Jeg savner bilen, men kjæresten og vennene har jeg heldigvis stadig nesten 40 år senere.     

   

Tar kortversjonen her og er så enig i det du skriver og som du nevner ,så har familie osv mye å si når man var ung og skulle ta valg det være seg utdanning og ja bilvalg .

Jeg kom jo fra en arbeiderklasse og var barn / ungdom på slutten av 80 tallet og siden familien min kjørte Ford eller Opel ,ble det sånn med meg og Fredrik ,noe jeg er glad for idag .

Å vite at jeg har vært gjennom de fleste Opler som har samlerstatus idag er jeg glad for og gudene skal vite ,at jeg kunne hatt alle igjen .

Du nevner I300 det er jo toppen av kaken og særs skjeldent.

Motoren her var på 176 ,men om man bladde opp litt ekstra kunne man få mer her og .

400 utgavene ble jo brukt mye i Rallye på 80 tallet og selv idag å få ut såpass med hk som 300 + på en sånn motor uten datasprut osv er det imponerende .
Et par fun facter her så går det faktisk noen 400 Opler her i Norge .

Tre ascona to smal versjon og en bred versjon .

Og hold faktisk hold dere fast nå to I 300 i bred versjon ,så vi har litt å slå i bordet med her og 😊.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Rune-K skrev:

Ellers så er det bare tragisk med Opel hvordan de har utviklet seg de siste 30 årene. Nedgangen startet vel med Ascona-C- Og hvis noen ikke husker den så har dere ikke godt glipp av noe, makan til kjønnsløs, kjedelig bil skal man lete lenge etter

Så sant så sant .

Ascona C og Kadett d må jo være noe av det sørgeligste som har blitt spyttet ut fra fabrikken .

Kjøpte en Ascona C 1.8 i gt i 2001 da jeg måtte ha arbeidsbil .

Sier bare at det der var møkk uten sidestykke .

Likevel klarte de fra 90 og lage biler som selv idag er ettertraktet og skjeldne som :

Vectra 2000

Calibra / Vectra turbo 

Astra Gsi 16 v 

Omega 3000

Omega 500 

Disse her var faktisk dugende biler og holdt tritt blant andre biler.

Selvsagt var du poppis Rune om du hadde Manta eller Ascona ikke minst Commo om du gikk på videregående 😊

Var der selv og folk var jo elleville om de kunne sitte på i sort Manta b med Gsi styling og 15 toms hjul .

Ja det var fett og pokker det er det idag og !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så sporer jeg over til litt Bmw her igjen .

En barndomskamerat nå har kjøpt seg den store drømmen sin .

Etter mange år i Touran og familie ,var det på tide og kjøpe seg det han ville ha ,nemlig en sånn :

IMG_8687.thumb.jpeg.2c32b7185f877fa51a727e1bf571cf26.jpeg

Rett og slett en sinnsyk tøff bil .

E92 m3 elsker og er drømmen blant Mbilene for meg .

Uansett kompisen min har kjøpt denne for å bruke den .

Ikke noe garasjepynt ,denne har fått nye vinterdekk og skal brukes 365 dager i året 😎😎.

Som han sa ,er vel ikke noe forskjell på å bruke denne kontra en e90 318 d vel ?

Skal brukes og vaskehaller er det nok av .

Og akkurat her kan jeg være enig .

En nyere m bil hadde jeg lett kjørt med hele året for som han sa .

Vaskebøtter og haller er det nok av .

Det krever jo en innsats for å holde rust unna ,men det tror jeg hadde gått fint .😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Rune-K skrev:

Den 924en du hadde @Fredrikvar det en slik varebil. Det var jo et par år på 80 tallet det var mulig og registrere disse som varebil. Det sto vel til og med en bildereportasje i Vi menn så vidt jeg husker på hvordan du gjorde det. Det har jo vært en evig kamp det mellom myndigheter og de som leter etter smutthull i avgiftssystemet. Der har det kommet ut mye rart. Det var noe med campingbiler en stund også.

Ellers så er det bare tragisk med Opel hvordan de har utviklet seg de siste 30 årene. Nedgangen startet vel med Ascona-C- Og hvis noen ikke husker den så har dere ikke godt glipp av noe, makan til kjønnsløs, kjedelig bil skal man lete lenge etter.

Men Ascona-B og Manta var tøffe biler, det var jo det som var ungdomsbiler når jeg var ung. Og var du riktig tøff så hadde du Commodore, da var du kongen på videregående.

924'en var ikke en varebil og det var heller ikke 944'en jeg hadde. 928S'en var imidlertid registrert som en varebil. Dette kan imidlertid ikke ha vært spesielt strengt for selve konverteringen til varebil besto kun av en plexiglassplate som var skubbet på plass med en gummiring (rundt platen). Det var ingen fysisk ombygging eller tilpassing og setene bak var inntakte. Platen tok man ut på 15 sekunder og den kunne ligge under teppet i bagasjerommet. Bilen hadde også alminnelige hvite skilter. Hvis man ikke visste bedre kunne man ikke se at bilen var registrert som varebil.

Dette ble senere endret til at baksetene måtte fjernes og en fast vegg monteres. Varebilene fikk også grønne skilter. Min danske militære Land Rover Serie III 88" (kort versjon) var slik. Den hadde opprinnelig 7 seter, men endte opp med kun 3 foran. De bakre sidevinduene måtte også blendes. Den fysiske konverteringen gjorde jeg selv med en finerplate som ble festet med popnagler. Platen hadde et vindu av plexiglass. Sidevinduene bak ble blendet med folie som jeg senere malte over (+ resten av bilen) med original NATO grønn maling (kjøpt hos forsvarets leverandør i Drammen).

Ja, historien om Opel er trist. Dette gjelder forsåvidt også for Ford og Peugeot, men spesielt historien om Opel er bare trist. Det bør imidlertid nevnes at General Motors prøvde å revitalisere Opel med f.eks kjøpet av SAAB (economy of scale) og utviklingen av modellen Calibra som var ganske kul, men som historien om Ford og Peugeot viser handlet nedgangen for non premium biler ikke kun om Opel. Det var et helt markedssegment som falt. Premium var det nye bling og da hjalp det ikke at du bygget gode, men ordinære biler.   

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...