Fredriks alternative bimmerstråd

[Mr. Erling]

Ser den @Fredrik90  

Jeg er en gammal, gammal, gammal gubbe .. 🤓
Oppvokst med det analoge.
Heldigvis lært, òg kontinuerlig utvikle meg, i det å bruke digitale verktøy i arbeid- & privatlivet.

Men, ... når det kommer til bil og bilkjøring, så savner jeg den ''analoge BMW''.
Det som ga meg kjøreglede, som ga  trygghet!  og gjorde BMW berømt.
Så som:
- Bakhjulsdrift
- Manuell girkasse
- Styring som IKKE er eklektisk!!!

Aldri får jeg den sikkerhets følelse av at der er jeg som er ''Herre'' over bilen, med de moderne ''duppedingser''. Og spesielt digital  4-hjulsdrift!
Nå mener jeg meg mer som en ''passasjer'' bak ett ratt; på ''lykke & fromme''. 
Spesielt gjelder dette  på vinterføre!

Hele tiden gnager følelsen meg om å skaff deg en ''analog'' Bimmer.
Foreløpig blir det med tankene, for om sommeren gir motorsykkel kjøring det jeg trenger av ''analogt'' kjøretøy.
Jeg har en Suzuki GSX1400 fra 2001. Nesten helt analog. 
Av det digitale er det kun  bensin innsprøytning og digitale instrumenter. Spesielt det at bensintilførselen er digital, setter jeg pris på, kontra det analoge  


Avsporing:
Jeg er så spesiell, at jeg har kjøpt meg 25 år gamle ''rette planker'' av kurant merke til bruk i alpinbakken til denne vintersesongen.
Har aldr fått taket på såkalt ''carving''
Jeg, som siden ungdommen, stod ned de mest beksvarte, svarteste stup i Alpene. Det våger ikke det med carving.
Der méd er du ''passasjer'' på skiene, så jeg gikk lei og  i høst kjøpte jeg  lange, gode, svært pent brukte storslalåm ski.
Så spesiell er jeg😏

Endret Desember 15, 2020 av Mr. Erling

[FredrikE24]

Haha, mtp. Slalåmski, så misliker jeg også carving. Bruker daværende toppmodell fra Atomic for 25 år tilbake. Nesten to meter lange, så og si snorrette og renne på langsgående midt under skia alà langrenn. Svart underside med lilla flakes og svartmatt på toppen med skrikende lilla og oransje. Jeg er 29-år, så litt sært kanskje, men mine første slalåmski var ikke carving.

Var på Trysil og sende de inn på prepping. De ville verken slipe kantene eller preppe sålene på de da de aldri hadde sett ski med renner før. Usikre ble de også på flakesen under.  «Kjøp deg noen nye ski du» 

Det er offpist, baklengskjøring og pudder som er i vinden nå, det passer ikke meg. Skal være strøkent og svartbakke. 
skjønner godt at du går over til noe gammalt igjen!

Endret Desember 15, 2020 av FredrikE24

[02-Jan]

Da er vi flere, jeg står fortsatt på mine 2000 mod. Storslalomski jeg fikk kjøpt av en ex lansdslag kjører da skiene kun var brukt sessong 99/00. Salamon equeepe S3 elite, helt rå ski.
Eller står jeg på mine 90 talls telemark ski (kjøpt brukt av ex olympisk olmester i storslalom da jeg var å stod i Alpene en gang tilbake i tid, samme år som jeg så RS4 Avant og E46 M3 live. 
Selv om jeg snart er 50, står jeg så ofte som mulig, de siste årene har det vært i snitt 3 ganger i uken. 

Tar gjerne i bruk ny tek, begynte med internet i 92’ kjøpt , startet å handle web siden 93, lagt web system/programvare siden 99. Tok ibruk «ipad» før det fantes , prototype fra intel i 2003/4, smarttelefoner før iphone Htc touch 2007.  

Digitaliseringen i bil er noe som uansett vil fortsette,  tipper vi ser at man kan velge analog visning vs digitale tall ved kjøring.

* Siden jeg er fra den tiden det ble laget god musikk 80 tallet, U2, Simple Minds, Talking Head, Billy idol, Nirvana, Guns’ Roses osv osv, kan jeg skyte inn at jeg faktisk hører på ny musikk.

På 90 tallet , trodde jeg min musikk var død, det ble på radio spilt R&B, listepopp , Rapp og noe soft rock.

Takket være radio Rock som jeg oppdaget rundt 2012/13 oppdaget jeg en hel musikkverden, som jeg nå finner mye bra og mye bra som lages idag.  

av nyere band jeg hører på Killswich engage, kom ut med sterkt album i fjor, var på konsert med de da de var i Oslo sist vinter, band som Avenged sevenfold og Insomnium, den mer softere delen så har jeg likt Ramstein siden 99, Marilyn Manson ute med nytt bra album i år og The Killers som jeg også fikk med meg da de nå var i Oslo.

* som Harry garage nevner , skal man ha en spennende hobbybil, som fortsatt er oppnålig for lav kost, så er det nå og kanskje ikke vente til 2025 med å sikre seg sen 80-tidlig 90 tallsbil med Manuell kasse, bakhjulstrekk og hyggeligsatt opp motorpakke - og ikke nødvendigvis performance bil. 

 

 

 

 

[Fredrik]

Artig analogi vedr. ny og gammel teknikk i relasjon til slalomski. Jeg trivdes ikke med carvingski og sluttet derfor med slalom på begynnelsen av 2000 tallet. Skiene var naturligvis ikke den eneste årsaken, men med en hytte som lå relativt langt fra en slalombakke (Kvitfjell var nærmeste bakke) ble interessen for slalom ikke den helt store etterhvert som årene gikk.

I dag sliter jeg med langrenn og skøyting. Jeg vil gå klassisk diagonalgang (noe jeg kan ganske brukbart etter å ha trent i Heming i mine unge år), men selv denne teknikken har blitt mer vanskelig med årene etterhvert som flere og flere skiløyper blir preparert til kun skøyting. Det er faktisk sjelden at man ser unge folk gå klassisk langrenn og dette er litt trist synes jeg. Moderne og ganske bra felleski har jeg imidlertid anskaffet meg - det er mer lettvint på den måten og man kommer hurtigere ut i sporet.

Vedr. analoge vs. digitale instrumenter har jeg et ambivalent forhold til dette. På en måte savner jeg de analoge instrumentene i vår tidligere BMW E46, men etter over 5 år med Citroën (C4 Cactus og C4 Picasso) som begge har en minimalistisk digital løsning trives jeg med dette. Vår nåværende C4 Picasso har sogar heller ikke et instrumentpanel bak rattet (i likhet med Tesla Model 3) og selv dette fungerer ganske bra med litt tilvenning. Jeg vil imidlertid mene at en løsning som på f.eks BMW i3 (og C4 Cactus) er mer intuitiv og fungerer bedre.

Jeg er jo mangeårig datamann (IT-systemutvikler) og trolig er dette årsaken til at jeg er ganske fleksibel når det gjelder digital teknikk generelt tiltross for at jeg er litt gammeldags på andre områder. Jeg begynte å programmere profesjonelt da Windows 3.11 var nytt (1992/93), men min første befatning med datamaskiner var med DOS 7-8 år tidligere. Min første private datamaskin var imidlertid en Macintosh SE/30 så på den måten har Apple vært en del av mitt liv i over 30 år (tenk om jeg hadde kjøpt noen aksjer i Apple den gangen).

Det som imidlertid er helt sikkert er at analoge instrumenter i biler har en mye bedre holdbarhet når det gjelder design og til en viss grad representasjon av vesentlig informasjon. Jeg vil tro at det er på dette området biler i fremtiden først og fremst vil virke gammeldagse. Vi kan jo håpe på at bilprodusentene vil kopiere Apple's strategi med iOS (altså gratis oppdateringer av operativsystemet), men jeg tviler på at dette kommer til å skje. Tesla gjør dette og skjermen er forberedt til oppdateringene, men når man ser på hva slags løsninger de fleste andre bilprodusentene så langt har valgt vil det etterhvert komme store endringer. Mange av løsningene er ikke langtidsholdbare vedr. designet.

Over til noe helt annet. Jeg kom over dette ganske artige og sjeldne intervjuet med Field Marshal Montgomery som trolig ble spilt inn i siste halvdel av 1960 tallet (sannsynligvis i 1966/67 med tanke på ungdomsopprøret som fant sted da og løst antydet i intervjuet - og ikke minst designet på stolene de sitter på). Montgomery snakker om sin egen militære karriere og nødvendigheten av å ha militær verneplikt slik at ungdommer kan bli ansvarlige voksne mennesker. Jeg tenker at dette absolutt har noe for seg i en verden som er mer kaotisk enn noen gang tidligere.

 

Endret Desember 16, 2020 av Fredrik

[Mr. Erling]

På 15.12.2020 den 17.11, FredrikE24 skrev:

Haha, mtp. Slalåmski, så misliker jeg også carving. Bruker daværende toppmodell fra Atomic for 25 år tilbake. Nesten to meter lange, så og si snorrette og renne på langsgående midt under skia alà langrenn. Svart underside med lilla flakes og svartmatt på toppen med skrikende lilla og oransje. Jeg er 29-år, så litt sært kanskje, men mine første slalåmski var ikke carving.

Var på Trysil og sende de inn på prepping. De ville verken slipe kantene eller preppe sålene på de da de aldri hadde sett ski med renner før. Usikre ble de også på flakesen under.  «Kjøp deg noen nye ski du» 

Det er offpist, baklengskjøring og pudder som er i vinden nå, det passer ikke meg. Skal være strøkent og svartbakke. 
skjønner godt at du går over til noe gammalt igjen!

He he he viste ikke at det er fler som meg.

Kjøpte nye Atomic Redster Carving ski. På snaue  170 cm. Jeg er 180cm.
Ingen ytret disse meninger, som du og de andre jeg sitere til under her. Det eneste jeg hørte vedr. de nye carving skia fra bekjente, var  at de stusset over valget. ''De er for avanserte'' sa de.
Pytt-pytt tenkte jeg... jeg kan da kjøre slalom.. 
Så feil jeg tok. Slalom og carving er IKKE det samme!

Her er mine 25 år gamle Atomic ACR storslalåm ski. 185 cm. 5 cm. lengre enn meg.
''Femi farger'', som var moten den gang. Ungjenta i slalåm klubben syns de er stilige 😏
Jeg er heldig; for i slalom klubben i Drammen er det en gammel gubbe, som meg, som med glede preppet og slipte dem.
Går disse bra, har jeg et par Dynastar fra 1997 på 190cm.  holdt av

 

22 timer siden, 02-Jan skrev:

Da er vi flere, jeg står fortsatt på mine 2000 mod. Storslalomski jeg fikk kjøpt av en ex lansdslag kjører da skiene kun var brukt sessong 99/00. Salamon equeepe S3 elite, helt rå ski.
Eller står jeg på mine 90 talls telemark ski (kjøpt brukt av ex olympisk olmester i storslalom da jeg var å stod i Alpene en gang tilbake i tid, samme år som jeg så RS4 Avant og E46 M3 live. 
Selv om jeg snart er 50, står jeg så ofte som mulig, de siste årene har det vært i snitt 3 ganger i uken.  

Kjørte du Telemark i Alpene?
En av kompis gjengen gjorde det i 1 uke i Ischgl; kledd i lusekofte og ''hele pakka'' i 1995.
Gjett om han vakte oppsikt blant lokal befolkningen. De likte det svært godt.

Er det fortsatt noen som kjører Telemark?

18 timer siden, Fredrik skrev:

Artig analogi vedr. ny og gammel teknikk i relasjon til slalomski. Jeg trivdes ikke med carvingski og sluttet derfor med slalom på begynnelsen av 2000 tallet. Skiene var naturligvis ikke den eneste årsaken, men med en hytte som lå relativt langt fra en slalombakke (Kvitfjell var nærmeste bakke) ble interessen for slalom ikke den helt store etterhvert som årene gikk.

I dag sliter jeg med langrenn og skøyting. Jeg vil gå klassisk diagonalgang (noe jeg kan ganske brukbart etter å ha trent i Heming i mine unge år), men selv denne teknikken har blitt mer vanskelig med årene etterhvert som flere og flere skiløyper blir preparert til kun skøyting. Det er faktisk sjelden at man ser unge folk gå klassisk langrenn og dette er litt trist synes jeg. Moderne og ganske bra felleski har jeg imidlertid anskaffet meg - det er mer lettvint på den måten og man kommer hurtigere ut i sporet.

ja ikke sant?
Morsom analogi. 
Poenget er at man ikke har full kontroll. Passasjer følelse.
Med referanse til  4-hjulsdrift på vinterføre & carving ski i alpinbakken
 

Endret Desember 16, 2020 av Mr. Erling

[FredrikE24]

Kan jo dra litt lenger på dette med slalomski og støvler av gammel art. Min far drømte i sin ungdomstid om å kjøpe et par Koflach Expo Competition slalomstøvler fra 1970. De fikk han aldri råd til inntil han som en god del eldre fant akkurat det paret stående i et vindu i en bruktbutikk. Litt for trange med tjukke sokker i for han, og altfor store for mitt bruk den gang.
Dessverre fikk jeg kun prøvd de én gang og de var en absolutt høydare. Jeg var imidlertid i verste voksealderen og fotstørrelsen på tidlig 80-tall var jo ikke noe særlig virker det som. De var 43 og jeg har selv landet på 48.
Såpass gode var de nok i sin tid at man fikk tilbud om å selge de da de ble brukt i bakken.

Kan fortelle litt om hvorfor jeg synes de var vannvittig gode. Den hadde en ekstra spenne som gikk over "svingen" mellom ben og fot. Så man fikk tightet beinet helt baki støvelen, og med møysommelig stramming over det hele satt støvelen som opperert på plass.

De ligger vel på et loft et sted, og kun funnet et eneste bildet av de på nett.
Nå benyttes et par Nordica-boots, de første med Walk/Soft/Hard-ski innstilling etter hva jeg vet.
Til tross for at de er passe store får jeg ikke stramma de godt nok uten å miste blodomløpet og føttene vandrer inni støvelen ned de bratteste bakkene. Nå er de imidlertid utslitt inni, så det må skaffes nye ved neste anledning.
Jeg vet ikke hvorfor det ikke designes slik de gjorde før disse støvlene, men er vel sikkert en grunn? Noen som vet?

[02-Jan]

Ja nå tar det helt av her, unskyld Fredrik, her blir det mere ski ( skal laste opp bilrelatert bilde).

Koflach , ja det hørte jeg om som barn, jeg begynte å stå slalom som 6 åring. De bootsa så ultrakule ut , må være konge afterski-dansesko for den rette. 

Dvs mine foreldre kom fra kysten og jeg født i Oslo, så det ble å tråkke opp egne bakker i dalsiden i Grorudalen drabantby. Vi sto på slalom alle sammen ( på min alder) Stort sett etter skole og hele dagen i helgene, det var ingen som hadde tilgang på hytte eller hotellferie i miljøet jeg vokste opp i.

Som 9 åring tok jeg bussen alene for å stå i Varingskollen, Olabakken og Kari. Husker godt Atomic ARC , det var de jeveste skiene den gang (jeg hadde Kastle og Elan)

Når far var ferdig som student og i jobb, bygde vi hus i Asker, så da ble det Kirkerudbakken, men det ble kort , kastet ut på livstid som 13/14 åring pga villmannskjøring. Tok dagsturbuss til Hemsedal alene som 15 åring.

Litt av det jeg peser med å ha lang nok bil ,min 4.80 er fordi jeg liker friheten til å være litt skibums og da ta stasjonsvogna opp i fjellet og sove over, også på fisketurer.

* ja vadmel og telemark, da må jeg grave tilbake til tidlig 90 tallet, og studentiden, turer til Trysil og Oppdal, med treski og Asola skinnstøvler.

Men ja, stor telemark i Kitsbul en uke i 2000, Åsnes ,412 og Asola, måtte jobbe mye for å få dette til å fungere, det var ille å kjøre ned etter en hel dag i bakken i kram snø på ettermidagen, sto 8 dager på rad, og pub 8 dager på rad (afterski var ikke på samme nivå som Hemsedal cafe eller Knættsetra).  Husker jeg så BMW X5 og Audi A6 Allroad for første gang , dette var februar 2000.

Historien med ex ol mester storslalom, litt tilfeldigheter, hadde akkurat blitt slutt med samboer jeg hadde da, sommer, og ingen planer, ble med en gjeng med kamerater til alpene, tenkte å sykle MTB, men ble med på å gå opp til Mount Blanch. For å bli vant til høyden bodde vi noen dager i Zermatt, hvor Max julen drev et flott familehotell. Kom litt i prat, og han fortalte at det var mulig å stå på ski litt oppe i fjellet, så mens gitta lå og sov etter kveldens pubrunde, lånte jeg et par godt brukte slalomski, og fikk stått i fjellet. Her startet vi på 3200 meter, kjørte litt hit og dit, når jeg skulle ha lunsj ,på en bierstube i fjellet forstod de hverken min tysk eller engelsk, viste seg at jeg havnet i Italia (korte avstnder mellom landene der nede). Skiene jeg lånte ,viste jeg var gode for telemrk- bakkekjøring ,så de fikk jeg kjøpt for en sybolsk sum av Julen.

* har vært senere i Franske alper, da utelukkende med Storslalomski.

Men ja, er noen som står telemark i Varingskollen, men har noen turer til diverse anlegg har på østlandet når sjangsen byr seg, men vurder å prøve å komme meg lenger inn, som Røldal og Standa.

Får en del kommentarer på at jeg fortsatt står telemark, tipper, syns begge deler er like gøy, men 8 av 10 turer blir med telemark. 

* edit, er at jeg må laste opp bilder via telefonen.

Røde ski er storslalom 2000 mod

Gule med røde chilli, fra midt 90, står med Gule Crispi CX1, som jeg tenker også varer nye 20 år.

Åsnes tidlig 90 tallet, er kun tatt frem for bildet, henger nå i taket.

Transpor til bakke og Varingskollen , lokalt anlegg.

 

 

 

 

 

 

 

Endret Desember 16, 2020 av 02-Jan
Laste bilder

[Fredrik]

Jeg husker også Atomic ARC "Gold Cup" og vintage Koflach støvler. Ikke at jeg hadde såpass fint utstyr selv, men jeg hadde en god venn som hadde dette og vi var nogenlunde like store så det hendte at jeg fikk prøve hans utstyr. Selv begynte jeg min karriere i bakken med noen relativt billige Elan ski og Salomon støvler (pakketilbud). Forskjellen var enorm og underbygget ihvertfall påstanden om at skikkelig utstyr er halve jobben. Plutselig ble jeg også ganske brukbar i bakken. Jeg trente som sagt langrenn på den tiden så grunnlaget (balanse og styrke) var på plass, men Atomic skiene og Koflach støvlene gjorde allikevel en enorm forskjell. 

@02-Jan En flott historie og ikke så rent lite artig. Jeg har en annen venn som også drev mye med Telemark. Han flyttet tidlig på 90-tallet til Colorado, USA og fortsatte med Telemark der. De var en liten gjeng fra Norge som i studietiden ofte dro opp til Aspen og Breckenridge. Amerikanerne var nærmest målløse over hva nordmennene fikk til i bakkene. Jeg besøkte ham sommeren 1994 og vi sto Telemark på slushføre i Breckenridge (ca. 3000 moh.). Det var skikkelig kult helt frem til vi ble avbrutt av et forferdelig uvær med lyn og torden. Dette er farlig så det ble til å pakke sammen sakene litt brennkvikt og komme oss inn i bilen (forøvrig en ganske kul Audi 90 2,3E Quattro 20V).

Noen få år senere flyttet min venn til San Francisco og da ble Audien byttet ut med en VW T3 Syncro. Denne Audien var i mellomtiden importert til Norge. Igjen var de en liten gjeng med nordmenn som ofte dro opp i Rocky Mountains for å stå på Telemark (som regel offpiste og med feller så de kunne gå opp igjen). De bodde i bilen og hadde en fantastisk tid. Bilen har han stadig (nå med varme og innlagt vann) og barna er nærmest vokst opp i bilen med skiturer i fjellene, vandreturer i ørkenen og lange dager på stranden ved Stillehavet. En flott livsstil...

Endret Desember 17, 2020 av Fredrik

[ogee1]

Da jeg gikk på ungdomsskolen var Atomic ARC de råeste skia. Jeg hadde ikke råd til toppmodellene, men de lagde noen billigski som hadde omtrent samme design, og det dugde for meg! Etterhvert begynte noen slektninger å kjøre aktivt, og da kunne jeg arve proffski som var et par år gamle. De kjørte på Kästle, så da ble selvsagt det favorittmerket. Primin Surbriggen vant en del World Cup-renn på Kästle, og det ga ekstra cred. Da jeg flyttet til Trondheim for å studere i 1986 hadde jeg Kästle RX storslalomski som var 208 lange. Krevde litt å få svingt dem, men du hadde like godt feste på snø og blank is.

I Trondheim ble jeg introdusert til telemark. Det var et aktivt telemarkmiljø i studentkretser, og det var spennende med en idrett som var i startfasen. Storslalomskiene ble solgt til fordel for telemarkski. Åsnes Racing i knall rosa. Dette var telemarkens svar på storslalomski. Jeg husker første prøvetur på nye ski. Etter kun å ha kjørt på noen lånte telemarkski med normalt innsving ble overgangen til nesten rette Åsnes Racing brutal. Jeg staket ut fra heishuset, fikk opp farta og lente meg inn i det som skulle være en elegant sving, men skiene fortsatte bare rett fram. Krevde litt tilvenning, kan man si. Etter mange år med Åsnes Racing, Åsnes Comp og tilsvarende rennski prøvde jeg carving telemarkski. Da var jeg solgt. Å kunne kjøre på skjæret var fantastisk for meg. Å kjenne at skiene svingte av seg sjøl med riktig vektfordeling, i stedet for å tvinge dem til å svinge som jeg var vant til. De klassiske telemarkskiene og de halvhøye lærstøvlene ble pakket bort, og carvingski og plaststøvler ble innkjøpt. For meg var det aldri snakk om å bytte tilbake.

Nå har jeg aldri følt at jeg mistet kontroll ved overgang til carving. Farta gikk opp, og fallene ble hardere enn før, men jeg følte fortsatt at det var jeg som styrte det hele. Egentlig litt av samme følelsen jeg har med firehjulstrekk. Jeg har aldri følt meg som passasjer når jeg har kjørt en firehjulstrekker heller. Firehjulstrekk krever en annen kjørestil, men jeg koser meg fortsatt bak rattet.

Nå har kroppen blitt for skrøpelig til skikjøring, så det blir å nøye seg med å se sporten på tv.

Endret Desember 17, 2020 av ogee1

[Fredrik]

Min venn som i nesten 30 år bodde i USA (Maine, Colorodo og California) har en tre år eldre bror som på midten av 80-tallet studerte på NTH i Trondheim. Vi besøkte ham da jeg hadde min tidligere Porsche 924. Faktisk så kjørte vi direkte fra Kiel i Tyskland til Trondheim. Jeg hadde fått det for meg at bilen trengte en ordentlig tysk service etter at motoren var blitt renovert i Norge (nye stempler/ringer, stempelforinger, ny gearkasse etc.).

Vi tok toget fra Oslo til Göteborg der vi måtte bytte tog. Deretter gikk toget til Helsingborg der noen av vognene kom på fergen til Helsingør. Et nytt lokomotiv tok oss til Rødby via København der fergen til Puttgarden ventet. Det var blitt morgen og toget gikk videre som lokaltog til grensebyen Lübeck. Grenseby fordi Lübeck den gangen dannet grensen til Østtyskland. Det var passkontroll, toget ble delt og vi byttet nok engang lokomotiv som fraktet oss til Kiel.

Litt av en reise egentlig og hjemturen via Nyborg på Fyn der det var ferge over Storbælt var også spesiell i forhold til i dag. Bilturen opp Sverige og Norge var også veldig annerledes i forhold til i dag med mest alminnelig landevei. Porschen gikk imidlertid bra og vi hadde en fin tur. Vel fremme i Trondheim var det tid for øl og biffsnadder på byen. I godt humør gikk turen videre til "Samfunnet" (Studentersamfunnet) - et rundt hus som fungerer som et stort partylokale. Det var ulike lokale "partyklubber" rundt i huset og i et av disse lokalene spilte de Iggy Pop. Jeg hadde knapt hørt noe som var like bra og var totalt solgt.

Det som imidlertid er litt interessant (som jeg fant ut litt senere) var at platen "Lust for life" (som bl.a låten "The passenger" er en del av) er produsert av David Bowie som jeg allerede den gangen var en stor fan av. Bowie og Iggy var gode kompiser og bodde på slutten av 70-tallet sammen i Berlin. Platen "Lust for life" kom ut i 1977 og dermed på den samme tiden som da Bowie kom ut med trilogien "Low", "Heroes" og "Lodger" - trolig det beste Bowie noen gang kom ut med. Jeg vet ikke hva som skjedde, men jeg følte der og da en temmelig sterk forbindelse mellom Iggy, Bowie, Berlin og turen fra Lübeck/Kiel - og et ordentlig rotbløyte av et party i Trondheim.

Her er Iggy i 1977 og selvfølgelig langt fra helt "clean", noe heller ikke Bowie var på denne tiden. Det hadde knapt gått 10 år frem til jeg sto der og danset vilt på "Samfunnet". Den gangen var ikke 10 år mye når det gjaldt kulturelle endringer (spesielt uten Internett) så opplevelsen var ganske autentisk og veldig kul. Tja... dette er hva jeg husker fra Trondheim og jeg har ikke vært der siden, men for et klassisk og enormt bra studentparty...

Et litt nyere opptak med David Bowie fra da han etter min mening absolutt var på toppen rent performancemessig. "Heroes" er også en klassiker fra 1977 da Bowie bodde sammen med Iggy i Berlin, men selve produksjonen på dette opptaket fra 2002 er mye mer moderne og veldig bra etter min mening. Det originale opptaket av "Heroes" har en mye mer nedtonet "tysk" og kanskje litt steril og distansert klang.

Låten handler om heroinmisbruk og er egentlig ganske trist (noe som den originale versjonen viser bedre). Det ble i 1981 laget en film, "Christiane F. - Wir Kinder vom Banhof Zoo" etter Christiane Vera Felscherinow. Filmen er en sann historie om heroinmisbruk med en fatal ende. Bowies låt "Heroes" danner rammen rundt filmen. 14 år senere gjorde U2 en fantastisk hyllest til filmen med albumet "Achtung Baby" og låten "Zoo Station".   

 

Endret Desember 28, 2020 av Fredrik

[Fredrik]

Så endelig noe interessant bilrelatert som jeg kan ta fatt i og utbrodere litt i tråden. Jay Leno tester i sin siste episode av Jay Leno's Garage det gamle engelske bilmerket Bristol og modellen er en 403. Denne modellen er en viderutvikling av 400 modellen som kom på markedet seks år tidligere i 1947.

Det som imidlertid er litt interessant på Bristol 403 modellen er selvfølgelig grillen/nyrene. Den minner mye om en BMW grill/nyrer fordi den er en BMW grill/nyrer. Bristol 400 modellen var egentlig en BMW 327 anno 1937 -  som igjen hadde et BMW 326 chassis og en BMW 328 motor. Denne motoren var et lite mirakel av en toliter rekkesekser som ytet opp mot 135 HK. Noe som ikke bare var klasseledende på den tiden, men helt suverent mye i relasjon til motorvolumet og ikke minst at den var selvpustende.

Opprinnelig var det firmaet Frazer Nash som fom. 1934 importerte, samlet og solgte BMW i Storbritania. Bilene ble bygget i München og Eisenach og deretter demontert og sendt til England (Isleworth, rett vest for London). Frazer Nash var med andre ord den offisielle importøren av BMW i Storbritania frem til utbruddet av den annen verdenskrig da krigen naturligvis satte en stopp for videre produksjon av sivile biler og eksport av biler til Storbritania (som alle andre private firmaer i Tyskland måtte BMW også gå over til såkalt krigsproduksjon).

Etter krigen så var BMW fabrikken i München/Dingolfing og Eisenach såpass skadet av bomber at en egentlig bilproduksjon var umulig, men det fantes gamle reservedeler og utenlandsk valuta (spesielt britiske pund og amerikanske dollar) var viktig for den nye tyske økonomien under den nye demokratiske kansleren Konrad Adenauer, så dette ble utgangspunktet for å skippe nybyggede "gamle" BMW'er som deler til Storbritania. På Østtysk side (Tyskland ble som kjent delt etter den andre verdenskrigen) oppsto de samme BMW modellene basert på gamle deler fra den gamle BMW fabrikken i Eisenach som f.eks EMW 328 (Eisenacher Motoren Werke).

Etter krigen overtok imidlertid Bristol Aeroplane Company (BAC) rettighetene fra Frazer Nash til import og salg av BMW'er i Storbritania. BAC (som navnet antyder) hadde tidligere bygget krigsfly (bl.a det kjente lette bombeflyet Bristol Blenheim), men trengte nå sårt andre inntektsmuligheter. De hadde stor erfaring med aluminium fra flyproduksjonen så Bristol 400 modellen fikk et karosseri av aluminium, men allerede på 401 modellen et par år senere ble dette endret til stål av økonomiske årsaker.

Da Bristol 404 kom på markedet i 1953 var BMW grillen/nyrene borte og designet relativt endret i forhold til Fritz Fiedler's originale flotte design, men den fabelaktige rekkesekseren på to liter var stadig inntakt - nå med 125 HK istedenfor 100 HK som på 403 modellen (les: tyskerne klarte før krigen å presse 10 ekstra hestekrefter ut av motoren). Her er det litt viktig å nevne at BMW M20B20 rekkesekseren som var på markedet i perioden 1977 tom. 1993 aldri fikk mer enn 129 HK i produksjonsform. Dette var også en fantastisk fin rekkesekser, men i forhold til M328 rekksekseren på den samme størrelsen 41 år tidligere kan den i relativ forstand ikke sammenlignes. M328 rekkesekseren var av en annen verden og helt fantastisk.

Jeg har en bok av Albert Speer som var sjefarkitekt og rustningsminister under Adolf Hitler. Han forteller i sin bok at han heller ville kjøre fra hjembyen Mannheim til Berlin (ca. 600 Km) i sin BMW 328 enn å ta toget eller flyet fordi BMW'en og spesielt motoren var helt ekstraordinært bra. Dette kan jeg definitivt kjenne igjen med BMW slik det var i relasjon til alternativene selv så sent som på 1980-tallet.

Bristol Aeroplane Company (BAC) fortsatte imidlertid å fokusere på fly og var bl.a med på å utvikle overlyds passasjerflyet Aérospatiale/BAC Concorde som fløy for første gang i 1969 og hadde en topphastighet på over 2000 Km/t...

 

 

      

Endret Desember 28, 2020 av Fredrik

[Rune-K]

Bristol må være noe av det mest britiske som finnes på godt og vondt. Det var vel nesten ikke noe produktutvikling fra de fikk V8 på sent 50 tall og til de gikk konk for noen få år siden. Man måtte vel nesten ha godkjenning fra eieren av fabrikken får og få kjøpe en bil.

Modellene med BMW motor er dog flotte biler. Så vidt jeg husker så var vel Fritz Fiedler på utlån fra BMW fabrikken i noen år for og få Bristol opp og stå. Det var nok en grei deal for BMW det men man kan jo lure litt hvordan en tysker ble mottatt i England på sent 40 tall. 

Motoren i 328 er et mesterverk. Bare og få hemiskfæriske forbrenningsrom med en støtsstangsmotor skal jo nesten ikke gå men BMW klarte det. 

Jeg husker jeg hadde en quiz i BMW klubben for noen år siden som mange slet med. Jeg kan jo prøve her også. Kan dere nevne tre andre bilmerker som brukte 328 motoren? De fleste klarte Bristol og Frazer Nash men der stoppet det. Det finnes i vertfall en fransk og en annen tyske bil som jeg vet om. 

Jeg vet jeg kan være veldig nerd noen ganger men noen ganger er det utrolig artig og grave seg langt ned i bilhistorien, men nå er det lenge siden jeg fikk lov og lage spørsmål til BMW klubben.

[Fredrik]

Jeg vet at EMW (Eisenacher Motorenwerk) brukte motoren, men ellers er jeg relativt blank hvis du tenker på produksjonsmodeller. Motoren var imidlertid også populær i flere rene formelbiler (altså spesialkonstruksjoner).

Historien om EMW er forøvrig litt interessant. Denne bilprodusenten oppsto etter krigen på ruinene av den tidligere BMW fabrikken i Eisenach. Byen ligger i delstaten Thüringen som etter krigen ble en del av den nyopprettede staten Østtyskland (Deutsche Demokratische Republik, DDR). Landet ble også en del av Sovjetunionen og var kontrollert fra Moskva.

Bilfabrikken fikk først navnet Sowjetische AG Maschinenbau Awtowelo, Werk BMW Eisenach og bilene hadde den blå/hvite BMW rondellen. Dette førte naturligvis til protester fra BMW i München, men til ingen nytte. Moskva gjorde som de hadde lyst til og argumenterte også for at BMW i München ikke produserte biler. Noe som frem til 1951 var korrekt nok fordi de allierte ikke tillot BMW å bygge biler som en del av straffen for krigens skader. Vesttyskland var delt inn i tre besettelsessoner (britisk, amerikansk og fransk sone) og delstaten Bayern var en del av amerikansk sone. Hver av besettelsesmaktene kunne selv avgjøre besettelsessonens fremtid og dette inkluderte også f.eks bilproduksjon. Tanken var nok å ta det som hadde verdi (som krigsskadeerstatning) samt å innføre egne produkter (les: biler) på det tyske markedet etterhvert som økonomien i Vesttyskland ble bedre.

I 1952 ble imidlertid Sowjetische AG Maschinenbau Awtowelo, Werk BMW Eisenach som firma omregistrert og overført fra Moskva til østtyske myndigheter (proforma) og i den anledning fikk bilprodusenten navnet Eisenacher Motorenwerk (EMW). Logoen ble samtidig endret til en lett stilisert og rød/hvit variant av den tradisjonelle BMW rondellen. Totalt ble det frem tom. 1955 bygget ca. 27000 EMW'er basert på førkrigs BMW modeller og mange av disse ble eksportert for å gi inntekter til den nyopprettede østtyske staten, som allerede på dette tidspunktet begynte å merke de negative følgene av kommunistisk planøkonomi.

Utfordringen var at østtyskerne selv ikke hadde råd til relativt dyre biler og produksjonen måtte derfor legges om til enklere og billigere modeller. Dette førte bl.a til utstrakt bruk av små og svake totakts motorer som igjen krevde at bilene måtte bli lettere/mindre. Bilmerket Trabant tok dette til nye høyder ved at karosseriet var laget av såkalt duroplast - fiberarmert plast der fiberet besto av overskudds bomull/ull fra Sovjetunionen. Det var også mangel på stål av tilstrekkelig kvalitet så for østtyskerne var utviklingen av billig duroplast utvilsomt en god ting. Noe helt annet var at pga. duroplasten ble bilene nærmest umulig å eksportere til vesten fordi få den gangen ville ha en bil som hadde et karosseri av plast. Ironien i dag er at lignende teknologi som f.eks fiberglass og ikke minst karbonfiber er veldig attraktivt i relasjon til biler.

For EMW betød dette da produksjonen av førkrigs BMW modeller opphørte i 1955 at de begynte å produsere bilmerket Wartburg og samtidig nok engang endret navn og denne gangen til Automobilwerk Eisenach (AWE). Motoren var en tresylindret totakter på ca. en liter og det skulle gå helt frem til 1988 før Wartburg fikk en moderne firesylindret firetakts motor (fra VW). Et år senere falt muren og etter den tyske gjenforeningen i 1990 ble bilfabrikken stengt for godt. Den var utdatert og totalt verdiløs i konkurranse mot moderne vestlige bilprodusenter. Mange av de ansatte fikk imildertid hurtig ny jobb i en nærliggende Opel fabrikk som åpnet i 1992.   

               

[Rune-K]

EMW brukte vel motoren fra 326 så vidt jeg vet. Det er den samme blokka som 328 motoren men med et mer normalt topplokk. Det gikk ganske mange EMW 340 i Norge, antagelig ble de byttet mot fisk de også.

Vi får la andre tenke litt til. Den tyske produsenten var nystartet etter krigen og klarte seg en 3-4 år med og bygge en sportsbil med motoren fra en gammel 328 siden tyskerne ikke fikk lov til og produsere motorer større en 1 liter. Den franske produsenten hadde drevet i mange år og laget veldig flotte biler. De satt motoren fra 328 i enkelte modeller rundt 1954-55.

Endret Desember 29, 2020 av Rune-K

[tambur4]

Denne sære doningen, en Spohn fra 1949, brukte BMW 328-motor!

https://www.thegentlemanracer.com/2019/09/bmw-veritas-by-spohn.html?m=1

Den var med i en en episode av "Chasing classic cars" med Waine Carini. Ett av mine favorittprogrammer!