Sveigdalens BMW E39 prosjekter

[B. Sveigdalen]

Post 16

Nå var det blitt vår 2020, og sesongen var rundt hjørnet. Det siste året hadde jeg sett på at 535’n trengte litt arbeid også på den mekaniske siden. Støtdemperne foran svettet litt olje, mens de bak heldigvis var byttet i senere tid. Gummimansjettene på begge øvre bærearmene bak var morknet bort, og det var en svak during når jeg svinget til ene siden. Jeg hadde også hele tiden irritert meg over den sedvanlige feilen som jeg også hadde på 523i M-Sporten, nemlig at det var mye mer avstand mellom hjulbue og hjul foran enn bak. Noe som får det til å virke som om fronten står litt i været.

Så jeg begynte å planegge jobben, og jeg kjøpte inn deler gjennom vinteren. Først kjøpte jeg støtdempere foran, som viste seg å ha samme delenummer som på facelift M5. Så øvre tårnlager foran, og videre øvre bærearmer, hjullager og knirkeforing, pluss litt annet småtteri bak. For å få bilen lavere, kjøpte jeg et sett med Eibach sine Pro-Kit fjærer, som i mine øyne ville gi en passelig senk. Jeg kjøpte også inn det jeg trengte av spesialverktøy for E39 som jeg ikke hadde fra før. Jeg tok fronten først, og gikk så på bakstillingen.

 

Action shot fra jobben. Lager av og knirkeforing på vei ut.

 

 

Riktig verktøy er halve jobben.

 

Det var litt jobb, men alt gikk greit. Heldigvis jobbet jeg da fortsatt på en verkstedavdeling, så jeg hadde tilgang til alt av presser, avdragere og digre momentarmer på jobb. Med den største momentarmen med 1″ firkant var 236Nm en lek, men jeg var mer redd for at jeg skulle velte bilen av bukkene.

Etter at dette var ferdig, bar det til 4-hjulskontroll, og så videre til SVV for å få senkingen godkjent og inn i vognkortet.

 

535’n blir inspisert på bukken hos SVV.

 

Det var ingen sak, så av nysgjerrighet spurte jeg om det også gikk an å få inn Eisenmann bakanlegget i vognkortet. Ja, så sant TÜV-papirene inneholdt den riktige bokstavkoden, så skulle det gå bra. Det gjorde de, så da var også det i boks. Jeg tok kanskje en sjans ved å spørre, i tilfelle dette ikke hadde vært mulig. Kontrolløren hadde frem til da nemlig ikke hengt seg opp i den grovere lyden, selv ikke da han ruset opp bilen. Men treffer man en vrien en langs veien så er dette en typisk ting de kan henge seg opp i, så greit å ha i orden. Style 37 hjulene, med ulik bredde foran og bak, sto allerede oppført i vognkortet som alternative dimensjoner, så jeg slapp noe styr med det.

 

Senkingen slik den ble til slutt. 535’n enda et skritt nærmere slik jeg hadde sett den for meg.

 

Så da var også denne jobben i havn. Ulyden fra bakenden ble borte, og kjøreegenskapene ble et lite hakk hvassere. Selv om jeg vil påstå at Pro Kit fjærene ligger nokså nær originale M-Sport fjærer.

[viggo E34]

Flott eksemplar av e39 dette alltså 

[B. Sveigdalen]

Post 18

Så var det blitt sommer 2020, og det skjedde fortsatt litt saker og ting, selv om mye av de store tingene jeg hadde planlagt var gjennomført. I løpet av våren kjøpte jeg et slitt E46 M3 ratt med SMG-paddlene, og dette sendte jeg på opptrekking. Rattet ble trukket i samme stil som rattet jeg allerede hadde, med mykt skinn som var perforert i gripeflatene, og søm i M-fargene. I samme slengen fikk jeg også trukket girkula, dvs automatspaken, i samme type skinn og søm. På nettet fant jeg oppskriften og delenummer til alle plugger som måtte til for å lage et ledningnett som plugges inn parallelt med Steptronic enheten i girvelgeren, og som lar deg bruke shifterene på rattet til å gire opp og ned når du er i manuell modus.  

 

Hjemmelaget ledningsnett for å bruke paddle shifterene på SMG rattet.

 

Slepering med ekstra ledere måtte jeg også ha, men den byttet jeg bare over fra bruksbilen. Denne kom originalt med oppvarmet ratt, men det ble byttet ut da M-ratt var viktigere enn varmt ratt.

 

Rattet på plass.

 

Da dette var på plass, og virket, tenkte jeg å flashe styreenheten til automatkassa med Alpina-tunen som gir manuell modus med en gang man slår spaken over i manuell, uten at man må gire opp eller ned et trinn først. Men siden jeg var litt usikker på hvordan programvaren man bruker for å flashe virket, fikk jeg tak i en brukt hjerne for å prøve på, og ha den originale i reserve hvis jeg ville bytte tilbake. Nå har jeg av forskjellige grunner vært opptatt med mye annet de siste årene, så jeg har ikke satt meg inn i dette og fått prøvd enda. Men det er fortsatt på planen.

Kabelnettet som gir ryggekamerainngangen til tv-modulen har også en AV-inngang, så for moro skyld kjøpte jeg en HDMI til komponent-adapter. Men dette virket ikke, så jeg prøvde vel to eller tre forskjellige typer før jeg fant en som virket og gav bilde. Så med denne, kan man koble til enheter med HDMI-utgang til en HDMI kabel som jeg har trekt frem i bilen, og få lyd og bilde inn på navien. Hva er nytteverdien her, spør du kanskje. Litt begrenset, er svaret, men artig å få det til.

 

Musikkvideo fra en mobil vises på naviskjermen. Fargene ble litt utvasket på dette bildet, så bildekvaliteten på skjermen er bedre enn det ser ut som her.

 

 Hovedbildet for PXA-H100 DSP’n. Dette skulle vært med i en tidligere post, men det ble uteglemt.

 

Og i juni dro jeg så på BMWCCN treff på Rudskogen, hvor jeg fikk en pokal for 2. plass fineste bil 2000-tallet. Som sist så var ikke konkurransen direkte skarp, men artig å se at bilen i hvert fall blir lagt merke til.

 

 BMWCCN-treff Rudskogen 20. Juni 2020.

[viggo E34]

Arti når noen gjør ting utover det vanlige, å får til ting di aller fleste andre ikke har tenkt på  

[B. Sveigdalen]

Post 19

 

I 2020 skjedde det også andre store ting i livet mitt enn bare bil. Jeg hadde søkt på lokomotivførerskolen, og kom jeg faktisk inn der som en av 145, fra en søkermasse på nesten 1000 søkere. Oppstart oktober 2020. Jeg hadde ikke forventet det, så ja, hva gjør man da? En slik sjanse får man ikke igjen, så svaret ble å si opp en grei (men kjedelig) jobb og begynne på skolen. 535’n var betalt, så den beholdt jeg, men siden jeg flyttet til Oslo, ble det liten tid til å være hjemme og jobbe med den. Og det har vært et problem siden; nemlig at tiden jeg har til å skru bil har vært svært begrenset disse siste 4 årene.

Men en ting fikk jeg gjort den siste høsten, før jeg parkerte 535i’n begynte på skolen. Rett etter at jeg kjøpte 535’n sendte jeg den på verksted og fikk flushet automatkassa. Det var såkalt reversflushing, som gjorde at man ikke byttet filteret. Jeg tenkte ikke mer over dette før jeg fikk en feilsendt pakke på jobb som egentlig skulle til RATS. Jeg begynte da å snakke med en av gutta der som hadde en grønn E39 med S54 motor (Mener jeg å huske), og temaet reversflushing kom opp. Joda, vel og bra å ha fått ny olje på kassa, men han anbefalte å også bytte filteret. Jeg ville prøve dette selv, og fikk da tak i samme type olje som verkstedet hadde fylt på kassa, og kjøpte samtidig ny bunnpanne. Bilen ble så heist opp på bukk hos en kollega, og jeg tappet av olja, tok av bunnpanna og byttet filteret. Ny bunnpanne ble satt på, olje ble fyllt opp og kameraten min ble heist opp inni bilen med INPA oppe på pc’n. Han startet bilen, og jeg peilet olja da han sa fra at kassa hadde fått rett temperatur.

 

 

Ny bunnpanne, nesten litt malplassert blank mellom alt annet møkkete. Hadde jeg hatt ubegrenset tilgang på løftebukk skulle alt under der fått seg en skikkelig skrubbing og rens.

 

Samtidig benyttet jeg også sjansen til å montere PowerFlex foringer på stabilsatorstaget foran, da jeg syntes de gamle begynte å se myke og slitte ut. Og så var 2020-sesongen over.

 

 

Høsten 2020, sesongen er på hell.

Endret Oktober 12 av B. Sveigdalen

[Olaandref]

Nydelig farge på den E39en der 👌

Slik blir det av og til, men man må ta de mulighetene som dukker opp når de dukker opp. Det skjer ikke veldig mye her heller, men jeg setter pris på den tiden jeg har i garasjen 🙂

[B. Sveigdalen]

1 hour ago, Olaandref said:

Slik blir det av og til, men man må ta de mulighetene som dukker opp når de dukker opp. Det skjer ikke veldig mye her heller, men jeg setter pris på den tiden jeg har i garasjen 🙂

Det stemmer, tiden i garasjen med hobbybilen er å regne for kvalitetstid deluxe. Ikke noe stress, ikke noe som må være ferdig dagen etterpå. 

[Ingvaldsen]

6 timer siden, B. Sveigdalen skrev:

Jeg begynte da å snakke med en av gutta der som hadde en grønn E39 med S54 motor (Mener jeg å huske)

du snakket nok med @Netlandet 

 

[B. Sveigdalen]

8 hours ago, Ingvaldsen said:

du snakket nok med @Netlandet 

Det stemmer. Thomas ja. 

[B. Sveigdalen]

Post 20

 

Vinteren og våren 2021 gikk jeg da på skole, men det ble fortsatt brent litt penger på utstyr til 535’n. Tidligere hadde jeg fått tak i sidepanelene som sitter i fremkant av midtkonsollen trukket i skinn. Nå fikk jeg også tak i de nedre dekslene til b-stolpene i skinn, så jeg hadde da disse delene, pluss armlener og midtkonsoll i skinn. Det hadde vært artig å også hatt dashbordet i skinn, og slike dukker faktisk opp til salgs av og til. Så det er fullt mulig hvis man bare vil bruke nok penger.

Til jul kjøpte jeg julegave til meg selv, i form av Retrofitsource sine LED prosjektorer for tåkelysene. Disse er litt skarpere enn de litt svake originale lampene. Jeg byttet også panelene rundt tåkelylsene til noen med litt annen form på luftinntaket. Som vinterprosjekt kjøpte jeg så inn et brukt sett med frontlykter med oransje blinklys. Jeg studerte litt på bildene av den skifergrønne 520d’n som Gabz bygde for en del år siden, og bestemte meg for å prøve og se hvordan det ble. Ganske utrolig, når man husker hvordan man styret på for å bli kvitt nettopp oransje blinklys på bilene vi kjørte for 25-30 år siden. Men nå har dette snudd. Lyktene ble bygd om til bixenon i løpet av vinteren og montert utpå våren.

 

Lyktene har fått oppussede lykteglass og Morimoto Bi-xenon prosjektorer, og er på vei til å bli satt sammen igjen.

 

Oransje blinkere foran står riktignok ikke helt i stil med baklyktene og sideblinkene, da disse er svarttonede. Men hvitt sto heller ikke helt i stil, og oransje er en til dels bedre kontrast enn hvitt.

Før jeg tok bilen ut om våren, tok jeg av støtfangerene foran og bak, og sendte disse på lakkering. Fremfangeren hadde noen skraper under, og bakfangeren hadde en skrape på siden. Jeg kjøpte også nye lister og monterte på begge fangerene før jeg monterte dem.

 

 Nye hovedlykter, nye tåkelys og nylakkerte fangere med nye lister.

 

 535’n slik den så ut i 2021-sesongen, med min da fremtidige arbeidsplass i bakgrunnen. Over 6000 hestekrefter som drar deg opp i 200 km/t er en fin arbeidsplass.

 

Og 2021 sesongen ble vel den korteste noensinne. 535’n ble ferdig og tatt ut til KOED Pinik i begynnelsen av Juli, og ble satt på lagring igjen allerede i august. Jeg hadde satt mye på spill ved å begynne på lokførerskolen, og failure isn’t an option som det heter på godt norsk. Så studiene måtte bli hovedfokuset dette året.