Papertigers fargerike carport | F11 530xd LCI og i3S 120Ah

[papertiger]

Når vi kom hjem igjen fra ferie og hadde kjørt 3000km etter bremseskift, viser det nå 70000km igjen framme og bak i stedet for 60000km igjen framme og 70000km igjen bak som det stod rett etter byttet. Altså har vi fått 13000 ekstra km framme  Så tydelig at det er en annen slitasje ved mye motorveikjøring på kontinentet enn her hjemme på berget. 

Reisebrev kommer, men først et par smakebiter:

[papertiger]

Nå var det på høy tid å få plukket sammen et aldri så lite reisebrev fra sommerens andre utenlandsreise - denne gangen bilferie med egen bil (ok, det er i praksis kona sin, så Mini måtte stå hjemme denne gang - jeg skulle flere ganger på turen komme til å ønske at det var Cooper S’en jeg rattet). Bakgrunnen for turen var deltagelse i et bryllup i Praha. For å gjøre en ferie ut av det, valgte vi å lage en rundtur innom Tyskland og Østerrike på veien til Tsjekkia og Praha. Turen startet lørdag 11. august og ruten var som følger:

Tananger - Kristiansand - Hirtshals - Waldeck i Tyskland - München - Villach i Østerrike - Praha - Hamburg - Hirtshals - Kristiansand - Tananger.

I løpet av de to ukene før denne turen fikk bilen nye Vredestein-dekk samt olje- og filterskift og vehicle check hos Bavaria. Rattet og forsetene fikk en runde med Swissvax skinnpleiesettet. Det ble i tillegg kjøpt inn dekkreparasjonskit på Biltema og en ganske så kjekk 12V-kompressor på Jula dersom uhellet skulle være ute. Dette, sammen med startkabler, originaljekken til Minien 1 liter olje og 4 liter spylervæske, ble behørig brukt til å fylle opp lagringsplassen under bagasjerommet. I tillegg ble Michelin kartbok kjøpt inn (fast rutine), kartene i bilen ble oppdatert til 2018-2 versjon, og bmw-routes.com ble brukt til å planlegge en cirka kjørerute for hver dag. Disse rutene ble sendt til ConnectedDrive og lastet ned og lagret i navigasjonsmenyen i iDrive.

Vi begynte mykt, så første etappe gikk hjemmefra til Kristiansand på lørdagen, der vi overnattet hos en kompis til søndag morgen. Første fylling i retning dårligere vær ble foretatt på Ålgård på vei sørover, og bilen klarte seg med et snittforbruk på snille 0,51 l/mil på denne etappen.

Uoriginale ladekabler i uoriginal 12V USB plugg får vel Magneten til å vri seg  

 

Fjordcat gikk klokken 06:45 på søndag morgen så vi måtte være der 05:45. Som sagt så gjort. En perfekt morgen for litt Polarbrød og bacon-ost på tube til frokost!

Har sett litt diverse bilder her inne om hvordan folk har måttet parkere bilene sine inne på ferja, så var spent på dette. Kan ikke si annen enn at jeg var kjempefornøyd med plasseringen vi fikk:

Vel framme i Hirtshals var det på tide å la bilen strekke på beina på motorveien. Av en eller annen grunn ville GPSen ha meg av E45 ca. 1 million ganger for å ta sideveier nedover når vi nærmet oss Århus, men jeg var trass og fulgte bare motorveien. Det viste seg å fungere bra. Min bedre halvdel fikk i seg et par reisesyketabletter på ferja for sikkerhetsskyld. De kicka inn når vi kjørte i land, så hun gikk glipp av Danmark. Hele Danmark. Våkna rett rundt grensa i Flensburg. Her ble det stopp for å bunkre opp djevelens drivstoff.

Men vi trengte også drivstoff. Det fant vi i et område noen km vest for A7 sør for Flensburg; Globetrotter Lodge. Litt kjekkere enn veimat

Deretter var det strake veien sørvestover. Noe kø var det på grunn av en ulykke og litt veiarbeid, men mye mindre enn jeg hadde sett for meg. Dette var min første opplevelse med Autobahn siden Hvite Busser-turen i 10. klasse for 14 år siden, så var fascinerende med en kjørekultur der de fleste var svært flinke til å lage sluse i midten av veien til utrykningskjøretøy ved kødannelse. Bilens kamera i frontruta viste seg å ha skremmende lang rekkevidde – den kunne tydeligvis se objekter i veien på flere kilometers avstand!

Etter 10 timer på tur fra Hirtshals og snaue 90 mil kom vi fram til Schloss Waldeck ved Edersee. Et flott hotell med veldig fine rom, men hverken mat eller service var det vi vil karakterisere som femstjerners selv om prisen var det. Uansett et fint område og nydelig natur!

Etter en god natts søvn satte vi kursen mot München på fine tyske landeveier med 70 og 100-grenser. Jeg er co-pilot for dagen, og hadde full hyre med å kryssjekke GPS-kartene og Michelin-kartene med virkeligheten.

Etter ca. en time kom vi til Bad Hersfeld der jeg hadde bestilt time hos den lokale BMW-MINI forhandleren for bytte av bremseskiver og klosser framme. Fikk beskjed om at både skiver og klosser foran var helt utslitte. I tillegg ble klossene bak også byttet. Så lærte jeg atter en gang at den generelle oppfattelsen av den tyske mentaliteten som effektiv og punktlig er en sannhet med kraftige modifikasjoner. Det tok nærmere 4 timer fra vi kom inn - punktlige til timen - til bilen var ferdig. Og det skulle ta 2,5t. Men jeg har erfart det samme flere ganger i jobbsammenheng så ble ikke overrasket. Men det skal de ha – bremsene ble behørig innkjørt av kundebehandler som kjørte bilen i drøye 10 minutter før tilbakelevering og før vi la oss ut på Autobahn i 160km/t.

Neste etappe på drøye 3,5t gikk i ett til München, på en blanding av landeveier og Autobahn. Kødannelser kombinert med dynamisk guidance og RTTI sørget for noen kjekke omveier.

Vel framme på et kjempekoselig, nytt, lite, familiedrevet hotell i sentrum - Hotel im Hof (anbefales på det sterkeste!) - ble Firer trygt parkert inni bakgården, oppå parkeringskjelleren deres. Ja, de har en bilheis, asian style! Utsikten fra rommet var upåklagelig, jeg kunne sitte oppe å følge med på bilen hele natta:

Dagen etter var det selvfølgelig tur til BMW Welt og Museum. Kunne nok brukt mye tid på Welt, men det var museet som definitivt fanget min oppmerksomhet. Det fleste nye BMWer og Minier kan en jo se hos forhandlere, men museet byr på hele historien fra start til nåtid til framtid, generasjoner med modeller i perfekt stand, konseptbiler og ikke minst teknologiutviklingen som har funnet sted i hele perioden. Å se rørrammeverket på en 328 stå side om side med karbonfibermonocoquen til i3, og se en bacheloroppgave i transformerbare karosseripaneler utstilt, det er Den Hellige Gral for meg.

Parkert under Welt:

Men noe kjekt var det da å se på Welt, bl.a. Mini Electric concept. Råstilig bil som er på vil-ha-listen, men som tradisjonen tro nok blir noe dempet i produksjonsutgave. Z4 concept, som dessverre ikke ble så gjennomført i produksjonsutgave som i konseptutgave gjorde seg heller ikke bort.

Etter et par timer her satte vi oss i bilen og pekte ut kursen mot Villach. Det ble stopp på grensa for å fylle diesel og kjøpe motorveioblat for Østerrike.

Turen sørover gikk via Zell am See, og deretter inn på vei 107 Grossglockner Hockalpenstrasse, en utrolig kjekk vei å kjøre, spesielt da vi klarte å komme oss raskt gjennom bommen på vei inn til alpeveien og dermed foran alle bobilene som lå foran oss på vei inn. Det kostet intet mindre enn 36 euro å kjøre denne strekningen, men absolutt verdt opplevelsen.

Dessverre var det regn og tåke denne dagen, så vi brydde oss ikke med å stoppe på toppen for å se på en utsikt som ikke var der. Vi stoppet heller på vei oppover.

Nedover bar det gjennom østerrikske landsbyer, vakker natur og knutepunktet Lienz. Anbefaler absolutt denne ruta om en ønsker litt naturopplevelser på etappene sørover i stedet for å ta motorveien som er temmelig kjedelig.

Ankom kurbyen Villach helt på grensa til Italia der vi hadde booket oss inn på et spahotell med varme kilder. Warmbaderhof Villach. Tipper vi dro ned snittalderen ganske kraftig, da det var mange rullatorer, krykker og knekte lårhalser som skulle bli leget av de varme kildene der. Historien til stedet og bygget er uansett veldig interessant for de som er interessert i slikt.

Le Gran Coupé i fasjonable omgivelser:

Parkert Firer:

Parkert Firer på ny plass mellom finere biler. Hjalp på nervøsiteten.

Dagen etter hadde bilen så mye sevjeprikker og blader på seg at OCD’en min fikk litt for mye å forholde seg til. Så det ble googlet iherdig på tysk etter nærmeste selvvask for avspyling. Der møtte jeg en hyggelig lokal BMW-entusiast. Strøken F30 318d som hadde rullet intet mindre enn 270000km, fortsatt på original turbo og manuell girkasse. Tydelig at slitasjen med mye motorveikjøring her er mindre enn hjemme. Han sponset meg attpåtil med en ekstra euro da jeg gikk tom for småpenger til avspyling.

Etter et par dager med avslapning, treningstur og litt lunkne kilder var tiden inne for neste sted på ruta; Praha. Men først tok vi turen innom Villach sentrum for å fylle opp den tomme kjøleboksen med det vi liker best; italienske skinker, burrata-mozarella og oster fra en liten salumeria og kafé drevet av helt ekte italienere. I god italiensk ånd tok de kun kontanter.

Ved oppstart igjen valgte navien å gjøre seg vrien – veiledning fungerte plutselig ikke, ingen ruter ville kalkuleres eller vises. Etter massiv googling (ikke på tysk), telefonsamtaler med en hyggelig kundebehandler hos BMW Norge som hardnakket påstod at systemet hennes fortsatt viste at jeg hadde 2015-2 kart og dermed måtte oppdatere, fikk vi hjelp på Facebook. Bilen måtte stoppes, låses og få være i fred 15-30min til humøret letta litt. Det testet vi ved lunsjstopp i Flachau senere på dagen og fungerte bra. Heldigvis! I mellomtiden kjørte vi den fantastiske Nockalmstrasse som viste seg å være – etter min mening – flere hakk kjekkere enn veien ved Grossglockner. Skog, grønt gress og noen nydelige svingkombinasjoner:

Navigasjonen oppe og går igjen etter lunsjstopp i Flachau og påfyll både for oss og bil. I området her så vi også den eneste norske bilen på flere dager – attpåtil med RL-Stavanger-skilter.

Resten av turen gjennom Østerrike var en ren og skjær motorveiaffære, men det er greit å kunne forflytte seg raskt av og til, selv om 130-grensen føltes litt meningsløs etter å ha kjørt gjennom Tyskland i stort sett fri fart. Resten av etappen til Praha gikk nesten i ett, og vi var mer opptatt av å få med oss naturen, landskapet og landsbyene rundt enn å ta bilder, så neste stopp i reisebrevet er ved ankomst Praha. Ok da, to bilder ble tatt på veien:

Når vi ankom grensen mellom Østerrike og Tsjekkia ble vi møtt med et tydelig veistandardskifte fra firefelts motorvei til tofelts landevei helt fra grensa til en time sør for Praha, samt kasinoer. Mange kasinoer. Og skilter med dødningehoder og advarsler om landeveisrøveri.

Etter ca. 8 timer på tur - parkert på parkeringsplassen utenfor parlamentet i midt i Malá Strana i Praha, der hotellet vårt var nærmeste nabo.

Ingen videoovervåkning, men beskrevet som en av de sikrere plassene å parkere bilen sin i byen grunnet parlamentet. Første gang kjørte vi rett forbi og oppdaget ikke parkeringsplassen før det var for sent, så vi måtte ta en runde til i sentrum før vi traff på innkjørselen. Det gikk overraskende greit å kjøre i Praha, måtte bare være litt «på» og litt aggressiv. Godt jeg hadde en co-pilot som tok rollen sin alvorlig .

Praha er nok en by mange her har vært i, så skal ikke bombardere dere med bilder derfra, men noen er det plass til. På bryllupsdagen tok jeg meg en oppdagelsesløpetur for å se litt mer – det er umulig å ikke legge merke til hvor mye historie som ligger i disse bygningene, og samtidig tenke over hvor gamle de faktisk er.

Drømmesykkel:

Bl.a. strakk bygningen som huset hotellet vi bodde på, Hotel Three Storks, seg helt tilbake til 1300-tallet da det var et bryggeri grunnlagt av augustinske munker. Kjelleren er bevart i samme stil. Dagens bygningsstruktur strekker seg tilbake til 1600-tallet, mens fasaden stammer fra slutten av 1700-tallet.

Gran Coupé med hotellet i bakgrunnen:

Fruen i huset klarte også å få kjøpt seg en puff som egentlig ikke var til salgs, da den var en del av interiøret til en designbutikk vi var innom. Imponerende. Den endte opp som blindpassasjer i baksetet. Resten av baksetebagasjen var for øvrig behørig sikret med sikkerhetssele hele reisen, jeg var lite lysten på 180 km/t på Autobahn med en usikret koffert i baksetet.

Etter fire netter i byen med et fantastisk bryllup, rå bryllupsfest og masse god mat og mye fint å se var dagen kommet for å sette kursen mot Hamburg – denne gangen kun motorvei for raskest mulig forflytning. Det ble en liten de-tour da navigasjonen ledet oss av motorveien og inn på en sidevei rett før vi nådde kilometervis med stillestående kø forårsaket av en kollisjon. Det viser seg at dynamisk kjørerute og RTTI fungerer bra, for når vi kom inn på motorveien igjen var det ikke en bil å se i vår kjøreretning så teknologien gjorde absolutt jobben sin.

Lunsj hadde vi på en gresk restaurant i en tysk spøkelsesby med nedlagte fabrikker. Husker ikke navnet på byen, og tok heller ingen bilder 😛 

Så kjørte vi forbi den andre norske bilen på vår ferd - denne gang en G31 520xd.

Framme i Hamburg sentrum og godt parkert ved siden av en bil av nesten samme kaliber som Fireren – en 991 i en aldeles rålekker gulfarge. Hotellet Sir Nikolai kan for øvrig anbefales på det varmeste – stilig interiør og rom, veldig bra frokost.

Dagen etter var det duket for siste etappe – Hamburg – Tananger. Det skulle å vise seg å bli en drøye 14 timers tur inkludert overfart fra Hirtshals til Kristiansand. Siste fylling før grensa:

Vi tok oss også tid til en stopp på tollkontoret i Hirtshals for å få tilbake den tyske momsen på bremsedelene brukt på service i Tyskland. Fakturen fra forhandler ble stemplet av det danske tollvesenet og sendt tilbake til forhandler i originalformat når vi kom hjem for tilbakebetaling.

Overfarten gikk smertefritt, vi fikk om mulig en enda bedre plass på ferja enn på vei ned.

Hjemme ved midnatt til 22. august, og kjørecomputeren ble foreviget:

Kort oppsummert frister dette til gjentagelse, men da med mer tid på plassene vi besøker. Var MYE kjøring hver dag, men gikk fint da det bare var oss to. I tillegg fikk vi sett og opplevd mye på kjøreetappene som en på en «vanlig» ferie ikke får opplevd. Og sist men ikke minst; bilen leverte varene både som svingsluker og autobahnlokomotiv!

Oppdatert med kartutsnitt over ca. rute:

Endret Oktober 8, 2018 av papertiger

[Marius2002]

Herlig lesing  Så ut som en flott tur!

[Walkabout]

Artig lesning dette, virket som en hyggelig tur  

[///M-ini95]

Kult reisebrev! Kjenner jeg blir misunnelig når jeg ser bilder fra BMW Welt, er veldig keen på å reise ned dit. 

Ellers tommel opp for å være forberedt for det meste som kan skje på en biltur

 

[magneten]

Stoppet å lese etter den uoriginale laderen med uoriginale ledninger.

Fy faen så jævlig!

[andreaskarm]

Det såg ut som en innholdsrik og kjekk tur.

 

[papertiger]

Takk! Var en veldig bra tur BMW Welt er absolutt verdt et besøk - kunne tenkt meg å brukt mer tid på museet der en gang, og kanskje leid en heftig M. Og heldigvis fikk jeg ikke bruk for noe av det jeg hadde tatt med om uhellet skulle være ute  

Oppdatert reisebrevet med kartutsnitt over ca. rute vi holdt.

@andreaskarm  det var deg jeg hilste på når du gikk ombord på ferja i går? 😛 

[sveigis]

Flott reisebrev dette og med flotte opplevelser.:).

Praha er flott plass å være i.

Noe som jeg synes ser så gøy ut,er det å kjøre litt sånn utenbys i Tyskland og studere ting,bygninger og natur .:)

[papertiger]

10 minutter siden, sveigis skrev:

Flott reisebrev dette og med flotte opplevelser.:).

Praha er flott plass å være i.

Noe som jeg synes ser så gøy ut,er det å kjøre litt sånn utenbys i Tyskland og studere ting,bygninger og natur .:)

Det var noe av det kjekkeste - kjøre på landsbygda i Tyskland og Østerrike. Mye 70 og 100 soner i Tyskland, fine landeveier i fin natur og fine landsbyer. Kan absolutt anbefales om du får muligheten til det!

[Makky123]

Artig lesing og så ut som en knall tur.

Fikk du tilbake tysk mva på servicen?

Visste ikke at det var tax free på service?

[papertiger]

17 minutter siden, Makky123 skrev:

Artig lesing og så ut som en knall tur.

Fikk du tilbake tysk mva på servicen?

Visste ikke at det var tax free på service?

Takk - det var en veldig kjekk tur. Har leid biler på de siste feriene vi har vært på, men det var noe annet å kjøre egen bil

Ja fikk tilbake tysk moms på deler - ikke arbeidstimer. Det blir det samme som om du kjøper varer på nettet fra Tyskland, så trekkes den tyske momsen fra. Det var ikke første gang de hadde fått den forespørselen på tollkontoret i Hirtshals for å si det sånn. Men hos forhandleren jeg var hos måtte jeg betale den tyske momsen på servicen, og deretter få den tilbakebetalt fra de når jeg sendte de tilbake kvitteringen stemplet av tollen, som et bevis på at jeg hadde tatt bilen ut av EU. Hadde jeg tatt det hos en BMW Niederlassung-forhandler hadde de kunnet trekke fra momsen der og da.

[ogee1]

På 17.8.2018 den 0.18, papertiger skrev:

Den bruker nok kjørestil og kjørelengde, men Bavaria sa også at slitasjevarsleren har flere steg i seg som tar borti skiva. F.eks på Minien så var klossene langt fra utslitt, og CBS viste 11000km igjen, så plutselig en dag kom varsellyset for bytte av bremser opp. Da viste det seg at skivene var helt utslitt, og slitasjevarsleren hadde slått ut på dette.

Det finnes to typer slitasjevarslere. Begge to har null motstand når de er nye, og brudd (uendelig motstand) når klossen er nesten nedslitt. Den ene typen har i tillegg et mellomstadium der den har 470 Ohm i motstand som systemet kan bruke til å forbedre estimatet på hvor mye klossene er slitt.

Endret Oktober 9, 2018 av ogee1

[Amistad]

veldig bra leserbrev Tipper mange fikk lyst til å ta turen

[andreaskarm]

På 8.10.2018 den 17.22, papertiger skrev:

Takk! Var en veldig bra tur BMW Welt er absolutt verdt et besøk - kunne tenkt meg å brukt mer tid på museet der en gang, og kanskje leid en heftig M. Og heldigvis fikk jeg ikke bruk for noe av det jeg hadde tatt med om uhellet skulle være ute  

Oppdatert reisebrevet med kartutsnitt over ca. rute vi holdt.

@andreaskarm  det var deg jeg hilste på når du gikk ombord på ferja i går? 😛 

Stemmer det