Off Topic-tråden, versjon 4(?)

[Saltkjelen]

18 minutter siden, Fredrik skrev:

@Saltkjelen Jeg tenkte nok at avsnittet med den ganske ekstreme hyttebyggingen i Norge i dag kom til å provosere, men saken er at miljøkonsekvensene noen steder er temmelig dramatiske. Utfordringen er hva slags skala dette har i enkelte kommuner. Vi snakker om 15000 hytter eller mer i noen kommuner og 6-7000 nye hytter er ikke uvanlig i andre kommuner. Omfanget er enormt og det er derfor ingen tvil om at kommunene har store økonomiske insentiver for å legge ut såpass store områder til hyttebygging (les: store kommunale skatteinntekter er forventningen). 

Mitt poeng er derfor at dette er unormalt i forhold til hvor mange som naturlig bør interessere seg for hytteliv. Det er alltid litt forskjellige interesser vedr. hvordan man bruker sin fritid. Noen er bare hjemme i hagen, mens andre foretrekker storbyliv, noen går turer i skogen der de bor (f.eks Nordmarka i Oslo), noen foretrekker å reise utenlands og noen foretrekker båtlivet. Slik var det også i Norge, men nå handler nesten alt om å ha en hytte. Dette er nytt og minner mistenkelig om fjorårets fenomen da "alle" plutselig skulle ha en bobil og dermed trekke inn på overfylte campingplasser for dette var hva de så andre gjorde på sosiale medier.

Folk flokkes og gjør i den grad de samme tingene. Dette har blitt en utfordring enten man vil på toppturer på fjellet (og dermed gå i kø), ta inn på en av turistforeningens hytter (der man må bestille plass uker i forveien for å få en sengeplass) eller f.eks ta inn på en overfylt campingplass med den nyervervete bobilen. Det samme fenomenet gjør seg åpenbart gjeldende når det handler om å ha en hytte, men det aller viktigste er når dette blir ytterligere trigget av at man kan tjene store penger på å kjøpe en hytte.

Jeg har ellers selvfølgelig stor respekt for at folk vil ha en hytte. Den gir utvilsomt mange gleder for de som vet å verdsette kvalitetene, men jeg tenker at fordelingen mellom de som er i denne kategorien og andre som primært kun kjøper en hytte for å tjene penger i dag er unormal. Hytteliv er etter min mening hypet på den samme måten som bobil er det.     

Provokasjon er viktig, og vi alle kan ikke mene noe om det samme.

Selv er jeg fortsatt helt uenig med deg og ser det hele fra et helt annet perspektiv, men jeg er muligens litt farget av yrket mitt og det faktum at jeg nå skal selge et nyprosjektert hyttefelt. At kommunene har incentiver til å få hyttefolket til sin kommune er det liten tvil om, men dette er med på å bidra til god kommuneøkonomi, gode velferdsordninger, butikkgrunnlag for nærbutikkene med mer. Uten denne turismen hadde flere av hyttekommunene hatt en langt dårligere situasjon - kanskje spesielt for eldre som fortsatt blir boende i boligene sine og får en langt hyggeligere pensjonstilværelse enn man blir her i og rundt Oslo hvor man stues vekk på et hjem.

Årsaken til at man muligens ser en oppblomstring av hyttelivet er at Covid-19 pandemien har gitt folk litt å tenke på. For flere har det gått opp at det faktisk går an å feriere i eget hjemland. En del av oss bor også i knøttsmå leiligheter uten hage, og for de vil hyttelivet kunne gi den avlastningen som hyttelivet faktisk gir. En må heller ikke glemme at flere av de som foretrekker hytteliv, også er de som både har båt om sommeren og som reiser på diverse ferier. Vi er ikke et folkeslag med enten eller. 

Det faktum at hytte (og annen fast eiendom generelt) er en god investering gjør det enklere for folk å anskaffe seg hytte. Mange som arver hytte eller sparer til det, kan forsvare merutgiften denne hytten utgjør når man ser at regnestykket i den andre enden slettes ikke er så verst. Det samme kan ikke sies om båtliv, der en kjøper båt for 2,5 millioner, selger etter fem år for 1,5 millioner og på toppen av det har brukt 800 000,- i service, opplag og diesel.

16 minutter siden, Fredrik 90 skrev:

Jeg ser NAF har i løpet av dagen gått ut og presisert at deres forslag ikke går på å senke farten på allerede eksisterende 110 og 100 soner, men legge til grunn for maks 90 soner i fremtidige veiutbygginger. Slik det ble lagt frem på morran i dag når jeg leste om saken så ble det fremstilt som at alle veier skulle ha maks 90 sone. Med ett svært bilde av vår nybyggede og sårt etterlengtede motorvei her i sør med underteksten "Her kan det bli 90 sone". Men nå har de altså moderert seg litt og da stiller ting seg litt annerledes, men det er enda helt forjævlig at vi skal begynne å bygge dårligere veier. 90 sone på to felts vei er helt greit det, og jeg ønsker gjerne en nasjonalt fartsgrense på 90. Men motorveiene må ha minimum 110 sone, Europas rikeste land kan ikke ha de dårligste veiene.

Vi er enige. På en annen side mener jeg trefelts motorvei har sin hensikt der man til vanlig ellers kun ville bygd tofelts motorvei. Vi har hytte i Sverige, og flere steder der er det trefelts motorvei hvor filene veksler om hverandre hele tiden. Her har jeg aldri opplevd kø eller sinkekjøring (bortsett fra noen epa-traktorer i ny og ne), men på en annen side har kanskje svenskene litt bedre kjørekultur enn oss.

[Fredrik 90]

@Saltkjelen

Ja absolutt, vi er enige 😀 Tre feltsveiene de har i Sverige gir vesentlig mer mening ettersom de er bygget på en litt annen måte enn i Norge. Her til lands er det tre feltsveier der trafikk mengden tilsier firefelt, det er også alt for langt mellom forbikjøringsmulighetene. I Sverige er for det første fartsgrensen ofte 100 km/t på tre feltsveier, det hjelper på slik at farten ofte går i 105-110 km/t hele veien. Videre som du er inne på så veksler forbikjørings mulighetene veldig fint begge veier. Dette gjør at man kjører mye penere, man trenger ikke å kjøre på så veldig da den traileren du ikke rekker får du snart en ny sjanse på å kjøre forbi. Vi har som vanlig mye å lære av svenskene 😅

[Mortenej]

3 minutes ago, Saltkjelen said:

Vi er enige. På en annen side mener jeg trefelts motorvei har sin hensikt der man til vanlig ellers kun ville bygd tofelts motorvei. Vi har hytte i Sverige, og flere steder der er det trefelts motorvei hvor filene veksler om hverandre hele tiden. Her har jeg aldri opplevd kø eller sinkekjøring (bortsett fra noen epa-traktorer i ny og ne), men på en annen side har kanskje svenskene litt bedre kjørekultur enn oss.

Har kjørt en god del i Sverige, spesielt E18 langs Vãnern. her er det også lange strekk hvor det er 3 felt og det veksler hvem som har 2. Svenskene sin kjørekultur skiller seg tydelig fra oss nordmenn. Om noen "leder" køa, så holder de fortsatt samme hastighet når en kommer til 2 felt, og de som ligger bak kan da komme seg greit forbi. I Norge derimot er erfaringen at de som leder køa gir gass når de kommer til 2 felt og forbikjøringen er mulig.

Enig at 3 felt med vekselvis forbikjøring er bedre enn vanlig 2 felts, men 4 felts er mye mer å foretrekke. Redd at det vil bli 3 felt fremfor 4 felt og ikke fremfor 2 felt. Og da er vi ikke kommet noe særlig lengre.

Kjører en del turer mellom Ålesund og Horten / Lillesand iløpet av et år og ser tydelig hvor trafikken flyter best. Utrolig takknemelig for at det er komt skikkelig vei fra Brummundal og nedover E18 mot sørlandet.

Snakker om norsk Kjørekultur så er det fortsatt noen som tror at venstre fila er primær fila, og ligger der selv om det er ledig i høyre. Så har nok en del å gå på når det gjelder kjørekultur i dette landet.

[Fredrik]

59 minutter siden, Fredrik 90 skrev:

Nå er vel Danmark ett av de landene i Europa som har best utbygget infrastruktur, mens Norge kanskje er det landet med dårligst infrastruktur. Så jeg føler ikke vi er helt der ennå at naturinngrepene er en utfordring her til lands. Jeg kan forstå at dette er en utfordring i Danmark, men dette kan nok ikke automatisk overføres til Norge. Likevel så krangles det om hvilken veitrasé, alle vil ha vei men ingen vil ha veien. Og mens Nye veier/Statens Vegvesen kjekler om viltoverganger, murtuer og beverhi så kolliderer og dauer folk på veiene. Dette provoserer meg så grenseløst når menneskeliv og sikkerhet settes i andre rekke. Vi har en strekke mellom Tvedestand og Risør, 80 sone og uten midtdeler. Her dundrer tungtrafikken og jeg skal være så ærlig at jeg synes det er litt ubehagelig å kjøre denne strekka med familien om bord. Trailer mot personbil i 80 km/t får stygt utfall uansett hvor sikker personbil man kjører. Jeg betaler gjerne bompenger for å kunne kjøre på en trygg og sikker firefelts motorvei.

Danmark er også et av de minste landene i Europa (arealmessig og i forhold til antall mennesker pr. kvadratkilometer). Ergo så har man ikke så veldig mye land å ta fra i utgangspunktet når man bygger nytt i Danmark.

Norge er et ca. 10 ganger større land arealmessig og med nogenlunde like mange mennesker som i Danmark, men det arealet man faktisk bor på i Norge er omtrent like stort som Danmark. Derfor er f.eks Oslofjordsområdet og spesielt de indre delene relativt tett befolket. 

Selvfølgelig vil ingen ha en motorvei som nabo, men dette er uunngåelig hvis man bygger ytterligere ut med motorveier. Noen inkl. naturen må utvilsomt lide for at andre skal ha det komfortabelt.

[Fredrik]

41 minutter siden, Marius2002 skrev:

Hytter idag bygges ofte som leilighetskomplekser i populære områder. Så en "hytte" på Hafjell kan likegjerne være en treroms i tredje etasje. Pluss og minus. Man får dyttet inn mange på lite areal, istedet for å bygge 20 frittstående hytter. Om det ikke gir hyttefølelse, så får en kommet seg bort. Det er ikke noe for meg, men for mange  

Sant, men dette er også en vei å gå hvis man vil skåne naturen og stadig beholde konseptet med at mange kan dra til fjells i helgene. I land som Tyskland, Frankrike, Italia og Sveits er leiligheter ganske vanlig helt enkelt fordi store landarealer er på private hender samtidig som landene har relativt mange innbyggere pr. kvadratkilometer. Selv i USA er det ikke vanlig å ha en egen hytte, men det er det derimot i land som Canada og faktisk Russland.

[Fredrik]

47 minutter siden, Saltkjelen skrev:

Årsaken til at man muligens ser en oppblomstring av hyttelivet er at Covid-19 pandemien har gitt folk litt å tenke på. For flere har det gått opp at det faktisk går an å feriere i eget hjemland. En del av oss bor også i knøttsmå leiligheter uten hage, og for de vil hyttelivet kunne gi den avlastningen som hyttelivet faktisk gir. En må heller ikke glemme at flere av de som foretrekker hytteliv, også er de som både har båt om sommeren og som reiser på diverse ferier. Vi er ikke et folkeslag med enten eller. 

Det faktum at hytte (og annen fast eiendom generelt) er en god investering gjør det enklere for folk å anskaffe seg hytte. Mange som arver hytte eller sparer til det, kan forsvare merutgiften denne hytten utgjør når man ser at regnestykket i den andre enden slettes ikke er så verst. Det samme kan ikke sies om båtliv, der en kjøper båt for 2,5 millioner, selger etter fem år for 1,5 millioner og på toppen av det har brukt 800 000,- i service, opplag og diesel.

Enig og det er mye fornuftig i det du påpeker. Jeg tenker imidlertid at det store fokuset på investering i hytte begynte flere år før coronepidemien kom. Jeg mener at det startet på alvor allerede rundt 2004/05. Jeg kan huske at jeg i 2001 snakket med en lokal megler på Lillehammer om fremtidsperspektivene for hytter i Gudbrandsdalen (vi hadde selv hytte i Ringebu kommune) og han var ikke i tvil. Markedet for hytter ville ta av og med god hjelp fra kommunene. Ergo så var dette planlagt og spørsmålet var egentlig bare hvor mye dette ville ta av. 

Båtliv og hytteliv kan selvfølgelig ikke sammenlignes rent økonomisk og dette er noe av problemet synes jeg. Omtrent intet kan sammenlignes med fast eiendom i disse dager og med en temmelig kjøpekraftig befolkning ser vi resultatet med bl.a ekstreme huspriser i storbyene samt et temmelig ekspansivt sekundærmarked i form av en bolig nummer to i fjellheimen.

[Marius2002]

1 time siden, Fredrik skrev:

Sant, men dette er også en vei å gå hvis man vil skåne naturen og stadig beholde konseptet med at mange kan dra til fjells i helgene. I land som Tyskland, Frankrike, Italia og Sveits er leiligheter ganske vanlig helt enkelt fordi store landarealer er på private hender samtidig som landene har relativt mange innbyggere pr. kvadratkilometer. Selv i USA er det ikke vanlig å ha en egen hytte, men det er det derimot i land som Canada og faktisk Russland.

Helt klart, men som med alt annet er det kompromiss. Personlig trenger jeg ikke stor boltreplass, men en "leilighetshytte" er ikke noe for meg pr. nå  Det er selvfølgelig ikke dermed sagt at det er dumt, det er ypperlig for mange. Jeg ser for meg typiske høyfjellsbebyggelse hvor det er ski-in og ski-out, og sykkelløype om sommeren. Men det finnes sikkert rorbuer ved havet i samme sjanger. Det dummeste jeg ser er slike timeshare-greier og hytter i populære strøk som selges med betingelser: "må være utleid minimum 3 måneder", "reservert for utleie påske, høstferie og vinterferie" osv.. Sikkert ok for noen, men friheten er fraværende. Mulig det er jeg som er dum, men ja  

[fupsaker]

For de som vil høre litt på hva danske motorjournalister sier om F31 Alpina B3S, deilig:

 

 

[Daniel.]

Noen som er litt mer oppegående på dette med skatt enn meg som kan forklare hva dette med "Beregnet formuesverdi" er i sammenheng med bil? 😅

Altså hva summen betyr/hva den er basert på.

Endret Mars 23, 2022 av Daniel.

[Clarity]

3 minutter siden, Daniel. skrev:

Noen som er litt mer oppegående på dette med skatt enn meg som kan forklare hva dette med "Beregnet formuesverdi" er i sammenheng med bil? 😅

Altså hva summen betyr/hva den er basert på.

Listepris - beregnet verditap, thats it. Som oftest vil det ikke stemme helt med FINN.no, men det skal ikke være kjeeempelangt unna hverken under eller over. Litt som en bolig, der det er 25% slingringsmonn 

Endret Mars 23, 2022 av Clarity

[Daniel.]

2 minutter siden, Clarity skrev:

Listepris - beregnet verditap, thats it. Som oftest vil det ikke stemme helt med FINN.no, men det skal ikke være kjeeempelangt unna hverken under eller over. Litt som en bolig, der det er 25% slingringsmonn 

Okei 🤔 Hvis den beregnede formuesverdien skal ca. tilsvare hva bilen går for p.d.d så har de bommet med over 200k. 😅

[Clarity]

Akkurat nå, Daniel. skrev:

Okei 🤔 Hvis den beregnede formuesverdien skal ca. tilsvare hva bilen går for p.d.d så har de bommet med over 200k. 😅

Da må du rette opp i det. Man selv er pliktig for å faktisk føre riktige opplysninger, utrolig nok 

[Lars89]

Det er et sterkt misvisende tall som ikke har mye rot i virkeligheten, spesielt på eldre biler.

Forklaring her: https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/bolig-og-eiendeler/bil-bat-og-andre-kjoretoy/bil/slik-verdsettes-bil/

Jeg tolker dette som at man kun skal endre til markedsverdi hvis bilen er 30 år eller eldre.

Endret Mars 23, 2022 av Lars89

[Daniel.]

4 minutter siden, Lars89 skrev:

Det er et sterkt misvisende tall som ikke har mye rot i virkeligheten, spesielt på eldre biler.

Forklaring her: https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/bolig-og-eiendeler/bil-bat-og-andre-kjoretoy/bil/slik-verdsettes-bil/

Ja, syns det var voldsomt til skivebom 😅

Litt rart at de kun forklarer dette for biler som har lavere verdi enn det som er oppført da.

Sitat

Markedsverdi

Er den reelle verdien av bilen din lavere enn formuesverdien, kan du legge inn bilens markedsverdi hvis bilen av ulike årsaker har gått ned i verdi.

Endret Mars 23, 2022 av Daniel.

[E.C.]

19 minutes ago, Daniel. said:

Ja, syns det var voldsomt til skivebom 😅

Litt rart at de kun forklarer dette for biler som har lavere verdi enn det som er oppført da.

Det er ikke noe særlig bedre måte å gjøre dette på og det har sannsynligvis aldri inntruffet at biler som er estimert til enten 1000kr eller 15% av listepris som ny hadde utløst noe formueskatt om de hadde blitt rapportert inn med markedspris. Det er klart en grov forenkling at biler mellom 9-17 år er alle sammen verdt max 15% av listepris som ny, men heller en forenkling i denne retningen enn andre veien. Jeg har sjekket begge mine biler som er fra 2006 og 15% av ny-pris er lavere enn hva de har kostet meg, men samtidig ikke så langt unna snittet for disse modellene. Nærmere 2013 så blir nok skivebommen høyere.

Forsikringsselskap kan helt sikkert finne på å foreslå erstatning etter denne modellen om det svinger i deres favør.